Gå til hovedinnhold

Konfirmasjon på bønnesøndagen

Dagens prekentekst er en bønn. Paulus ber for menigheten i Efesos. Det er en bønn som fokuserer på hva Gud har å gi oss – Guds gaver til oss.

Efes. 3,14-21:

Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.
    

”Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen”

Gud er vår Far, med stor F. Vi ble Guds barn i dåpen, da vi ble født på ny, til et liv i Guds familie. I den familien er vi alle søsken, uansett hvilken relasjon vi har til hverandre her på jorden. Guds familie er vår ekstra familie, i tillegg til den vi har her på jorden.
Gud er da vår ekstra Pappa, i tillegg til den pappaen vi har her på jorden.
Vi får vite at Gud ikke bare er vår pappa, men at han har gitt navn til alt på himmel og jord – han er Skaperen, som har skapt alt og også deg og meg.
Gud er også rik på herlighet – dette gjør han annerledes enn alle fedre her i verden.
Gud er kjærlig og har uendelig stor omsorg for hver enkelt av oss, og dette tar aldri slutt.
Gud er som en perfekt pappa, en drømmepappa, som kjenner oss helt og fullt, men fortsatt elsker oss uendelig høyt bare fordi at vi er.
Gud, som dere konfirmanter har lært om i konfirmanttiden og har sett litt av hvem er, han er rik på herlighet.

Til denne kjærlige Gud er der Paulus ber, og bønnen kunne like gjerne vært for oss i dag, ja for dere konfirmanter:
”Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere konfirmanter i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, …”

”Styrke i det indre menneske”
Vi er gjerne veldig opptatt av det ytre til daglig, utseendet vårt, klærne våre og alle tingene våre.
Bønnen er opptatt av at vårt indre skal bli styrket. Det inni oss, det som ingen annen ser, bortsett fra når vi viser litt av det for noen.
Inni oss er følelsene våre, de som innimellom kommer ut i latter, omsorg, gråt eller sinne, men som ellers er godt skjult for andre. Ingen kan se om du føler deg liten inni deg, om du er lei deg eller hva som faktisk rører seg av følelser inni deg.

Inni oss er tankene våre, de som innimellom kommer ut i ord som forteller noe om hva vi tenker, men som ellers er godt skjult for alle andre. Ingen kan se hva du tenker.

Det gjør at ingen helt kan vite om du har det godt eller ikke, om du trenger å få hjelp, å få styrke til noe.
Gud er en god Far, som faktisk kan se og som ser deg, ikke bare ditt ytre, men også ditt indre, og han elsker deg så høyt at han vil styrke ditt indre med sin egen ”kraft og med sin Ånd”.

Gud vil styrke deg med sin kraft og sin Ånd – Den hellige Ånd.
Den Hellige Ånd har mange gode frukter eller egenskaper, som vi kan se i det de kommer ut fra oss. Den Hellige Ånds frukter er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.
Vi kjenner oss selv så godt at vi vet at dette er gode egenskaper som vi ikke alltid klarer å vise overfor andre. Det vet Gud også, derfor vil han gi oss dette, igjen og igjen. Gud vil at du skal ha det godt inni deg, for han vet at da har du det godt og da kan du også gi videre til andre mennesker av det gode.

Begrunnelsen for at Gud skal styrke oss i vårt indre, er noe mye mer og mye større enn at han bare skal gi oss kraft. Hør på denne begrunnelsen:
”så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, kan stå rotfestet og grunnfestet i Guds kjærlighet”.

Gud vil bo i ditt hjerte!
Gud vil være med deg hver dag!
Gud vil at du skal være rotfestet i hans kjærlighet.

Gud gir oss et ankerfeste for våre liv. I hans kjærlighet, den kjærligheten som er større enn alt annet og som tåler alt, i den kjærligheten vil han forankre ditt liv.

Å ha sitt liv forankret i Guds kjærlighet gir oss mulighet til å leve i trygghet og forvissning om at Gud elsker oss og vil være med oss hver eneste dag.
Dette er stort, ja så stort at vi ikke klarer å fatte det av oss selv. Derfor vil Gud hjelpe oss til å forstå det.

Hør bønnen igjen, bønnen er i dag min bønn for dere konfirmanter, for dagen i dag og for alle dager som ligger foran dere:
Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere, konfirmanter i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere, konfirmanter kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Da kan dere konfirmanter, sammen med alle de hellige, bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…