Å høre til

Dagens prekentekst står i Joh. 17,6-11      

Ditt navn

Navn forteller oss noe om tilhørighet.

Mitt navn – Hanne Gunntveit Sinkerud forteller om min tilhørighet.

Gunntveit er en gård i Jondal i Hardanger. – navnet fikk jeg når jeg ble født og døpt.

Sinkerud er en gård innpå skogen ved Mangen i Aurskog. – navnet fikk jeg når jeg giftet med.

Mine foreldre valgte fornavnet Hanne til meg, jeg vet at jeg egentlig ikke er oppkalt etter noen, men samtidig er det et navn som knytter meg til min farmor, Johanne og det er en form et navn som vi finner i Bibelen, Hanna.

Hva kan du knytte ditt navn til?

Hva betyr ditt navn?

Hvor kommer det fra?

Hvorfor har du fått det?

Svarene på spørsmålene  gir deg en identitet og en tilhørighet, hvem er du og hvor hører du til.

Guds navn – åpenbart, gjort synlig for oss.

Jesus sier i dagens tekst at han har åpenbar, gjort Guds navn synlig for oss mennesker.

Hva er da Guds navn?

Vi skriver Gud med stor G, for å skille vår Gud fra en hvilken som helst gud, med liten g.

Gud er altså ikke noe navn egentlig, men en betegnelse.

Hva heter vår Gud?

Det har mennesker prøvd å få svar på i flere tusen år.

Bibelen forteller om Jakob som sloss med Gud og så spør etter Guds navn. Svaret han får er: «Hvorfor spør du om navnet mitt?»

Guds navn fikk ikke Jakob vite. Derimot ble han velsignet av Gud.

Senere viste Gud seg for Moses i en brennende busk og talte til Moses. Etter å ha fått i oppgave å føre israelittene ut av Egypt så spør Moses hva han skal svare hvis israelittene spør etter Guds navn. Gud sier: «Jeg er den jeg er. (…) Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.»

Jeg er – Jahve på hebraisk. Uttrykket er jo ikke egentlig et navn, men det forteller noe viktig om Gud – vi har en gud som er, i presens, her og nå ER Gud.

Andre steder i det Gamle Testamentet brukes ulike navn om Gud, blant annet:

Elohim – av El – kraft, styrke eller ed, sverge – Guds som sverger en ed til skaperverket.

El Shaddai – Gud den allmektige

«Shad» som betyr «bryst», dvs. et kvinnebryst. Dette ordet uttrykker at en kan gi føde og styrke til noen ved å gi noe av seg selv, slik som en kvinne gjør når hun ammer barnet sitt.

«El Shaddai» kan være et bilde på Gud som gir styrke

El Elyon – Gud den høyeste

El Olam – Gud den evige

Jahve Sebaot – Hærskarenes Gud

Alle disse navnene på Gud forteller oss noe om hvem han er – sterk, allmektig, opphøyet, evig.

I det Nye Testamentet møter vi ytterligere noen navn på Gud og da den treenige Gud:

Faderen – Jesus taler om Far eller Faderen og tiltaler også Gud med Far.

Sønnen – Jesus er Guds Sønn

Den Hellige Ånd – kraften som virker i oss, slik at vi kan komme til tro og holde fast ved troen.

Slik kan også Guds navn fortelle noe om helheten av hvem Gud er – Fader, Sønn og Hellig Ånd – tre i en.

Døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn – satt inn i en ny tilhørighet – Guds familie.

I dåpen knyttes vårt navn til Guds navn:

Døper ”deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.”, sier vi når vi døper noen i kirka.

Like før har vi også blitt tegnet med korsets tegn ”til vitnesbyrd om at” vi ”skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.”

Vi blir knyttet til Jesus Kristus og vi blir satt inn i et nytt fellesskap.

Vårt navn blir på en måte utvidet med Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – som en type etternavn, som forteller hvilken slekt, hvilken familie vi hører til.

I dåpen blir vi Guds barn og dermed blir vi en del av Guds familie, vi døpte blir søsken.

I dag ber Jesus om at vi må bli bevart i Guds navn, bli værende i det navnet vi er døpt til – Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånd.

Jesus forutsetter at det ikke er gitt at vi alle blir værende i Guds familie.

Ja, vi har faktisk mulighet til å bryte ut av Guds familie, selv etter at vi er plantet inn i den ved dåpen. Vi kan si at vi ikke ønsker å høre til i Guds familie og vende oss bort fra den.

Gud, og da også Jesus, vil at vi skal bli værende, at vi skal fortsette å tilhøre Guds familie gjennom hele vårt liv, slik at vi kan komme inn til himmelen, og ta i bruk den plassen som Jesus har gjort i stand for oss der.

Hvordan kan vi da bli værende i Guds familie?

Hvordan kan vi holde fast ved den gaven vi fikk når vi ble døpt til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn?

Paulus talte i dagens tekst om at vi er «bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnestein», mens Jesus tidligere i den talen vi i dag har hørt litt fra sier «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

For å bli værende i Guds familie må vi rett og slett holde fast på det vi har fått, på vår tilhørighet til ”den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus”, vi må komme til en selvstendig tro på ham.

Vi må holde fast ved at Jesus Kristus døde og stod opp for oss, ja for akkurat meg – det er å tro, det er å la Kristus Jesus være hjørnesteinen i våre liv og bygge videre på den.

Det er det Jesus ber om i den bønnen som vi har lest i dag.

Jesus ber om at nettopp du skal holde fast ved ham, tro at han døde og stod opp for nettopp deg og bygge ditt liv på ham, Kristus Jesus.