Gå til hovedinnhold

Palmesøndag


Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
     Joh. 12,1 – 13       

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
    Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen


    10 I Jesu navn skal derfor
          hvert kne bøye seg,
            i himmelen, på jorden og under jorden,
         
    11 og hver tunge skal bekjenne
          at Jesus Kristus er Herre,
            til Gud Faders ære! (Fil. 2,10-11)

Hvert kne bøye seg.
Hver tunge bekjenne.

Med og uten ord skal vi mennesker hylle Jesus som Guds Sønn og vår Frelser.

Ved å bøye kne i taushet foran ham, slik Maria gjorde, kan vi hylle ham.
Ved å bekjenne med ord, rope ut vår hyllest, slik folkemengden gjorde, kan vi hylle ham.

På ulike måter kan vi altså vise hvordan vi stiller oss til Jesus Kristus, vi kan vise hvem vi mener han er, med bevegelser og med ord.

Uansett hvilken måte vi velger er det en ting som er viktigere enn alle våre fakter og alle våre ord.
Vårt hjerte!

Hjertets hyllest og ordenes har jeg satt som overskrift på dagens preken.

Hjertets hyllest kan være uten ord.
Kjenner dere lukten?
Nardussalve lukter jordlig og blomstrende. Tenk hvordan det lukter i en blomstrende hage rett etter at regnet har gitt seg og solen igjen titter fram og alle blomstene åpner seg. Duften av våt jord blander seg med duftene av alle blomstene, det er en sterk blomsterlukt.

Maria sier ingenting, hun bøyer kne ved Jesu føtter og heller ut den kostbare nardussalven på Jesu føtter, et pund – omtrent en halv kilo salve bruker hun. Det er rikelig og prisen er en årslønn for en dagarbeider.

Maria handler og hyller Jesus med sin handling. Jesus har for kort tid siden gitt broren hennes Lasarus livet tilbake, han var død og Jesus reiste ham opp igjen, når han allerede hadde vært i graven i tre dager.
Maria er takknemlig, dypt inn i sitt hjerte er hun takknemlig.
Maria har også forstått hvem Jesus er og hyller ham også for det. Maria vet, dypt inn i sitt hjerte at Jesus er Guds Sønn.

Maria hyller Jesus i taushet med hjertet.
Hjertets hyllest kan unnvære ordene. Slik kan også vi hylle Jesus i dag.
Jesus vet at det Maria gjør denne dagen gjør hun ikke for mennesker men for ham. Ordene kan unnværes, men ikke offeret.
Maria gir av det mest dyrebare hun har hjemme til ham som er verdens Frelser. Hun gir med hjertet, full av kjærlighet og takknemlighet.

Uten ord kan vi hylle Jesus som Guds Sønn og vår Frelser.

Ordenes hyllest kan være uten hjerte.
Det er fullt mulig å hylle noen med ord uten at den hyllesten når helt inn i vårt hjerte.
Vi prater om hjertelig.
En invitasjon kan være hjertelig.
En klem kan være hjertelig.
En hyllest kan være hjertelig.
Den er forankret i vårt hjerte og preges av kjærlighet og inderlighet.

Ord behøver ikke være det. Selv ikke en overflod av ord er noen garanti for at hjertet er med. Noen ganger er alle ordene der bare for å skjule tomheten og den manglende hjerteligheten.

På veien inn mot Jerusalem er det godt om ord og høystemte rop. Stillheten fra Betania er byttet ut med sorlet og ropene fra alle menneskene. Den følelsesmessige rusen følges ofte opp av store og mange ord, slik Jesus møter den på veien inn til Jerusalem.
Jesus selv er taus.
Han avviser ikke lovsangen.
Han forbyr ikke jubelen, entusiasmen, stemningen eller følelsene.
Han rir i taushet på eselet mellom den jublende folkemassen.
Jesus lar seg hylle også denne dagen.

Samtidig vet Jesus hva som vil skje de neste dagene. Han vet at denne hyllesten ikke vil være sterk nok til å tåle å stå imot fariseerne og de skriftlærde og deres ønske om å få Jesus tatt av dage.

Hvor langt inn i hjertene når ordene denne dagen?
Ved korset kommer det bare til å stå noen helt få tilhengere av Jesus. Den store massen vil være borte.

Vår hyllest til Kongen kan unnvære ordene men aldri hjertet.
For noen av dem som hyllet Jesus som Konge på vei inn i Jerusalem palmesøndag stakk ordene helt inni hjertet. De stod ved korsets fot langfredag og de bar den døde bort og la ham i en grav.

Både ordene og hjertet, jubelen og hengivelsen har sin plass foran Kongen. Vår hyllest skal være preget av denne helheten.
Ordene kan unnværes, men det kan aldri hendene og hjertet. Hjertet kan ikke unnvære handlingen, offeret.

«Hvert et kne skal bøye seg»
Maria gir seg selv med sin gave, hun bøyer kne og gir seg og sitt liv til Jesus Kristus.
Marta gjør det samme ved å tjene, ved å stelle i stand og ordne alt det praktisk til den store festmiddagen i hjemmet.
Lasarus gir seg selv ved å være til stede, han er det synlige bevis på Jesu makt og myndighet.
Alle de tre søsknene er, hver på sin måte en hyllest til Kongen uten at de sier noe.

Er det slik vi hyller ham?
Kan vi hylle ham slik?
Ikke bare med ord og lovsang, men gjennom offer og tjeneste, ved vår måte å være?
Det er fullt mulig.
Hver eneste dag kan være en lovsang til vår Herre, Jesus Kristus. Vi kan gjøre vårt liv til en lovsang for Kristus, ved å la vårt liv preges av at vår bekjennelse av Jesus som Kristus er rotfestet i vårt hjerte.

I gjerning, i stillhet og med ord kan vi lovprise og bekjenne at Jesus Kristus er vår Herre og Frelser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.