Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
Joh. 12,1 – 13
Seks dager før påske kom Jesus til
Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble
det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som
lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar
nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt.
Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som
siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer
og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for
de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han
pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har
spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere,
men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå
kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde
vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For
mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter
fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i
Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er
sannhet. Amen
10 I Jesu navn
skal derfor
hvert kne
bøye seg,
i
himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge
skal bekjenne
at Jesus
Kristus er Herre,
til Gud
Faders ære! (Fil. 2,10-11)
Hvert kne bøye seg.
Hver tunge bekjenne.
Med og uten ord skal vi mennesker hylle Jesus som Guds Sønn
og vår Frelser.
Ved å bøye kne i taushet foran ham, slik Maria gjorde, kan
vi hylle ham.
Ved å bekjenne med ord, rope ut vår hyllest, slik
folkemengden gjorde, kan vi hylle ham.
På ulike måter kan vi altså vise hvordan vi stiller oss til
Jesus Kristus, vi kan vise hvem vi mener han er, med bevegelser og med ord.
Uansett hvilken måte vi velger er det en ting som er
viktigere enn alle våre fakter og alle våre ord.
Vårt hjerte!
Hjertets hyllest og
ordenes har jeg satt som overskrift på dagens preken.
Hjertets hyllest kan
være uten ord.
Kjenner dere lukten?
Nardussalve lukter jordlig og blomstrende. Tenk hvordan det
lukter i en blomstrende hage rett etter at regnet har gitt seg og solen igjen
titter fram og alle blomstene åpner seg. Duften av våt jord blander seg med
duftene av alle blomstene, det er en sterk blomsterlukt.
Maria sier ingenting, hun bøyer kne ved Jesu føtter og
heller ut den kostbare nardussalven på Jesu føtter, et pund – omtrent en halv
kilo salve bruker hun. Det er rikelig og prisen er en årslønn for en
dagarbeider.
Maria handler og hyller Jesus med sin handling. Jesus har
for kort tid siden gitt broren hennes Lasarus livet tilbake, han var død og
Jesus reiste ham opp igjen, når han allerede hadde vært i graven i tre dager.
Maria er takknemlig, dypt inn i sitt hjerte er hun
takknemlig.
Maria har også forstått hvem Jesus er og hyller ham også for
det. Maria vet, dypt inn i sitt hjerte at Jesus er Guds Sønn.
Maria hyller Jesus i taushet med hjertet.
Hjertets hyllest kan unnvære ordene. Slik kan også vi hylle
Jesus i dag.
Jesus vet at det Maria gjør denne dagen gjør hun ikke for
mennesker men for ham. Ordene kan unnværes, men ikke offeret.
Maria gir av det mest dyrebare hun har hjemme til ham som er
verdens Frelser. Hun gir med hjertet, full av kjærlighet og takknemlighet.
Uten ord kan vi hylle Jesus som Guds Sønn og vår Frelser.
Ordenes hyllest kan
være uten hjerte.
Det er fullt mulig å hylle noen med ord uten at den
hyllesten når helt inn i vårt hjerte.
Vi prater om hjertelig.
En invitasjon kan være hjertelig.
En klem kan være hjertelig.
En hyllest kan være hjertelig.
Den er forankret i vårt hjerte og preges av kjærlighet og
inderlighet.
Ord behøver ikke være det. Selv ikke en overflod av ord er
noen garanti for at hjertet er med. Noen ganger er alle ordene der bare for å
skjule tomheten og den manglende hjerteligheten.
På veien inn mot Jerusalem er det godt om ord og høystemte
rop. Stillheten fra Betania er byttet ut med sorlet og ropene fra alle
menneskene. Den følelsesmessige rusen følges ofte opp av store og mange ord,
slik Jesus møter den på veien inn til Jerusalem.
Jesus selv er taus.
Han avviser ikke lovsangen.
Han forbyr ikke jubelen, entusiasmen, stemningen eller
følelsene.
Han rir i taushet på eselet mellom den jublende folkemassen.
Jesus lar seg hylle også denne dagen.
Samtidig vet Jesus hva som vil skje de neste dagene. Han vet
at denne hyllesten ikke vil være sterk nok til å tåle å stå imot fariseerne og
de skriftlærde og deres ønske om å få Jesus tatt av dage.
Hvor langt inn i hjertene når ordene denne dagen?
Ved korset kommer det bare til å stå noen helt få tilhengere
av Jesus. Den store massen vil være borte.
Vår hyllest til
Kongen kan unnvære ordene men aldri hjertet.
For noen av dem som hyllet Jesus som Konge på vei inn i
Jerusalem palmesøndag stakk ordene helt inni hjertet. De stod ved korsets fot
langfredag og de bar den døde bort og la ham i en grav.
Både ordene og hjertet, jubelen og hengivelsen har sin plass
foran Kongen. Vår hyllest skal være preget av denne helheten.
Ordene kan unnværes, men det kan aldri hendene og hjertet.
Hjertet kan ikke unnvære handlingen, offeret.
«Hvert et kne skal bøye seg»
Maria gir seg selv med sin gave, hun bøyer kne og gir seg og
sitt liv til Jesus Kristus.
Marta gjør det samme ved å tjene, ved å stelle i stand og
ordne alt det praktisk til den store festmiddagen i hjemmet.
Lasarus gir seg selv ved å være til stede, han er det
synlige bevis på Jesu makt og myndighet.
Alle de tre søsknene er, hver på sin måte en hyllest til
Kongen uten at de sier noe.
Er det slik vi hyller ham?
Kan vi hylle ham slik?
Ikke bare med ord og lovsang, men gjennom offer og tjeneste,
ved vår måte å være?
Det er fullt mulig.
Hver eneste dag kan være en lovsang til vår Herre, Jesus
Kristus. Vi kan gjøre vårt liv til en lovsang for Kristus, ved å la vårt liv
preges av at vår bekjennelse av Jesus som Kristus er rotfestet i vårt hjerte.
I gjerning, i stillhet og med ord kan vi lovprise og
bekjenne at Jesus Kristus er vår Herre og Frelser.
Kommentarer