Gå til hovedinnhold

En samtale med Jesus

Søndagens prekentekst er lang, allikevel forteller den ikke hele historien, hele fortellingen finner du på bibel.no, Joh. 4,5-42. Teksten handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. De møtes ved en brønn, midt på dagen, mens det er som varmest.
Lytt etter hvem Jesus er.
Prøv å se hvem kvinnen ser.
Jesus kom til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus, «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» Joh. 4,5–26

”de undret seg over at han snakket med en kvinne” (Joh. 4,27)
Slik fortsetter fortellingen. Disiplene kommer tilbake og de er forundret over at Jesus stod der ved brønnen og talte med en kvinne.
Det hørte til den strenge jødiske tradisjonen å unngå de fristelser som hverdagskontaktene med det andre kjønn innebar. Jesus brøt med konvensjonene.
Slik var Jesus – han tok aldri hensyn til slikt når et menneske var i nød. Han møtte kvinnen som var gått ut i middagsvarmen for å slippe å møte noen andre ved brønnen denne dagen.

Kvinnen står plutselig øye til øye med Jesus, hun som helst ville vært alene. Møtet utvikler seg til en lang samtale.

En samtale med Jesus
- kan starte hvor som helst men er allikevel aldri en tilfeldighet.


For kvinnen virket nok dette møtet tilfeldig. For Jesus var det ikke det. Han hadde gått seg trøtt og varm for å rekke fram til middagsvarmen. Han ventet på henne. Han visste at hun skulle komme, hun som var merket av livet og mennene. En kvinne som ønsket å hente vann i all stillhet, uten å treffe noen andre, henne ville Jesus møte.

En samtale med Jesus kan starte hvor som helst. Han er der før oss, han møter oss når vi kommer, og det kan skje hvor som helst. Jesus trenger ikke kirkemurer for å tale med et menneske i nød. Han møter oss der vi er!

Kvinnen var alene når hun kom og det ble derfor en privet samtale. Slik ønsker Jesus også å møte oss, en og en, fordi vi trenger det. Andre ganger har vi behov for å møte Jesus sammen, i gudstjenestens jubel og lovsang, men ikke alltid. Vi har alle behov for å tale med Jesus alene innimellom.

En samtale med Jesus
- kan starte med hva som helst men er allikevel aldri likegyldig.


Det finnes så mange likegyldige samtaler. Samtaler om alt og ingenting. Samtaler du ikke husker i etterkant.
Hvor mange ganger har vi ikke svart ”jo takk bare bra” når noen spør hvordan vi har det? Selv om smerten skriker inni oss. Selv om vi egentlig har det helt forferdelig. Så ender samtalen der, uten at vi egentlig har fortalt noe som helst, fordi vi valgte å holde inne med hvordan vi faktisk hadde det.

En samtale med Jesus blir aldri likegyldig. Den kan starte på hvilken som helst måte, men Jesus vil alltid føre samtalen innover. Jesus tar fram det ødelagte for å lege det, han setter fingeren på sårene våre for å lege dem, han peker på syndene våre for å tilgi dem.

Jesus peker på det ene som stenger oss fra ham, på det som hindrer oss fra å komme til ham. Det vi må gjøre noe med for å kunne åpne opp for ham.
Jesus kjenner sannheten om oss lenge før vi forteller den for ham.

Hadde kvinnen visst at Jesus satt der ved brønnen denne dagen hadde hun kanskje blitt hjemme. Vi gjør ofte slik, viker unna for oppgjøret og skyver avgjørelsene foran oss. Det startet med en skål vann. Men det var kort vei fra strupens tørst til sjelens. Kvinnen var mer tørst enn hun selv var klar over. Hun drakk begjærlig av det vann Jesus hadde å gi henne.

Det finnes en forbindelse mellom det ytre og det indre liv. En samtale med Jesus kan godt starte på utsiden, men han vet at den største tørsten, hos oss alle, finnes på innsiden.
Jesus starter med en skål vann. Han møter kvinnen med tilgivelse. Han vil møte deg med tilgivelse, der du er.

En samtale med Jesus
- slutter rett når den får åpenbare hans herlighet.

Skritt for skritt føres kvinnen fram mot hemmeligheten om hvem hun taler med.
”Du som er jøde”, er hennes første og nokså foraktfulle tiltal.
”Herre” kaller hun ham siden.
Til sist begynner hun å tale om Messias – og Jesus sier nå: ”Det er jeg”.

Samtalen har nå kommet fram til det vesentligste, hvem Jesus er.
På veien dit har kvinnen fått en ny klarhet både om seg selv og om Jesus. Hun visste at sjelens tørst ikke slukkes med vann.

I det at sannheten om Jesu herlighet kommer til syne for henne får hun mulighet til å bære sannheten om seg selv.
Altså – når vi ser, virkelig ser og forstår hvem Jesus er – at han er Messias, vår, din og min Frelser – da forandres våre liv totalt. I denne forståelsen ligger en befrielse. Sannheten om oss kommer til syne når vi ser og forstår hvem Jesus er og sannheten om oss blir plutselig mulig å leve med, fordi at det finnes tilgivelse for alt det gale vi har gjort.
Når samtalen med Jesus fører oss dit, fra overflaten til dypet, fra løgnen til sannheten, fra synden til tilgivelsen, fra det gamle til noe nytt, da har den åpenbaret hans herlighet!

Jesus viser seg i dag som Messias, Guds Sønn, sendt til oss for å gi oss tilgivelse og frelse. I møte med ham kan vi stå oppreist, med hele vårt liv, på godt og vondt, fordi han er den som gir oss tilgivelse og møter oss med en forståelse som åpenbarer hans egen herlighet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…