Dømmesyke

Dømmesyke er et av hovedordene denne søndagen.

Vi har hørt fra Det Gamle Testamentet om Kain og Abel.

Kain tok livet av Abel på grunn av misunnelse og han får sin straff av Gud. Straffen er at han skal være hjemløs og fredløs. Når så Kain ber for sitt liv, slår Gud fast at den som slår i hjel Kain skal det hevnes sju ganger og han setter et merke på ham slik at ingen skal drepe ham.

Gud straffer Kain, samtidig som han ikke snur ham ryggen. Guds kjærlighet overfor Kain står fast.

Fra Paulus’ brev til romerne har vi hørt hvordan vi alle en dag skal fram for Guds domstol. Den dagen skal vi møte Jesus som den rettferdige og barmhjertige dommer. Samtidige blir vi klar over at vi selv er helt annerledes enn Jesus.

Evangelieteksten er hentet fra Bregprekenen. Jesu store tale til folket, der han kommer med mange beske piller til oss.

         

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.

    Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.(Matt. 7,1-5) 

Tekstene viser oss at vi faktisk er misunnelige og dømmesyke.

Manger ganger tror jeg faktisk at misunnelse er den viktigste drivkraften til at vi dømmer andre mennesker. For, hvordan kan naboen din ha en slik ny, flott bli annet hvert år, om han ikke snyter på skatten, eller jobber svart? Vi kan jo til og med sjekke ligningen hans og se at han slett ikke har så høy inntekt.

En annen grunn til at vi dømmer andre er at vi ønsker at ingen skal se hvordan vi selv er, at den samme dommen eller en annen rammer oss like hardt eller enda hardere.

Mellom tekstlesningene sang vi en salme av Elias Blix – Som du dømer, fær du dom.

Dette taler Jesus om i dag – at hver og en av oss skal dømmes slik vi selv dømmer andre.

Andre vers begynner – Som du mæler, får du mål.

Det taler Jesus om i dag – at det skal måles opp for oss i det samme mål som vi selv bruker, den dagen vi skal stå for Guds domstol.

Det handler om forholdet mellom vår dom overfor mennesker og Guds dom overfor oss.

Det er en viktig forskjell mellom disse to dommene.

Den dommen du feller, den feller du over dine medmennesker her i verden. Det handler ofte om hva vi ser at andre mennesker gjør og har, som vi så kommenterer på en nedsettende måte og fordømmer.

”Han som gjør slik kan ikke komme til himmelen.”

Kanskje har du tenkt eller sagt slik en gang. Kanskje har du hørt noen si det om deg, eller om andre. Dette advarer Jesus oss mot å gjøre og han har et kort og enkelt råd – Døm ikke!

Det er ikke oss mennesker gitt å avgjøre hvem som kommer til himmelen og hvem som ikke kommer dit.

Den dom du skal dømmes med, Guds dom, den feller Jesus over deg på Dommens dag. DA handler det om liv og død, ja, om evig liv og evig død. Det dreier seg om å få lov å være i Guds nærhet eller ikke.

Hvordan skal du klare deg, dersom du skal dømmes slik du dømmer dine medmennesker i dag?

Hvordan skal du klare deg, når Jesus tar fram det mål du bruker for å måle andre?

Vi gjør det alle sammen, mer eller mindre, vi er selvrettferdige, vi dømmer. Jesu ord treffer oss, derfor oppfatter vi Bergprekenen som tung og vanskelig. Jesus taler så sant om oss og vi blir kledd nakne, vi kan ikke forsvare oss, vår synd blir synlig.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg var fri for det og aldri dømte noe menneske, dessverre er det ikke sant. Jeg har lettere for å se flisen i min brors øye enn bjelken i mitt eget. Det er vondt og vanskelig å ta ut bjelken av sitt eget øye. Det er mye lettere å pirke borti andre.

Jesus ber oss om å ta ut bjelken ur vårt eget øye først, før vi begynner å se på andre.

Vi må først feie for egen dør, før vi kan si noe som helst om naboen vår.

Når du vil dømme et annet menneske er det viktig å stoppe opp og spørre seg selv om man egentlig er noe bedre enn den personen man har tenkt å dømme.

Når noen skriftlærde og fariseere kom til Jesus med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd og ville ha han til å dømme henne etter Moseloven fikk de seg en overraskelse. Jesus dømte kvinnen, hun skulle steines, men problemet dukket opp når han sier at den av de som står rundt der og er uten synd kan kaste den første steinen. Ingen kunne kaste den første steinen, unntatt Jesus. Alle gikk, bare Jesus og kvinnen ble igjen.

Jesus holdt fast ved dommen, men ingen kunne utføre den straffen de hadde dømt henne til. Når de så på seg selv og sitt eget liv, måtte de alle innrømme at også de var syndere.

Vi er i samme båt!

Vi har samme behov for oppreisning og bare Jesus kan gi oss det.

Siste verset i salme nr 699 begynner slik: ”Kristus, du som kjærleik er.” og det avsluttes slik: ”Lat oss gjeva nåden rom, gjev oss så en nådig dom!”

Den bønnen kan vi alle trenge å be for å kunne klare å være gode mot hverandre. Det Jesus oppfordrer oss til å gjøre – uten å si det direkte – er å se på hverandre slik som han ser på oss.

Jesus elsker oss, derfor skal vi elske hverandre. Jesus skal dømme hver eneste en av oss med en rettferdig dom på Dommens dag. Den dagen vil det være plass for nåden – hver den som tror på Jesus Kristus, skal ha evig liv.

Jesus Kristus møter deg med sin kjærlighet og tilgir deg sine synder igjen og igjen – i stedet for å dømme deg.

Han forteller hva som er rett og galt, og han fordømmer handlingene våre, men han tilgir deg, når vi kommer til ham og angrer, igjen og igjen. Det gjelder like mye for din nabo som for deg.

Det skulle gi deg nye øyne, det skulle gjøre at bjelken i ditt øye blir borte og du kan se klart. Da kan du se flisen i din brors øye med et nytt og klart syn. Nå ser du den ikke gjennom bjelken i ditt eget øye, men gjennom Jesu kjærlighet.

Hos Jesus er det plass for nåden og det er rom for oss alle.

Er det da plass for nåden i forholdet mellom mennesker i dag?

Er det rom blant mennesker i dag å gjøre feiltrinn, å bryte Guds bud, uten å bli fordømt av kristne søsken?

Hos Gud er det rom for oppgjør, tilgivelse og en ny start.

Døm ikke!

Overlat dommen til han som er Dommeren, Jesus Kristus.