Jesus gir oss et sjokkerende bilde på denne nådens søndag. Det er viktig for oss å forstå at det bilde Jesus gir oss er et bilde av nådens rike og der er alt annerledes enn her i verden. Samtidig er denne annerledesheten full av det vi kan kalle salige motsigelser. Enten er det Jesus sier til oss i dag helt urimelig eller så er det den dypeste sannheten om nådens rike, der alt er omvendt.
Prekenteksten er hentet fra evangelisten Lukas i det 17. kapittel:
Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?' Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.' Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.' (Luk. 17,7-10)
”Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere.”
Hvilken selvfornektelse!
Dette er noe ganske annet enn vi møter i realityprogrammer, i Idol, Skal vi danse eller Top modell.
Dette er noe ganske annet enn vi møter i vår egen virkelighet. I arbeidslivet i dag er det ikke selvfornektelse, men selvrealisering som står høyt.
I nådens rike er alt omvendt.
Nådens rike er Guds rike, det er det riket vi blir en del av i dåpen. Det er et rike alle vi døpte er en del av og der gjelder helt andre regler enn vi er vant til fra det samfunnet vi lever i.
I nådens rike er det tryggere å eies enn å eie.
Vi er vant til å tenke at det er knyttet ufrihet til å være eid og trygghet til det å eie selv. Tryggheten finnes i tingen og derfor er det tryggere å eie mest mulig selv. Vi opplever det gjerne som tryggere å eie vår egen bolig enn å leie, for når vi eier har vi selv styringen, samtidig har vi ingen andre å skylde på og må ordne opp selv når noe skjer.
Vi vil helst eie alt vi bruker, også store ting som bil og bolig, da er vi tryggest.
I nådens rike har noen min sjel – å være eid, tilhørende, ett med Noen. Her er tingens trygghet byttet ut med troens trygghet. Det er dette Jesus taler om – at vi tilhører Gud og at dette forholdet bygger på troens trygghet.
Dette er helt annerledes enn å være eid av staten, bedriften eller et annet menneske. Det er slaveri og er en umenneskelig ufrihet.
Forskjellen med nåden er at du er eid av Noen som er kjærligheten selv. Du er kjøpt fri og vunnet med en betaling som allerede er gitt, Jesus døde på korset for din skyld. Gud, som er kjærligheten selv, har kjøpt deg fri, og han eier deg, din sjel. Det er et annerledes eierskap. Eieren har kjøpt deg fri, gitt deg frihet.
Å være eid at Gud, er å være satt fri og er slik sett menneskelig frihet.
I nådens rike er det friere å tjene enn å bli betjent.
Dette høres også ut som en selvmotsigelse.
Livet lærer oss det motsatte – at det er slaven som tjener og herren som blir betjent. Allikevel aner vi at det er feil og at den dypeste friheten og det dypeste menneskelige ligger i å tjene, ikke i å bli betjent. Det er hyggeligere å kunne gi, enn å stadig måtte ta imot. Det ligger i en frihet i det å gi til andre og en ufrihet i det å alltid måtte ta imot.
En kristen er fri herre over alt og er ikke underordnet noen – og samtidig er han den tjenestevillige tjener og alle underordnet, sier Luther. Er det en latterlig motsigelse eller beskriver han faktisk den frieste friheten?
Å tjene av plikt gjør tjenesten tung.
Å tjene av kjærlighet gjør tjenesten til en frihet.
Eid og elsket er du kalt til å forvalte nåden i nådens rike, der alt er omvendt.
Altså eid og elsket av Gud er kalt til å gjøre tjeneste i hans rike, for å gi videre av det du selv har fått fra Gud til andre mennesker.
I nådens rike er det saligere å gi enn å ta.
Noen ganger erfarer vi at det er sant. Da er vi i nærheten av å forstå kjærlighetens vesen, det som nådens rike bygger på. Nåden kan ikke tas, bare gis og tas imot. Det er da som kjærligheten tvinger oss å gi videre.
Jesus sier at vi alle må ta imot Guds rike, like som et lite barn. Da taler han om dette. Et spedbarn tar ikke, et spedbarn tar imot det som blir gitt til den. Som forelder gir du av din grenseløse kjærlighet til ditt lille barn, du gir og gir og barnet tar imot og tar imot.
Slik er det i nådens rike.
Gud gir til oss og vi tar imot.
Vi gir videre av det Gud har gitt til oss og andre mennesker tar imot.
Gud gir uten å ta noe tilbake, han forventer ikke noe fra oss, slik Jesus ga uten å ta, tjente uten å bli betjent.
På en måte kan vi si at Jesus snur opp ned også på hvem som er tjener og hvem som blir betjent i denne liknelsen.
Det er Jesus selv som tjener og vi som blir betjent. Det er Jesus som gir og han tar ingenting.
Når vi så ser på dette igjen og spør oss hva vi skal gjøre, så skal vi gjøre slik han gjorde – altså skal vi tjene våre medmennesker og ikke forvente noe tilbake, ikke ta noe tilbake.
I nådens rike, i Guds rike, hos Gud er alt snudd på hodet.
Der er det tryggere å eies enn å eie – fordi Gud er eieren og han er
kjærligheten selv.
Der er det friere å tjene enn å bli betjent – fordi når
Gud eier og elsker deg er du satt fri og ingen underdanig.
Der er det saligere å gi enn å ta – fordi kjærligheten tvinger oss til å gi Guds kjærlighet
videre til våre medmennesker.
Kommentarer
takk Hanne! Signe S