Gå til hovedinnhold

Jesu venners fullkomne glede

Dagens prekentekst står i Joh. 15,9-12. I tillegg til den teksten leste vi epistelteksten, 1. Kor. 13,7-14.     

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

«for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.»

Denne setningen er viktig – her finner vi målet med det som Jesus sier til disiplene.
Jesus har en egen glede –«min glede», som han har med seg, alltid og overalt, og den vi han gi, ikke bare til disiplene den gang, men til deg og meg i dag.
Dette er en glede som kommer utenfra, fra himmelen, fra Gud. Den er Guds egen glede, som har kommet fra Gud selv, og det er den gleden som kan gjøre disiplenes og også din og min glede fullkommen.

Jeg vet at mange av dere som er her i dag kjenner på glede.
Med et lite barn i armene fylles vi av glede, glede over livet og alt det som livet gir oss.
Den gleden har en årsak, den er avhengig av dette barnet.
Vår glede har alltid en årsak. Det noe spesielt man gleder seg til, en hendelse, en sak eller et menneske. Men hendelser går fort forbi, saker går i stykker og mennesker svikter – og gleden tar slutt.
Har du noen gang sett tilbake med bitterhet på hvor glad du en gang var, mens du nå er lei deg, eller såret, eller …?

Når Jesus i dag taler om en fullkommen glede er det en glede som ikke tar slutt, som altså varer bestandig. Den består fordi dens årsak er evigvarende, den har en kilde som aldri tar slutt. Den fullkomne glede han sin kilde i fullkommenheten, hos Gud, i kjærligheten selv.
Det er denne gleden Jesus vil gi oss, rett og slett fordi han unner oss den – vil du ta den imot?
Den kan bli din, i dag og til evig tid.
Denne gleden blir ikke borte, men den tar heller ikke bort skuffelsen eller bitterheten over de verdslige gledene som kommer og går.
Jesu glede kan være i deg, hver eneste dag – ta imot den og hold den fast. Den vil være med og gi ditt liv en dyp og inderlige glede som er uavhengig av livets skiftninger ellers.

Jesu glede har sin kilde i kjærligheten selv, for Gud er kjærlighet.

Kjærligheten og gleden hører dermed sammen, ja, altså gleden og kjærligheten fra Gud, den som Jesus taler om her og som vi hørte Paulus tale om i sitt brev.
Jesus kobler også kjærligheten sammen med å holde hans bud, altså kjærlighet og lydighet.

Lydigheten er kjærlighetens naturlige uttrykk.
Tygg på den – lydigheten er kjærlighetens naturlige uttrykk.

Altså – lydigheten er det vi gjør for å bli værende i kjærligheten hos Gud, mens ulydighet åpner veien bort fra Gud.
Lydigheten er et svar på den kjærligheten vi allerede har fått, den kjærligheten som henger sammen med den evigvarende gleden. Kjærligheten som utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt = Guds kjærlighet til deg og meg.

Så peker Jesus på hva som er Guds bud: «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.»
Hvem kan si nei til det?
Er ikke det godt og riktig?
Det tales mye om kjærlighet i vår tid og om at den er viktig, ja veldig viktig.

Kjærlighet er livsviktig for oss alle. Allerede fra vi blir født har vi behov for kjærlighet og det viser seg at hvor mye kjærlighet vi har fått og opplevd tidlig i vårt liv har betydning for hele vårt liv.
Å elske og å være elsket er viktig.

Det finnes en som er villig til å elske deg uten forbehold til evig tid og hans kjærlighet er dessuten uuttømmelig – det er Gud.
Vil du ta imot den?
Vil du bli værende i den?
Vil du vise din takknemlighet overfor den?
Guds bud er at vi skal elske hverandre, at vi skal gi videre av den kjærlighet han gir til oss. Hvem vil ikke dele med seg av det viktigste vi har fått i livet?
Slik blir ikke lydigheten et tungt åk, men en enkel handling i takknemlighet.
Jesu venner, disiplene og forhåpentligvis du og jeg har vår glede i å la kjærligheten føde en glad lydighet.
Det er gjennom lydigheten som Jesu venner blir i gleden. De har sin lyst i Guds bud. De gleder seg over sin Herre og over hverandre.
Det er ikke bare enkelt å forstå at det kan finnes en slik glede i lydigheten. Det forsto ikke alltid disiplene, det forstår ikke alltid jeg, men jeg vil gjerne beholde den gleden som er der bestandig og da vil jeg gjøre alt jeg kan for å følge Guds bud, det som oppsummeres i å elske hverandre.

Ta imot Jesu kjærlighet og bli i den gjennom å holde hans bud – å elske hverandre – slik kan Jesu glede bli i dag og din glede kan være fullkommen.
Rekk dine hender fram mot Gud og ta imot hans kjærlighet, slik at du kan gi kjærligheten videre, fra denne uuttømmelige kilden.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…