Gå til hovedinnhold

5. søndag etter pinse

Dagens prekentekst er hentet fra Joh. 8,1-11 og handler om kvinnen som ble grepet i ekteskapesbrudd: 
Tidlig neste morgen kom Jesus til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
Jesus sier to viktige ting i denne fortellingen. Først sier han til de som kommer med kvinnen:
”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.”

Til slutt sier han til kvinnen:
”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!”

Tre setninger som forandret et liv.
Tre setninger som forandret livene til flere mennesker.

Vi taler innimellom om å sitte i glasshus. Det var det Jesus her viste at de skriftlærde og fariseerne gjorde. De satt i glasshus – fordi de selv også hadde gjort gale ting i livet – ingen av dem var helt syndfrie. Mange av oss kjenner oss igjen i dette, vi er ikke syndfrie, vi har gjort gale ting i livet vårt.

Selv om kvinnen her var tatt på fersken i ekteskapsbrudd, talte Jesus om det gale vi gjør helt generelt. Uansett hva det er så er det like galt. Ekteskapsbrudd er ikke mer galt enn andre lovbrudd, men fortsatt i dag er det gjerne det som har med seksualitet som får de største overskriftene. Samtidig som mange i dag begår ekteskapsbrudd i bibelsk mening uten at det skaper store overskrifter. Når omtrent annethvert ekteskap går i stykker i vårt samfunn, vet mange av oss noe om de sår og den smerte slike brudd skaper. Det er vondt når et ekteskap går i stykker både for de to som er gift og for familien rundt, det være seg barn, foreldre, barnebarn eller besteforeldre. Relasjoner blir ødelagt og det gjør vondt. Det er ikke slik det skal være og da kjenner vi og merker smerten og sorgen.

Samtidig er det mange andre ting i våre liv som det kan stå galt til med.
Det kan være en løgn, et sårende ord, et slag, økonomisk utroskap eller andre ting. Vi vet alle at vi har noe på rullebladet vårt som ikke er så bra, ja, som faktisk må regnes som galt, som synd.

Jesus setter i dagens tekst søkelys på alles synd og han ber oss om å se på oss selv, før vi går og uttaler oss om andre og prøver å få dem dømt for Guds domsstol.

Dømmesyke er fortsatt en utbredt sykdom og den finnes både i og utenfor kirka, både blant de som kaller seg kristne og blant de som ikke gjør det. Dømmer andre mennesker gjør vi med mange ulike utgangspunkt.
Vi er innimellom beredt til å ta opp en stein og kaste den. Det vil alltid være noen mennesker som står ferdige til å kaste stein.
Oppfordringen fra Jesus i dag er at hver enkelt av oss først skal se til oss selv.
Dommen må vi overlate til dommeren og sånn sett så gjorde de skriftlærde og fariseerne det riktige, selv om de ikke var klar over det. De overlot dommen til Jesus, til Guds Sønn, til Frelseren.

De skriftlærde og fariseerne var heller ikke klar over at de kom til å bli dømt selv, når de nå overlot dommen til Jesus. Men det skjedde.
De måtte legge steinene ned, en etter en av dem, fordi at de ikke var uten synd, alle hadde de gjort noe galt.

Kan du kaste den første stein?
Ingen av dem som hadde ført kvinnen til Jesus kunne det og til slutt var alle de andre gått bort.

Da taler Jesus igjen.
To setninger til kvinnen:
”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av.”
Du er tilgitt!

I møte med Jesus møter vi tilgivelse, samtidig er ikke dette en tilgivelse som er lettvind.
La oss allikevel først stoppe opp ved det enkle, ordene om tilgivelse fra Jesus.
Jesus fordømmer ingen mennesker, nei hans kjærlighet er så stor at den er nok for oss alle. Til ham kan vi komme og møte en åpen favn, uansett hva vi har gjort for feiltrinn, uansett hva som har gått galt i våre liv.
Hos Jesus blir vi ikke møtt med fordømmelse, men med oppreisning, gjennom at Jesus faktisk holder fast synden som synd, samtidig som han tilgir oss.

Dette er kjempeviktig!
Tilgivelse er ikke en lettvint løsning.
Har vi gjort noe galt og føler på det, så har vi det vondt og angrer gjerne det vi har gjort.
Det kan være vanskelig å be om tilgivelse, når man er så klar over at det man har gjort er galt.
Når Jesus tilgir gir han oppreisning til mennesket som har gjort galt, samtidig som han fastholder at det som er gjort er galt.

Kvinnens ekteskapsbrudd ble ikke rett fordi at Jesus tilga henne. Fortsatt var det hun hadde gjort galt og derfor sier Jesus som han gjør i forlengelsen av tilgivelsen:
”Gå bort og synd ikke mer fra nå av.”

Framtiden ligger foran oss og med Jesu ord kan vi gå inn i den oppreiste, samtidig som vi fortsatt vet at det vi gjorde var galt og det vil vi prøve å unngå å gjøre i framtiden.

Jesus reiste mennesker opp.
I dag er det kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd som står foran oss og er blitt reist opp.
Jesus reiser mennesker opp også i dag.
I dag er det flere kvinner og menn her i kirka, som er blitt reist opp av Jesus etter at vi har falt og gjort gale ting i livene våre.

I dag kan vi få rekke våre hender frem og ta imot Guds tilgivelse og Guds gaver til oss.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…