Kristi Åpenbaringsdag

Dagens prekentekst er hentet fra evangelisten Matteus og står i det 2. kapittel:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»  Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.  Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.  «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

         

  Du Betlehem i Juda land

  er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

  For fra deg skal det komme en fyrste

  som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

”Derfor bøyer jeg mine knær”, skrev Paulus i det vi hørte fra brevet til efeserne (Ef. 3,1). Han bøyde sine knær i tilbedelse for Herren, Jesus Kristus.

Gjeterne bøyde kne for barnet i krybben julenatt.

Vismennene bøyde kne for barnet i krybben når de endelig nådde målet etter sin lange vandring.

De bøyer kne i tilbedelse for ham som Gud har sendt til verden.

De bøyer kne i tilbedelse for ham som ble åpenbart julenatt.

Gjeterne var fattige jøder, som fikk høre budskapet av engler julenatt.

Paulus var en mektig jøde som skulle ta kristne til fange og føre dem til Jerusalem, da Jesus åpenbarte seg for ham i et syn.

De vise menn var hedninger, som reiste langt for å finne den nyfødte kongesønnen. De fulgte en stjerne som skulle vise dem veien.

Både jøder og hedninger, både høy og lav fikk invitasjonen til å se den åpenbarte.

Invitasjonen går i dag til oss, i dag er det vi som kalles til å se Guds Sønn – Jesus Kristus.

Hvem var han?

Hvem er han?

Han er i dag den samme som han var den gang, og derfor kan vi se mer av hvem han er ved å se på hvem vismennene og ikke minst deres gaver synliggjorde den dagen i stallen.

Vismennene var langt fra sine vante omgivelser, de var i fremmed land og de var i fremmed miljø. De kom fra Østen og de kom var gode kår til en stall i Betlehem.

De hadde med seg gull, røkelse og myrra til det lille nyfødte barnet.

Gaver som forteller noe viktig om hvem barnet er.

Gull ble brukt for å dekke alteret i tempelet i Jerusalem. Det aller fineste dekker det aller helligste.

Gull ble brukt til kongekroner. Bare av det aller fineste og gjeveste metallet kunne en konges hodepryd være laget.

Matteus starter sitt evangelium med Jesu ættetavle og den går tilbake til David, sønn av Isai, og videre helt til Abraham.

En kvist skal skyte fra Isais stubb,

et skudd renne opp fra hans røtter.

(Jes.11,1)

forutsier Jesaja.

Matteus vil vise at Jesus var av Davids ætt, kongeætten. Fra denne ætt ventet man en ny konge en dag.

Vismennene kommer og bøyer kne og har med seg kongegaven gull.

Jesus fikk aldri en kongekrone av gull – det nærmeste han kom var tornekransen på vei mot Golgata.

Jesus ble en gang senere i livet hyllet som en konge og det var på vei inn til Jerusalem den påsken da han gikk lidelsens vei til Golgata.

Jesus er kongen av Davids ætt, kvisten som skjøt opp av Isais rot, Kongen med stor K.

Røkelse brant på alteret i tempelet i Jerusalem. Hver dag skulle det være et røkelsesoffer for Herren, for Gud.

Matteus fortsetter sitt evangelium med å fortelle om Jesu fødsel og han forteller at barnet er unnfanget av Den Hellige Ånd. Josef får vite at hans barn er oppfyllelsen av profeten Jesajas ord om at en jomfru skal bli med barn og føde enn sønn, og gi ham navnet Immanuel – Gud med oss.

Røkelsesofferet er til Guds velbehag og skal også minne om Guds nærvær.

Vismennene kommer og bøyer kne og har med seg røkelse, som tegn på barnets guddommelighet.

Guds egen Sønn, hans enbårne, som han har behag i, er kommet til verden.

Gud selv har tatt bolig i vår verden.

Jesus er Guds Sønn, Sønn med stor S.

Deler av tempelet og prestene ble salvet med myrra.

Vismennene har det med seg til han som er vår Øversteprest, Jesus Kristus.

Hengende på korset blir Jesus tilbud vin blandet med myrra. En blanding som har en bedøvende virkning. Jesus ville ikke ta imot. Han møtte døden med all den smerte den ga.

Etter at Jesus er død forteller Johannes hvordan de tok ”Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i”. Salven var en blanding av myrra og aloë.

Myrra varsler Jesu død.

Barnet var kommet til verden for å dø.

Jesus er Frelseren, med stor F.

Visemennene så hvem barnet var –

Jødenes Konge

Guds Sønn

Vår Frelser

Vismennene falt ned på kne og tilba og hyllet barnet.

Hyrdene lovpriste Gud etter at de hadde møtt barnet.

Paulus så Herren Jesus Kristus i et syn og falt på kne og tilba.

I dag er det vi som får lov til å hylle barnet i krybben, Jødenes Konge, Guds Sønn, Vår Frelser.