Gå til hovedinnhold

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. (Matt. 20,1–16)

”Ser du med onde øyne på at jeg er god?” (Matt. 20,15)

Rettferdighet og barmhjertighet er vanskelige spørsmål. Har man rettferdigheten på sin side ser alt forholdsvis enkelt ut. Da trengs ikke noen barmhjertighet. Når andre får barmhjertighet er det lett å rope på rettferdighet i stede – slik de arbeiderne gjorde som hadde jobbet i vingården hele dagen. Skulle ikke de være verd en høyere lønn, enn de som bare hadde jobbet en eller noen få timer?

Øynene kan lett bli onde når de ser en godhet som ser urettferdig ut.

Vi måler gjerne rettferdighet og urettferdighet i forhold til hva hver enkelt fortjener i forhold til innsats. En lang utdanning skal gi høy lønn. Mye ansvar skal lønnes godt. Enkle arbeidsoppgaver lønnes lavere, lite ansvar gir lavere lønn. Slik ser vår verden ut og vi ser det som rettferdig.

Selvfølgelig finnes det en rettferdighet i verden som vi er nødt å kjempe for, og også urettferdigheter som vi må kjempe mot. Lik lønn for likt arbeid, er en parole i denne sammenheng. Lønn skal være avhengig av arbeidet, ikke av kjønn, nasjonalitet eller andre kriterier, men av hvilket arbeid som gjøres.

Samtidig finnes det også en urettferdighet som ikke er urett. Den er derimot full av nåde, den holder ingenting tilbake. Den tar ikke fra den ene for å gi til den andre, nei, den gir til alle mer enn de har rett til!

Vi kan godt si at denne lignelsen om arbeiderne i vingården handler om himmelrikets urettferdighet.

Himmelrikets urettferdighet er urettferdig fordi at den setter barmhjertigheten foran rettferdigheten.
Dette er en lignelse om himmelriket, ikke om arbeidsmarkedet, derfor er helt andre standarder her enn vi er vant til
Jesus gir ikke et sosialt program, han forteller en lignelse om Guds nåde i Jesus Kristus. Det er ikke mulig å drive en bedrift etter disse prinsippene, men i Guds rike er det selve grunnloven at barmhjertighet settes foran rettferdighet.
Altså, Guds nåde er ikke rettferdig i vår mening av ordet. Grunnlaget for hele Guds nåde er at barmhjertighet settes foran rettferdighet.

I Guds rike er dette det eneste mulige.
Selvfølgelig har også Gud i sitt rike en rettferdighet, en hellighet og en rettferdighet. Problemet er bare at hvis Gud gjorde den gjeldende for oss skulle hele hans skaperverk gå til grunne. Dersom vi skulle dømmes etter våre gjerninger og lønnes i forhold til det, så var vi ikke verd noe annet enn å bli forkastet.

Ja, det var det vi visste, kirken, prestene og de kristne mener at vi er dårlige mennesker – NEI – det var ikke det jeg sa.
Vi gjør en rekke ting hver dag og vi sier en rekke ting. Mye er godt og riktig, men innimellom sniker det seg inn gale ting. Vi kan gjøre ting som ikke er bra, som ødelegger for andre, eller er til skade for andre. Vi kan si ting som sårer mennesker rundt oss. Vi klarer ikke å alltid gjøre godt mot alle, mot hele Guds skaperverk. Ingen av oss er bedre enn noen andre, vi kommer ikke nærmere Gud, eller Guds rike gjennom å gjøre spesielle ting. Det er nettopp det denne lignelsen vil fortelle oss. Guds nåde er lik for oss alle, uansett når vi kommer til ham. Det er et eneste kriterium for å få av Guds nåde og det er at den må tas imot. Alle arbeiderne som hadde takket ja til å jobbe fikk den samme lønnen!

