Dette
hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 17. kapittel:
Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som
gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er
i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du
har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal
være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være
ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du
har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg
er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før
verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg
kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent
for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg,
kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
”Far,
timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.” (Joh.
17,1)
Slik
starter Jesu yppersteprestelige bønn, som vi nettopp har hørt slutten av.
Jesus
ber denne bønnen på skjærtorsdag, etter at han har spist påskemåltidet sammen
med sine disipler.
Sist
søndag var fortellingen om hvordan Peter, Jakob og Johannes fikk se Jesu
herlighet åpenbart, prekentekst. Der ble Jesus forvandlet for øynene på dem,
hans ansikt skinte som solen og klærne ble hvite som lyset.
En
stemme talte fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg
min glede. Hør ham!» (Matt. 17,5b) og de tre disiplene kastet seg ned på marken
i ærefrykt for det de så og hørte.
Så
sterkt var det for dem å oppleve Jesu herlighet åpenbart.
For
noen uker siden var fortellingen om bryllupet i Kana prekentekst. Der gjorde
Jesus sitt første tegn, vann ble til vin og Johannes konstaterer til slutt ”Han
åpenbarte sin herlighet”
Gjennom
det Jesus gjorde ble Jesu herlighet åpenbart, synlig for dem.
Juledag
lød evangeliet om hvordan Gud ble menneske og siste vers lyder slik: ”Og Ordet
ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som
den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Jesu
herlighet har han fra ingen ringere enn Gud selv, det er han som er Jesu far,
slik Peter, Jakob og Johannes hørte stemmen fra himmelen si på fjellet. Når
Jesu herlighet åpenbares er det Gud selv vi ser!
Gjennom
evangelienes fortellinger går det en rød tråd – Jesu herlighet åpenbares.
Gjennom
åpenbaringstiden, som vi nå er helt på slutten av går den samme røde tråden –
Jesu herlighet åpenbares for oss på ulike måter.
I
dagens tekst ser vi helt fram til påsken, til Jesu død på korset, der han
forsoner oss med Gud, og til Jesu oppstandelse, der han viser hele sin
herlighet for menneskene.
Jesus
har all sin herlighet fra Gud, sin Far. De to er ett. Mens Jesus gikk rundt her
på jorden, mens han levde som helt og fullt menneske, var Guds herlighet hos
ham til stor del skjult – rett og slett fordi vi mennesker ikke kan se Gud ansikt
til ansikt – det blir for lyst, for sterkt.
Moses
fikk se Gud ansikt til ansikt på fjellet Sinai. Når han kom ned til folket
måtte han dekke til sitt ansikt for det skinte som sola.
Ingen
av oss kan se direkte på sola uten å måtte vike blikket raskt, sola er rett og
slett for sterk for at våre øyne tåler å se rett på den.
Nå
er timen kommet – nå har vi på ulike måter fått se litt og litt av Jesu
herlighet, gjennom hans gjerninger her på jorden. Gjennom de under og tegn han
har gjort, har Jesus vist oss at han er Gud, ja han og Gud er ett, Gud er i ham
og han i Gud.
Fastelavnssøndag
er siste søndag før fastetiden starter. Førstkommende onsdag, Askeonsdag,
starter fasten. Fastetiden er forberedelsetiden før påsken. Det handler om at
du og jeg skal forberede oss til å ta inn over oss hvor høyt Gud elsker oss,
hvor stor Guds kjærlighet er, og hvilket offer Jesus har gjort for oss.
Jesus
visste at han måtte gi ifra seg hele sin herlighet og gå inn i mørke og
fornedrelse for din og min skyld, og for at han selv igjen skulle få hele sin
herlighet i oppstandelsen, da han har seiret over djevelen og døden.
Fordi
at han vet at han nå må forlate verden ber Jesus til Gud, for deg og meg: «Far,
du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min
herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble
lagt.»
Han
ber om at vi må få se hans herlighet, du og jeg, slik vi kan se den gjennom Bibelens
fortellinger om det Jesus gjorde mens han var her på jorden. Øyenvitnene fra
den gang kan formidle noe av Jesu herlighet til deg og meg i dag.
Samtidig
får vi vite at denne herligheten har Jesus fått fra Gud, fordi Gud elsket ham «før
verdens grunnvoll ble lagt».
Guds
kjærlighet fra evighet av ligger bak det at du og jeg får se Jesu herlighet i
dag, og altså også en flik av hvem Gud er.
Guds
kjærlighet som er så stor at den «utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»
(1. Kor. 13,7)
Det
er den kjærligheten som Jesus også omtaler i Joh. 3,16:
«For
så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den
som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Guds
kjærlighet til deg, til akkurat deg, er så stor at han valgte å komme ned til
jorda, leve her, bli spottet og hånet og til slutt korsfestet, for at du,
akkurat du skal få evig liv – gjennom å tro at Jesus gjorde dette for deg.
Kommentarer