Gå til hovedinnhold

Det siste skrittet

Sist søndag var 19. søndag etter pinse og prekenteksten handlet om den rike unge mannen og hans spørsmål om hvordan han kunne få evig liv.
Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud. Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.» Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.» (Mark. 10,17-27)
Vi når ikke fram til noe her i verden uten å ta det siste skrittet. Fram til vi gjør det er vi bare på vei. De mange skrittene fram til det siste er alle viktige, de fører oss jo hele tiden videre framover. Men uten det aller siste skrittet er alle da andre forgjeves.

Noen ganger mangler bare det siste skrittet.
Tenk dere en idrettsarena og et felt med løpere. Løperen i tet drar fra de andre siste runde, så stopper han plutselig opp – ett skritt fra mållinjen!
Ett skritt skiller ham fra seieren. Løper etter løper går i mål, mens han står der – ett skritt fra mållinjen!

Så nær kan man være, uten å gå over mållinjen.
Så nær var den rike mannen.
Mannen svarer at han har holdt budene helt siden han var ung. Det er i grunn merkelig at noen i det hele tatt kan si dette, det er forferdelig vanskelig å faktisk holde budene i ett og alt.
Hvem har ikke gjort noe galt en eller annen gang?
Denne mannen måtte være spesiell og et forbilde for mange og til stor glede for sine foreldre.

Allikevel er det noe mannen ser at han mangler og han kommer til Jesus for å spørre om det.
Mannen forsto hva som var det viktige spørsmålet – Hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?

Jesus så og forsto hva som manglet for mannen, og fortalte hva det var. Mannen fikk vite at han skulle selge alt han hadde og gi til de fattige. Årsaken til at han fikk denne beskjeden var ikke at han skulle få enda en god gjerning å legge til de andre.
Jesus så at mannen trengte å bli fri, fri fra sine eiendeler. Mannen var bundet til det han eide.
Mannens eiendeler hindret ham i hans forhold til Gud.

Mannen hadde kommet så nær Guds rike som det går an å gjøre ved egne gjerninger, ved egne anstrengelser. Nå stod han et skritt fra mållinjen, men klarte ikke å ta det siste skrittet alene. Han var ikke framme.
Ut fra det vi vet klarte han aldri å ta dette siste skrittet.

Det siste skrittet er det vanskeligste.
For mannen hadde ikke veien så langt heller vært enkel. Å leve i overensstemmelse med Guds bud går ikke av seg selv. Det ligger hardt arbeid bak. Mannen kom helt fram til mållinjen ved egne gjerninger, ved hardt arbeid. Det siste skrittet krever noe ganske annet. Midt blant alle sine gjerninger og eiendeler manglet mannen det som skulle til for å ta det siste skrittet. Det var som et tomrom han ikke kunne fylle.

Det siste skrittet ble for vanskelig.
Vi vet ikke om mannen virkelig forsto hva Jesus mente. Jesus mente ikke at det siste skrittet inn i Guds rike er en økonomisk transaksjon, som kan oppnås bare vi selger alt vi har og gir til de fattige. For den rike mannen gjaldt det å gå bort fra sitt eget, fordi at det ikke er nok.
Ditt eget er ikke nok,
ikke dine penger,
ikke din trofasthet,
ikke din hederlighet, humanitet og idealisme.

Ditt eget er ikke nok.
Det var den store vanskeligheten i Jesu svar til mannen.
Det er den store vanskeligheten for oss i møte med det samme spørsmålet og når vi skal ta det siste skrittet.
Ditt eget er ikke nok.

Det siste skrittet er så vanskelig fordi det skal befri oss fra en fangenskap som vi oppfatter som frihet.
For de som er så rike at de ikke trenger Guds nåde og så rettskafne at de ikke trenger tilgivelse blir det uoverkommelig vanskelig.
Den rike mannen slet på begge disse områdene. Han klarte seg selv. Han så ikke at han trengte Gud.

Det siste skrittet er det viktigste.
Det siste skrittet er det som faktisk avgjør om vi når helt fram til målet, det avslutter og fullbyrder løpet. Før det skrittet er tatt er ingen framme.
Når den rike mannen går sin vei er han fortsatt den samme som når ham kom. Vi kan stille oss sammen med familie og venner og beundre hans gjerninger. Samtidig er han fortsatt like fattig, innerst inne.
Han mangler fortsatt det viktigste.

Til sist var det egentlig ikke ”en ting” som manglet ham, men en person. Det som manglet var å bli ett med en som ikke manglet noe, en som virkelig er god. Det som skulle selges var alt det som stod mellom dem, som hindret den rike mannen i å se hva som manglet.
Jesus vil gjøre den rike mannens hjerte fritt, sette ham fri, slik at han kan binde hjertet til en annen, til Jesus selv. Dette var det siste skrittet som kunne gi det som manglet.

Det siste skrittet, det som fører oss over mållinjen, fører oss helt fram til Jesus Kristus.
Det siste skrittet kan vi bare ta imot, som et lite barn, fra Gud.
Ingen av oss klarer å gå over mållinjen til det evige liv ved egen kraft, uansett hvor godt vi har levd livet, uansett hvor rike vi er.
Av Gud får vi ta imot det som mangler.

Gaven fra Gud er Jesus Kristus.
Gaven fra Gud er nok.
Jesus Kristus er det som trengs for at vi skal kunne ta det siste skrittet.
Jesus Kristus døde på korset for vår skyld og han vil gi oss del i det – det er en gave, som vi kan ta imot, og som er det vi trenger for å ta det siste viktige skrittet inn i Guds rike.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…