Gå til hovedinnhold

Jesu herlighet

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 17. kapittel:
       
Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.» (Joh. 17,20-26) 


”Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.” (Joh. 17,1)
Slik starter Jesu yppersteprestelige bønn, som vi nettopp har hørt slutten av.

Jesus ber denne bønnen på skjærtorsdag, etter at han har spist påskemåltidet sammen med sine disipler.

Sist søndag var fortellingen om hvordan Peter, Jakob og Johannes fikk se Jesu herlighet åpenbart, prekentekst. Der ble Jesus forvandlet for øynene på dem, hans ansikt skinte som solen og klærne ble hvite som lyset.
En stemme talte fra himmelen og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» (Matt. 17,5b) og de tre disiplene kastet seg ned på marken i ærefrykt for det de så og hørte.
Så sterkt var det for dem å oppleve Jesu herlighet åpenbart.

For noen uker siden var fortellingen om bryllupet i Kana prekentekst. Der gjorde Jesus sitt første tegn, vann ble til vin og Johannes konstaterer til slutt ”Han åpenbarte sin herlighet”
Gjennom det Jesus gjorde ble Jesu herlighet åpenbart, synlig for dem.

Juledag lød evangeliet om hvordan Gud ble menneske og siste vers lyder slik: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Jesu herlighet har han fra ingen ringere enn Gud selv, det er han som er Jesu far, slik Peter, Jakob og Johannes hørte stemmen fra himmelen si på fjellet. Når Jesu herlighet åpenbares er det Gud selv vi ser!

Gjennom evangelienes fortellinger går det en rød tråd – Jesu herlighet åpenbares.
Gjennom åpenbaringstiden, som vi nå er helt på slutten av går den samme røde tråden – Jesu herlighet åpenbares for oss på ulike måter.
I dagens tekst ser vi helt fram til påsken, til Jesu død på korset, der han forsoner oss med Gud, og til Jesu oppstandelse, der han viser hele sin herlighet for menneskene.

Jesus har all sin herlighet fra Gud, sin Far. De to er ett. Mens Jesus gikk rundt her på jorden, mens han levde som helt og fullt menneske, var Guds herlighet hos ham til stor del skjult – rett og slett fordi vi mennesker ikke kan se Gud ansikt til ansikt – det blir for lyst, for sterkt.
Moses fikk se Gud ansikt til ansikt på fjellet Sinai. Når han kom ned til folket måtte han dekke til sitt ansikt for det skinte som sola.
Ingen av oss kan se direkte på sola uten å måtte vike blikket raskt, sola er rett og slett for sterk for at våre øyne tåler å se rett på den.


Nå er timen kommet – nå har vi på ulike måter fått se litt og litt av Jesu herlighet, gjennom hans gjerninger her på jorden. Gjennom de under og tegn han har gjort, har Jesus vist oss at han er Gud, ja han og Gud er ett, Gud er i ham og han i Gud.

Fastelavnssøndag er siste søndag før fastetiden starter. Førstkommende onsdag, Askeonsdag, starter fasten. Fastetiden er forberedelsetiden før påsken. Det handler om at du og jeg skal forberede oss til å ta inn over oss hvor høyt Gud elsker oss, hvor stor Guds kjærlighet er, og hvilket offer Jesus har gjort for oss.
Jesus visste at han måtte gi ifra seg hele sin herlighet og gå inn i mørke og fornedrelse for din og min skyld, og for at han selv igjen skulle få hele sin herlighet i oppstandelsen, da han har seiret over djevelen og døden.

Fordi at han vet at han nå må forlate verden ber Jesus til Gud, for deg og meg: «Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.»

Han ber om at vi må få se hans herlighet, du og jeg, slik vi kan se den gjennom Bibelens fortellinger om det Jesus gjorde mens han var her på jorden. Øyenvitnene fra den gang kan formidle noe av Jesu herlighet til deg og meg i dag.
Samtidig får vi vite at denne herligheten har Jesus fått fra Gud, fordi Gud elsket ham «før verdens grunnvoll ble lagt».
Guds kjærlighet fra evighet av ligger bak det at du og jeg får se Jesu herlighet i dag, og altså også en flik av hvem Gud er.
Guds kjærlighet som er så stor at den «utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» (1. Kor. 13,7)
Det er den kjærligheten som Jesus også omtaler i Joh. 3,16:
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Guds kjærlighet til deg, til akkurat deg, er så stor at han valgte å komme ned til jorda, leve her, bli spottet og hånet og til slutt korsfestet, for at du, akkurat du skal få evig liv – gjennom å tro at Jesus gjorde dette for deg.

I tro kan vi se Jesu herlighet i dag og hver dag, den herlighet som han har fra sin Far, fra Gud.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…