Gå til hovedinnhold

Hvem er du Herre?

Det er Kristi Forklarelsesdag og tekstene handler om Guds og Jesu herlighet. Lesetekstene er fra 2. Mos. 34,27-35 og Joh. Åp. 1,9-18 og handler om Mose møte med Gud på Sinai-fjellet og Kristus som åpenbarer seg for Johannes på Patmos.
Prekenteksten er hentet fra Matteusevangeliet og her er det Peter, Jakob og Johannes som får bli med Jesus og får se hans herlighet:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.  Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.  Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.  Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»  Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt.  Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»  Og da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.
På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet, før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt. 17,1-9)
  
«Hvem er du, Herre?» (Apg. 9,5)
Paulus stiller spørsmålet på veien til Damaskus. Apostelens møte med ham som skulle bli hans Mester startet med et spørsmål: Hvem er du?
Slik har ofte kjennskapet mellom et menneske og Jesus startet. Jesus har svart gjennom ord og gjerninger mange ganger.
Et av de klareste ga han i den fortellingen vi nettopp hørte, på forklarelsens fjell.

Noe spørsmål ble aldri stilt, i hvert fall er det ikke tatt med i fortellingen. Her er det svaret som er det viktige og svaret gis igjen og igjen i fortellingen.

Først svarer Faderen: Han er min Sønn.
Det er andre gangen Faderen, Gud, gir dette svaret. Første gangen var når Jesus ble døpt i Jordanelven. Der lød stemmen fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.” (Matt. 3,17)

Gud bekjenner seg her til Jesus som sin sønn, og Jesus har også bekjent at han er Guds Sønn. Det er tydelig at de er ett i en guddommelig enhet. Når vi døpes blir vi tegnet med korsets tegn for å synliggjøre at vi tilhører Jesus Kristus. Gjennom dåpen og troen er vi ett med Sønnen, Jesus Kristus og dermed også ett med Gud. Vi hører sammen og korstegnet som ble tegnet over oss når vi ble døpt er tegnet på denne tilhørigheten.

Det som skjer på fjellet denne dagen berører oss alle. Den herligheten som kom til syne og blendet de tre disiplene, er et løfte for alle som Sønnen kaller sine brødre og søstere – altså for alle kristne. Denne herligheten blir synlig i et kort øyeblikk bare, men den finnes der alltid.
Peter, Jakob og Johannes så Jesu herlighet – da visste de hvem han var.

Faderen, Gud, har gitt sitt svar: Han er min Sønn, min elskede. Gud gir svaret for at vi skal vite hvem Jesus er, at det er Gud som i Jesu lidelse og død forsoner verden med seg selv. Makten og herligheten, som er hans i evighet, lyser igjennom for et øyeblikk, der på fjellet, foran øynene på de tre disiplene. De så og de hørte og det ble klart for dem – Jesus er Guds Sønn.

Deretter svarer fedrene: Han er oppfyllelsen av løftene.
Moses og Elia er fedrene fra løftenes tid, de er de eneste fra den gamle pakt som har talt direkte med Gud.
For Moses skjedde det på Sinai, slik vi hørte i den første av dagens lesetekster. Når han kom ned fra fjellet strålte hans ansikt av Guds herlighet slik at han måtte skjule det. (2. Mos. 34,29)
På det samme fjellet, som også kalles Horeb, møtte Elia Gud i den stille susingen, (1. Kong. 19,12f).
Moses fikk loven og Elia talte Guds ord til menneskene, han talte profetord.

Mens Moses og Elia representerer den gamle pakt er Jesus den nye pakt. Her på forklarelsens fjell møtes den gamle og den nye pakt. I dette møtet bekrefter fedrene at løftet er oppfylt. Disiplene ser linjen i Guds handlinger, fra løftet til oppfyllelsen, fra loven til evangeliet.
Johannes skriver slik:
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Joh. 1,17)

Her på fjellet blir dette synlig for de tre disiplene, Jakob, Johannes og Peter. Foran øynene deres synliggjøres sammenhengen mellom den gamle og den nye pakt, mellom det som Skriftene forteller om og det som de selv opplever.

Ved sitt nærvær bekrefter Moses at loven er oppfylt i Kristus.
Elias står der som en bekreftelse på at profetenes løfte er oppfylt.

Disse to skikkelsene, som vi kjenner fra fortellingene i det Gamle Testamentet, har talt med Gud i tidligere tider, og her på fjellet taler de på nytt med Gud.
De to er den gamle pakts svar på spørsmålet om hvem Jesus er.
Foran øynene på disiplene har loven og profetene talt til disiplene og gjennom sitt blotte nærvær har Moses og Elia stadfestet at Jesus er oppfyllelsen av loven og profetene.

Til sist svarer brødrene: Han er den Ende.
Jesus selv kaller Jakob, Johannes og Peter for sine brødre. Vi kan også kalle dem våre brødre, siden vi alle er søsken i troen, tegnet med det samme korstegnet ved dåpen, forent med hverandre i Jesus Kristus. Siden de også er våre brødre, er deres svar på hvem Jesus er viktig for oss.
De tre disiplene svarer med hele sitt liv, ikke bare gjennom hva de skriver, men også gjennom sin måte å leve og dø.
Vi kan sammenfatte deres svar slik:
Han er den eneste.

En gang mange trakk seg bort fra Jesus spurte Jesus de tolv disiplene om de også ville gå bort.
Peter svarte:
Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.
(Joh. 6,68-69)

Disiplene hadde forlatt alt på grunn av at de trodde at Jesus var Guds Sønn, han var den eneste for dem.
Det er egentlig akkurat det samme svaret som Faderen og fedrene har gitt. Når åpenbaringen er over er Jesus den eneste som står igjen. Han reiser disiplene opp og følger dem tilbake ned fra fjellet, inn i hverdagen. Det som skjedde var en bekreftelse som de aldri kunne glemme.

Når Peter talte for jødene på pinsedag, visste han hvem Jesus var – Guds egen sønn, lovens og profetienes oppfyllelse. Og når han talt foran rådet avsluttet han med bekjennelsen til Jesus alene:
Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Apg. 4,12)

Disiplene så, hørte og trodde.
Du har hørt.
Tror du? – da skal du en dag se Jesus i hele hans herlighet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.