Gå til hovedinnhold

Gud kaller og sender

Dagens prekentekst er hentet fra evangelisten Markus:

     Mark. 3,13-19      
”Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene. Han utpekte de tolv: Det var Simon, som han ga navnet Peter, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner – og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.”

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen

Jesus plukke ut tolv menn.
Tolv menn som fikk en spesiell oppgave.
De var håndplukket av Jesus.
Vi har hørt om hvordan Paulus ble omvendt og døpt (Apg. 9,1-19). Han var blitt utvalgt av Gud for å fortelle om Jesus.
Vi har hørt om folk som gammeltestamentlig tid ble sendt ut for å fortelle om Gud til mennesker (Jes. 66,18-19).

”Disse må ha vært helt spesielle, gode, stødige, troende mennesker som alltid lyttet til Gud og gjorde hans vilje. Derfor ble de utvalgt og derfor fikk de en oppgave. Dette gjelder overhode ikke meg. Dagens tekster handler ikke om meg.”
Stopp!

Tenker du slik?
Tenker du noe liknende?
Lytt – for jeg har noe å fortelle deg i dag.
Disse tekstene er i dag til oss, og de skal fortelle oss noe helt spesielt.

Gud har utvalgt deg!
Gud sender deg!
Gud har en oppgave til deg!

Lytt videre – jeg mener det jeg sier. Dette handler om oss, om deg og meg, om deg som er fadder til et av dåpsbarna, om deg som er nybakt mamma eller pappa, om deg som er onkel eller tante, bestemor eller bestefar, ja det handler om hver enkelt av oss som er her i dag.
Gud har utvalgt hver enkelt av oss, sendt oss og gitt oss en oppgave.

”Ja, men …” tenker du kanskje nå ”… jeg tror ikke så mye, jeg har ikke noe sterkt forhold til Gud, det kan da være han finnes. Det er ikke meg hun prater til.”

Jo, det er til deg, til nettopp deg, og alle andre her. Vi er alle Guds utvalgte og vi er omtrent som de menneskene Gud har utvalgt tidligere.
Disse tolv, som Jesus valgte ut, blant dem fantes det menn som sviktet, bannet, forrådte, var ulærde, tvilte, satte seg selv høyt, satte seg selv lavt og så videre. Blant disse tolv mennene fantes ikke en eneste som ikke hadde noe galt ved seg. Alle tolv hadde mangler, ja, i flertall, ingen av dem var fullkomne, akkurat som alle oss andre. De var tolv helt vanlige menn.

Hva er du da utvalgt til?
Jesus pekte ut disse mennene ”for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene.”

Du er først og fremst utvalgt til å være sammen med Jesus, til å ha et tett og nært forhold til Jesus, til Gud. Jeg skal døpe tre barn i dag, da blir de satt inn i et tett og nært forhold til Jesus, til Gud.
Er du døpt?
Da er du tegnet med korsets tegn til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre Jesus Kristus.
I dåpen blir vi alle satt inn i dette nære forholdet til Jesus, det kan ingen ta fra oss noen gang. Plassen er din, så er det opp til deg å ta den bruk, å fortelle Jesus at du vil være i hans nærhet.
Du er utvalgt til å være sammen med ham.

Det er der, i Jesu nærhet, som alt starter for oss, det er der vi kan få den opplæring vi trenger, det er der vi kan hente inspirasjon, få vite hva vi skal gjøre og bli sendt ut.

I dag har vi alle kommet inn i Guds nærhet, i det vi kom inn i kirka er vi i Guds nærhet. Gud har i dag noe å gi til akkurat deg. Når vi er i hans nærhet vil han alltid gi oss påfyll, gi oss kunnskap og kraft og styrke til de oppgavene han gir oss.
I Guds nærhet får vi lov til å sitte ned og ta imot hans ord. Vi kan lytte, lese og samtale. Guds ord får på slik på ulike måter lov til å slå rot og vokse i oss.
I dag har vi hørt tekster fra Bibelen, Guds ord er lest.
Akkurat nå hører dere Guds ord utlegges, forklares, slik at det skal bli letter å forstå og se at det faktisk er viktig og relevant for deg i dag.
Etter at gudstjenesten er ferdig er det mulig for oss alle å samtale om det vi har hørt i denne gudstjenesten, prate sammen om det for å forstå enda mer av det og gjøre det til vårt.
Ta deg tid til å prate med noen om det du har hørt her i dag. Det er også å være i Guds nærhet.
Ta deg også tid til å prate med Gud om det du har hørt, be til ham. Det er å være i hans nærhet.

