Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2008

Jesus lever!

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden! Påskehilsenen har runget over jorden fra år til år, helt siden Maria Magdalena løp til disiplene og fortalte om den åpne graven: 1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først

Hele Guds kirke synger med Maria

Det er Maria Budskapsdag. En hvit festdag i fastetidens fiolette bot og omvendelse. Vi feirer at Maria sa ja til Guds oppgave og fødte Guds Sønn. Maria har fått vite at hun skal bli med barn og føde en sønn, Jesus, ”Den Høyestes Sønn”. Maria er ung og hun har aldri vært sammen med noen mann. Allikevel svarer hun engelen som kommer til henne og forteller dette: ”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.” Maria reiser så til sin slektning Elisabet, som også venter barn og vi kommer inn i fortellingen når de to kvinnene møter hverandre og Maria tar til orde: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hov

Livets brød

Dagens prekentekst er fortsettelsen på en fortelling om hvordan Jesus metter over fem tusen mennesker, ved Galilea-sjøen. Etter dette brødunderet søkte Jesus seg bort for å være alene og disiplene gikk i båten og reiste til Kapernaum. Vi kommer inn i teksten neste dag: Joh. 6, 24 – 26 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette . Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.» Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se