Gå til hovedinnhold

Den som er rik i Gud



Grådighet og rikdom er noen av stikkordene i dagens tekster. Mange av oss kjenner nok at det er ord som treffer oss. Vi lever i et rikt land, vi har langt mer enn mat for dagen, klær på kroppen og tak over hodet.
Da er Paulus’ ord, som vi hørte i sta en viktig påminnelse:
«tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den.» (1. Tim. 6,7)

Uten noe ble du en gang født og uten noe skal du en gang forlate livet her på jorden. Hva vil da være viktig å ha med seg? Hvilken rikdom varer ut over dette livet?

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 12. kapittel:

         Lukas 12, 13 – 21  

En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
    Så fortalte han dem en lignelse:
        «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
    Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»


Vi kan samle skatter, vi kan bygge nye større låver, vi kan samle pengene våre i en pengebinge som onkel Skrue, og vi kan bruke disse pengene og eiendelene, så mye vi vil.
Den rike mannen gjorde for så vidt riktig når han tok var på avlingen sin og nøt godene, samtidig var det noe som manglet i hans liv.
Det den rike mannen manglet var det ene som vi kan ta med oss når vi forlater dette livet – det ene som gir liv, evig liv – Gud.

Paulus skrev at «kjærligheten til penger er roten til alt ondt».
Ordene kjenner vi godt, ja så godt at vi kanskje ikke engang er klar over at de er fra Bibelen.
«kjærlighet til penger roten til alt ondt»
-         det er ikke uvanlig at søsken blir uvenner når arven skal fordeles.
-         det er ikke uvanlig at penger, eller det som kan omgjøres til penger, så som naturresurser er årsaken til krig.

Den som er drevet av kjærlighet til penger føres bort fra det som er aller viktigst i livet, det som kan føre oss inn til det evige liv – Gud selv.

Paulus ber oss jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
Dette får vi fra Gud.

Å jage etter rettferdighet handler om å skjelne mellom det gode og det onde. Det er bare en som alltid kan gjøre det og det er Gud selv, ingen av oss kan klare det uten hans hjelp.

Å jage etter gudsfrykt handler om å gi Gud hans rettmessige plass som Gud og Skaper. Gud er hellig og kjærlig. Når vi gir han ære for det han er, kan vi komme til ham i tillit og ta imot hans gaver til oss, nåde og frelse, de gavene han vil gi oss når vi strekker oss ut mot han og tar imot slik et barn tar imot.

Troen er gitt oss av Gud. Ingen av oss kan tro av seg selv, vi trenger alle hjelp til det og det gir Gud oss. Tro er en gave som vi får lov å ta imot i tillit til Gud, slik et lite barn tar imot alt det får av sine foreldre i tillit til dem.

Kjærlighetens kilde er Gud selv, det er bare han som kan elske alle uten forbehold, uansett hva som skjer. Ja, Gud elsker deg så høyt at han sendte sin sønn til soning for dine synder, for at du skal kunne få evig liv. Jag etter denne kjærligheten, den er å finne hos Gud.

Utholdenhet kan være krevende. I dagens samfunn går alt fort og alt skal gå fort. Utholdenhet handler om å stå fast i troen uansett hva som skjer, å aldri slippe taket i Gud, den rikdom som gir liv, evig liv.

Ydmykhet blir gjerne i vårt samfunn sett på som negativt. I bibelsk forstand er ydmykhet positivt. Jeg tenker at det ikke handler om å sette seg selv lavt, men om å sette andre høyt, og Gud aller høyest. Det handler da om å kunne lytte til både mennesker og Gud og å kunne sette sitt eget til side, når det er nødvendig.
Ydmykhet overfor Gud er å gi Gud æren som den hellige skaperen og livsoppholderen han er, og bli rik i Gud.

Det som gir liv, er å være rik i Gud.
Det handler altså om å sette kjærligheten til Gud fremst i sitt liv, for så å leve i forhold til det.
Da vil de jordiske rikdommene våre få en annen verdi, de blir satt inn i en relasjon som vil kunne gi dem mål og mening på en helt annen måte enn de gjør når vi setter kjærligheten til penger først.

Når vi innrømmer at det vi eier, det vi har fått av goder i livet, ikke kommer fra noe annet sted enn Skaperen, Gud selv, da setter vi tingene inn i et riktig perspektiv og kan gi Gud ære for alt vi har.

I tro på Gud kan vi forlate denne verden tomhendte med tillit til at vi er rike, rike i Gud.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…