Dernest er du utvalgt til å sendes ut.
Ja, ikke få helt skrekken nå.
Hør hva det betyr.
Å sendes ut betyr at du går en annens ærend. Den som har sendt deg ut er ingen mindre enn Gud selv. Det er han som står bak, som er oppdragsgiveren og han har en plan og har mulighet til å gjennomføre den.
Ikke bli slått at panikk, men lytt til Gud, så vil han fortelle hvordan du skal utføre hans oppdrag.
Du er sendt ut for å forkynne, og du sitter jo nettopp nå og tar imot Guds ord. Det er ikke noe annet du skal forkynne. Gud sender oss ut for å fortelle om ham, for å fortelle om det vi hører her i kirke og det vi leser i Bibelen.

Det betyr at hvis du forteller en du kjenner om at du har vært her i dag og gjengir litt fra tekstene, prekenen og salmene, så forkynner du Guds ord for dette mennesket!
Vanskeligere er det ikke.
Å forkynne handler om å dele med seg av Guds ord, og det gjør vi så fort vi prater om det med noen.

Dere foreldre og faddere til dåpsbarna får en spesiell oppgave knyttet til nettopp dette barnet. Dere skal være med og gi Guds ord til det barnet, til Marie, Tobias eller Leon, skal du gi Guds ord videre.
Det kan du gjøre ved å følge ditt barn eller ditt fadderbarn til kirka, når det kommer brev hjem om at det foregår noe her nettopp for ditt barn.
Det kan du gjøre ved å ta fram dåpslyset når dåpsdagen kommer igjen og fortelle litt rundt det.

Jeg traff ei kvinne for en stund siden som fortalte at hun hadde gitt sitt fadderbarn en spesiell gave i forbindelse med dåpen, et lite emaljert hjerte med Fader vår skrevet på baksiden, som halskjede. Hver gang hun var på besøk hos sitt fadderbarn så de på dette smykket og leste bønnen sammen. Hun forkynte for sitt fadderbarn.

Til slutt er vi utvalgt til ”å drive ut onde ånder”.
Dette høres nok fremmed ut for mange av oss, allikevel står det her og det står som en naturlig del av det totale oppdraget. Samtidig tror jeg mange av oss ikke helt forstår hva dette faktisk handler om.
Så, i stedet for å lukke ørene og si at dette er for dumt, hør hva det faktisk handler om.

Det er faktisk slik at det onde står mot det gode, at de onde ånder må vike for Den gode ånd, Guds ånd, for å gjøre plass for Gud i våre liv.
Oppdraget peker på det samme som Døperen Johannes drev med – han var en veirydder, som ryddet vei for Jesus i menneskers liv.
Dette handler om å fjerne det som hindrer oss fra å ta imot evangeliet om Jesus Kristus som vår Frelser.
Det handler om å lindre smerte og føre mennesker til et tillitsfullt forhold til Gud.

Sagt på en annen måte:
Det handler om å legge til rette for at den vi forkynner for kan ta imot budskapet vi kommer med.
For at vi skal kunne ta imot budskapet om Jesus som vår Frelser, så er det noe som må bort, noen tanker, noen motforestillinger, hva dette er kan variere fra menneske til menneske – noen vil si ”jeg er et alt for dårlig menneske til at Gud vil ha noe med meg å gjøre”, mens andre vil si ”jeg har alt jeg trenger, hva skal jeg med Gud til?”
Slike motforestillinger og alle andre typer for motforestillinger i møte med evangeliet kommer fra den onde og er slik sett onde ånder i oss.

Hver gang vi har dåp starter vi trosbekjennelsen med å fortelle at vi ikke vil ha med djevelen å gjøre, vi starter med en forsakelse:
”Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.”
Det betyr at vi forholder oss til at det finnes en ond makt og onde ånder, samtidig som vi sier at vi ikke vil ha noe med det å gjøre.

Så er vi da utvalgt, hver og en av oss, til å være sammen med Jesus Kristus, til å forkynne evangeliet og til å ha makt til å drive ut onde ånder.
Oppdraget er gitt til hver og en av oss, på samme måte som de tolv fikk det.

La oss fullføre oppdraget og gå ut og leve etter det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…