Gå til hovedinnhold

Bli som barn!

Dagens første lesetekst var hentet fra 1. Mos. 2 og handlet om hvordan Gud skapte mannen, alle dyrene og kvinnen. En beskrivelse av viktigheten av å oppleve å høre sammen med noen, være lik noen. Først når kvinnen kom opplevde mannen at han hadde fått en han kunne dele livet med, en som var lik ham.
En liten familie kunne begynne sitt liv sammen.

Prekenteksten handler om et yngre familiemedlem, barnet:

De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. (Mark. 10,13-16)

 ”som et lite barn”
Jesus taler om barn i en annen betydning enn det vi først og fremst tenker på – barn som en del av en menneskelig familie med foreldre og barn.

I Matteusevangeliet kan vi lese at Jesus sier at vi til og med må bli som barn:
Da kalte Jesus til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa:
”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.” (Matt. 18,2-3)

Bli barn!
Jeg kan tenke meg at det er flere her i dag som ikke har lyst til å bli barn.
Dere konfirmanter ønsker helt sikkert ikke å bli barn igjen, eller kalles for barn. For ikke å snakke om å bli kalt for barnslig, hvem vil være det?
Dere ønsker heller å bli sett på som ungdommer, som unge voksne og ja, gjerne som litt voksne også innimellom. Det er jo det livet handler – å bli voksen – å slutte å være barn – å stå på egne ben, skape seg et eget liv – å bli selvstendig og uavhengig.
Det er jo dette livet handler om.

Vi går fra å være barn til å bli voksne. Det er en naturlig utvikling og vi ønsker da ikke å bli barn igjen.

Jesus sier i dag at vi må ta ”imot Guds rike slik som et lite barn”

Hvorfor skal vi bli som et lite barn igjen?
Hva har barnet som en voksen ikke har?

Et barn er først og fremst lite og det er det Jesus peker på i teksten hos Matteus:
”Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.” (Matt. 18,4)

Hva er så bra med å være liten?
 Hva kunne du når du var liten, så liten at dine foreldre måtte bære rundt på deg, gi deg mat og skifte bleie på deg?
Hva kunne du?
Spise, sove, smile, skrike …

Ikke særlig mye og absolutt ingenting å skryte av.

Nettopp!

Et bitte lite barn kan ikke skryte av sine ferdigheter.
Et bitte lite barn er helt avhengig av andre for å overleve – må mates, skiftes på og så videre…

Å bli som et er å innrømme at vi ikke klarer oss selv, at vi er avhengige av en annen – i dette tilfellet Gud selv.
Å bli som barn er å rekke ut hånden til Jesus for å få holde i en sterk og stødig hånd som kan støtte oss gjennom livet.

Dette betyr ikke at vi må slutte å være voksne, at vi ikke lenger er selvstendige mennesker som kan stå på egne ben.
Dette betyr ikke at dere ungdommer ikke skal bli voksne.

Selvfølgelig skal vi være og bli voksne – i denne verden. Det er nødvendig og helt riktig.

Det går an å være to ting samtidig.
Voksen og barn – Guds barn, ja, for det er det vi alle ble eller blir i forbindelse med dåpen. Det er veldig talende når små barn blir båret fram til dåpen, de kan ikke gå dit selv og de kan ikke svare for seg. Allikevel blir de tatt i mot av Gud og blir Guds barn.
Når du ble båret til dåpen ble du Guds barn.
I dag blir du utfordret til å ta i mot Guds rike som et lite barn.

Det er Gud som utfordrer og inviterer deg.
Gud vil ha en tillitsfull kontakt med deg, slik du er, der du er i dag, uansett om du er ung eller gammel, om du skal konfirmere til våren eller ble konfirmert for 50 år siden.
Gud vil ha kontakt med deg i dag og alle dager, for du er hans barn.
Vil du være hans barn?
Vil du ta vare på en god kontakt med Gud?

Dere gullkonfirmanter har levd tre ganger så lenge som disse unge konfirmantene. Dere har opplevd livet på godt og på vondt, møtt gleder og sorger. Noen av dere kan kanskje se tilbake på et liv som er preget av stort sett gode opplevelser, en god og kjærlig ektefelle, flotte barn og barnebarn, en god jobb. Andre ser kanskje tilbake på et liv som er litt mer spenningsfullt og der de gode opplevelsene er blandet med vanskelige ting, en skilsmisse, barn som har slitt, egen sykdom, vanskelig jobbsituasjon eller annet.
Livene våre blir så forskjellige.
I ungdommen ser vi med glede og forventning framover og håper og tror at vi har gode ting foran oss i livet. Heldigvis.

Med oss gjennom livet kan vi alle ha en hånd å holde i, Jesus Kristus.
En hånd som aldri vil slippe taket, uansett hvordan livet vårt blir, Jesus Kristus.

Hvis du vil, kan du gå gjennom livet som Guds barn og holde hans hånd hver dag.
Uansett hvor voksne og selvstendige vi blir har vi alle behov for nærhet, kjærlighet og en å støtte oss på.
Den som tar i mot Guds rike som et lite barn, i tillit og avhengighet, vil alltid ha en god og stødig hånd som vil være en støtte gjennom livet.

Våg å være liten, selv om du vet at du kan klare deg selv, for da kan du få så mye mer – en plass i Guds rike står og venter på deg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…