Det finnes en prektig selvgodhet som krever at Gud skal være rettferdig. Den som tenker slik tenker gjerne at han ikke trenger noen rettferdighet, for den kjenner verken Gud eller seg selv.
Rettferdigheten innfor Gud har ikke noe med vanlig rettferdighet å gjøre, bare med nåde og barmhjertighet. Det er en Guds gave til deg og meg, fordi vi er hans skaperverk, og vi kan bare ta imot, ikke fortjene. Den er urettferdig i sitt vesen, men resultatet blir at hver enkelt av oss får mer enn nok.


Himmelrikets urettferdighet er nådefull fordi den setter nåde foran merittene.

Også dette ser urettferdig ut.
Gud vekker ofte større anstøt med sin godhet enn med sin strenghet. Jesus gir oss en lignelse som handler akkurat om det, et radikalt evangelium om at ingen kan arbeide inn noen rettigheter i Guds rike. Det finnes ingen meritter som bryter køen. Derfor begynner han med de siste.

Lenger bak står de som har arbeidet hele dagen. De har sett at de som har jobbet kortere tid har fått det som de selve er blitt lovet, så nå forventer de at de skal få mer enn avtalt. Ut fra menneskelig tankegang ville det være rettferdig, for de har arbeidet mer, de har større meritter å vise til.
Men i Guds rike er det annerledes. Et menneskes verdi måles ikke i hva hun kan prestere. Din verdi måles ikke i hva du kan klare, eller etter hvor flink du er som forelder, ektefelle, barn eller arbeidstaker.

Din verdi måles etter Guds kjærlighet!

Dette er en annerledes målestokk, slik vi her har sett. Guds kjærlighet er grenseløs, han elsker deg så høyt at han sendte Jesus til verden for din skyld.

Dette er vanskelig for oss å forstå. Dette radikale evangeliet om nåden alene er en vanskelig prøvelse for det vi kan kalle ”merittfromhet”.
Ja, dessverre, sitter det mange mennesker rundt om som mener at de burde få noen fordeler fordi de lever spesielt godt, eller tror spesielt mye, eller lever under spesielt vanskelige forhold. Ja, burde det ikke være et tillegg for den som lever i et spesielt ugudelig miljø og allikevel holder fast ved troen?

Å tro er ikke å lykkes og det er ingen grunn til å bli belønnet etter størrelsen på troen.
Tro er å åpne hånden og ta imot en nådelønn.
Tro er å ta imot Guds rike ”som et lite barn”.

Det er på en måte uforståelig i vår tid med lønnsforhandlinger, der kunnskap, ansvar, utdanning, erfaring og liknende settes opp som kriterier for høyer lønn.

Det er himmelrikets nådefulle urettferdighet å sette mennesket foran det hun kan, orker og evner.

Himmelrikets urettferdighet er trøsterik fordi at den setter mennesket først.

Allikevel er himmelrikets lekse alltid like vanskelig for oss å forstå.
Vi vil jo så gjerne bli belønnet for det vi gjør og kan. Vi vil bli noe, vi vil være noe på grunn av den verdien vi har skaffet oss.

Vi er så vant til å se på mennesket som arbeidskraft og skatteobjekt, at vi glemmer mennesket selv.

Jesus forteller her en lignelse om mennesket selv, ikke som arbeidskraft. Han bryter med det syn at mennesket skal vurderes etter det produkt hun etterlater seg. På den måten er himmelrikets trøsterike urettferdighet.
Vi får leve med Gud på hans vilkår, ikke som belønning for noe vi selv har gitt eller gjort.
Heldigvis, fordi vi ikke hadde hatt mye å skryte av overfor Gud.
Det er når han lar våre meritter smuldre opp at vi kan få full lønn. Lønnen er den samme for hver enkelt av oss, vi får alle lønn som om våre liv hadde vært fullkomne, selv om de ikke er det.
Lønnen er en plass i Guds rike.

Himmelrikets urettferdighet gir deg og meg en plass hos Gud, i himmelen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…