Prekenblogg

I søndagens evangelium hører vi Jesus tale om falsk og sant, som avslutning på sin lange tale, Bergprekenen, Matt. 7,21-29. Jesus sier: ”Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!' Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»...

I prekenteksten sist søndag forflyttet vi oss mer enn 2500 år tilbake i tid, til profeten Jesaja. Israelsfolket var bortført til Babel og hadde god grunn til å tenke at Gud hadde forlatt dem. De var helt klart preget av det som hadde skjedd og følte seg straffet og forlatt av Gud. Inn i dette taler den såkalte Trøsteboken i siste del av Jesaja, fra kapittel 40. Profeten bruker mye plass til å tegne et annet bilde av Gud, en kjærlig og trofast Gud, en som aldri vil snu ryggen til noen av sine: Fryd deg, himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til. Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne. Jes. 49, 13 - 16 Jesus omtaler dette slik: ”Min Far som h...

Vi har kommet til 7. søndag etter pinse og kommer inn i fortellingen i Matteusevangeliet etter at Peter først har bekjent at Jesus er Messias og så gått Satans ærend og blitt avslørt av Jesus: Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne enhver etter det han har gjort. (Matt. 16,24-27) "Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus." (Fil. 3,7) Paulus lærte å regne på en ny måte. Plutselig stemte ikke den gamle trygge matematikken eller bokføringen. Jeg husker matematikk som et greit fag der man forholdt seg til tall og regnemå...