Gå til hovedinnhold

Å elske slik at du oppfyller Guds lov

Dagens evangelium er hentet fra Markusevangeliet.

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han.  Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. (Mark. 12,28–34)   


Å elske Gud og å elske din neste som deg selv, er de to største budene, sier Jesus.

Den skriftlærde konstaterer at det å elske Gud og sin neste er «mer verdt enn alle brennoffer og andre offer».
Vi kan godt si at det er mer verdt enn alt annet vi gjør for å tekkes Gud.
Ja, egentlig er det ingenting vi kan gjøre for å tekkes Gud, annet enn å elske han tilbake, for han har jo elsket oss først.

Hva betyr så det?
Hva er det å elske i bibels forstand?

I vår hverdag kan ordet elske oppleves som oppbrukt i mange sammenhenger.
Vi elsker mennesker, dyr, mat og ting, ja, noen slenger rundt seg med ordene elske og kjærlighet stadig vekk. Det kan brukes i tide og utide, så ofte at vi ikke tenker over det en gang.
Andre derimot er mer sparsomme med bruken og må virkelig føle noe veldig sterkt før de sier at de elsker noe, for ikke å si noen. Det kan oppleves veldig sterkt å fortelle et annet menneske at du elsker det, høyt og inderlig, og det er da gjerne mange og sterke følelser involvert.


Å elske Gud er noe annet.
Å elske Gud er ikke nødvendigvis knyttet opp til sterke følelser. Vi snakker ikke om en hodestups forelskelse i forhold til Gud.

Å elske Gud krever ingen følelser, men derimot en holdning, en holdning som inkluderer Gud i ditt liv, en holdning der du tar Gud med inn i din hverdag og lar han bety noe for deg og dine valg.

Å elske Gud henger nært sammen med det å elske vår neste som oss selv. Ja, egentlig går din kjærlighet her tre veier – til Gud, til menneskene rundt deg og til deg selv, og disse er alle knyttet sammen.
Samtidig er det viktig å huske at Gud har elsket oss først og at han er kilden til den kjærligheten jeg prater om nå.
Når Gud har elsket oss først, da kan vi ta imot av hans kjærlighet, og slik få den kjærligheten vi trenger for å kunne elske både ham, oss selv og vår neste.

Dere som har båret fram hvert deres barn til dåpen i dag, har lagt barnet i Guds hender og satt en himmel over barnets liv. En av beveggrunnene er kjærligheten dere har til barnet deres. Den lille nydelige skapningen som bare er, blir elsket uten forbehold av dere foreldre.
Vi bad «Gi kjærlighet og visdom til alle som har del i ansvaret og omsorgen for dem.», fordi vi tror at kilden til kjærligheten er Gud selv, og at vi trenger hans kjærlighet for å kunne klare å elske ikke bare vårt barn, men vår neste i vid forstand, uten forbehold, slik Gud elsker oss.

Når dette henger sammen, så betyr jo det at også det å elske deg selv og din neste handler om en holdning, ikke om sterke følelser.
Ja, følelsene kan absolutt være sterke både i forhold til barna våre og den vi lever sammen med, men det er først når kjærligheten blir styrt av en indre holdning at vi kan elske et annet menneske uten forbehold, hver eneste dag, uansett hva som skjer.

Se på den som sitter ved siden av deg, og de som sitter litt lengre unna, som du ikke kjenner. De er skapt i Guds bilde, akkurat som du er. Tenk om vi alle kunne ha den holdningen overfor hverandre at vi når vi ser et annet menneske, så ser vi Gud og hans kjærlighet. Da vil vi bli preget av den og elske tilbake, elske oss selv og vår neste.

Prøv å se på deg selv og alle andre med Guds øyne, han er en kjærlig far, som elsker oss høyere enn noe annet, ja høyere enn du elsker ditt barn.
Når vi klarer å se verden med Guds øyne og tør å ta imot hans uforbeholdne kjærlighet til oss, da kan vi også elske oss selv, vår neste og Gud.

Ta imot Guds kjærlighet, han vil at du skal være hans barn, du som er tegnet med korsets tegn ved dåpen og du som blir tegnet med korsets tegn ved gudstjenestens slutt.
Ta imot Guds kjærlighet, slik at du kan leve i kjærligheten og elske deg selv, din neste og Gud.

Da vil du oppfylle loven.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…