Gå til hovedinnhold

Smak og se at Herren er god!

Denne prekenen er holdt i dag, 19. juni, på Padlegudstjeneste på Tangen i Setskog. På grunn av regn ble gudstjenesten avholdt i teltet som Setskog IF har stående. I går, lørdag, arrangerte idrettsforeningen Padlefestival samme sted. Den flotte sjøen Setten er en flott ramme for et slikt arrangement. I dag hadde vi utsikten til sjøen gjennom vinduene, også som "altertavle".

(Bildet er tatt av Vivan Aasly)

Hele gudstjenesten hadde skaperverket som tema og prekenens tema var "Smak og se at Herren er god".
Siden regnet trommet på telttaket under deler av gudstjenesten kunne vi virkelig høre vannet i dag.


Det står skrevet i 1. Mosebok kapittel 1:

     1. Mos. 1, 9 – 13   

Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik. Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
    Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

Slik lyder Herrens ord.


«Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.»
«Jorden skal bli grønn!»
«Og Gud så at det var godt.»

Vi mennesker trenger både vann og tørt land for å leve på jorden. Derfor har Gud fordelt det utover, slik at vi har begge deler.
Det er godt å bo et sted hvor vi har rikelig tilgang på både vann og land.
Her kan også vekstene Gud skapte leve godt.

Gjennom hele skapelsesberetningen møter vi utsagnet «Gud så at det var godt.» igjen og igjen står det, minst en gang for hver dag.
Guds gode omsorg for oss mennesker er tydelig allerede før vi kom til verden. Gud hadde et mål med alt sammen og til slutt kom også vi hit, når alt vi trengte fantes her.
Vi, du og jeg, er skapt i Guds bilde for å leve på jorden. Vi har fått fem sanser, slik at vi oppleve hele skaperverket og ha glede av det.

Vi kan se utover Settens blå vannskorpe, der himmelen speiler seg.
Vi kan se rundt oss her, på gress, blomster og trær som spirer grønt og friskt om dagen.
Det er et flott syn.


Vi kan høre vannet som skvulper mot land.
Vi kan høre vannet når det kommer som regn.
Vi kan høre trærne når vinden blåser i dem.
Vi kan høre fuglesangen og humlen som surrer.

Vi kan lukte vannet, ja vann lukter
Vi kan lukte trær, gress og blomster, ja noen blomster lukter sterkt og veldig karakteristisk.

Vi kan kjenne det våte vannet, den tørre, harde, varme jorden en varm sommerdag, eller den våte, kalde, myke jorden etter langvarig regn.
Vi kan kjenne på treets stamme, den rue overflaten på furutreet, den sammetsmyke neveren på en ung bjørk.
Vi kan kjenne på blomster og andre vekster.

Vi kan smake vannet, og det smaker forskjellig. Vannet fra en frisk fjellbekk smaker kaldt og friskt, mens kranvannet som har stått i et glass på kjøkkenbenken noen timer smaker lunkent og avslått.
Vi kan smake trærnes frukter, bær og mange vekster.


For mange av oss er synet av naturen et syn som gir oss ro i sjelen, som fyller oss med ny kraft. Mange av oss søker ut i naturen for å samle nye krefter og for bare å nyte naturen.

Det er rogivende å sitte ute på terrassen og høre på raslingen av blad i vinden og fuglene som kvitrer rundt omkring.
På samme måte gir det ro å sitte ved en strandkant, lukke øynene og høre vannet som skvulper mot land.

Lukk øynene og trekk pusten inn gjennom nesa og kjenn lukten av vann, blandet med lukten av trær, gress og blomster.
Trekk pusten dypt ned i lungene og kjenn på luktene.
Det er godt og det gir ro.

Mens du fortsatt har øynene lukket kjenn hvordan du drar hånden din gjennom vannet i Setten, det er vått, det er kjølig.
Kjenn hvordan det er å ta på en trestamme, hvilke type tre det er avgjør hvordan det føles.

Vi er også skapt med en munn, som gir oss mulighet til å drikke og spise og da også smake vått og tørt, drikke og mat fra skaperverket.

«Smak og se at Herren er god!
Salig er den som søker tilflukt hos ham.»
står det i Salme 34,9.

Her, ute i det fri, kan vi gjøre nettopp det – smake og se at Gud er god – Gud som har skapt alt det flotte vi har rundt oss, vann, jord, trær, blomster, bugnende åkre.
Når vi søker tilflukt hos ham, hos Gud, da har vi det godt. Det godt for oss å høre til hos Skaperen.



Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…