Vi har kommet til 18. søndag etter pinse og denne dagen handler det om kristen frihet og vi Jesus Kristus som vår befrier.
Evangelieteksten er fra Johannesevangeliet og er en samtale mellom Jesus og jøder som er kommet til tro på ham.:
Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. (
Vi er da ikke slaver?
Er jeg ikke fri? spør Paulus i sitt første brev til korinterne (1. Kor. 9,1)
Paulus vet svaret på sitt spørsmål, han er fri fra det gamle. Det er en frihet han har vunnet i Kristus. Sannheten har gjort ham fri, sannheten om ham selv og sannheten om Sønnen.
Sannheten om oss selv og sannheten om Jesus Kristus er de sannhetene som gir oss frihet.
Hva er da sannheten om oss selv?
Hvordan er du egentlig?
Paulus forteller slik om seg selv:
”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” (Rom. 7,19)
Jeg kjenner meg i hvert fall igjen – kanskje du også gjør det.
Til tross for at mange av oss kjenner oss igjen i dette utsagnet er ofte sannheten om synden vanskelig å se. Vi blir daglig foret gjennom media om hva frihet er. Frihetens symbol framfor andre er ofte i denne sammenhengen å gjøre bare som man selv vil, uten å være bundet til regler, meninger og hensyn. Det er meg og mitt som settes i fokus og jeg må da kunne følge min egen lys og mine egne ønsker uten å spørre etter konsekvenser og uten å forholde meg til andre. Dette er da fullkommen frihet og en total uavhengighet. Jeg kan da ikke være fri, hvis jeg ikke kan gjøre hva helst jeg vil og lyster til enhver tid?
Også om det innebærer at jeg gjør ondt mot noen?
Denne friheten henger sammen med synden, og fører med seg fangenskap. Denne friheten kan virke forlokkende i det vi ser oss som frie i forhold til alle normer. Å leve i normløshet er den mest krevende av alle normer.
Her vil du hele tiden bindes i ditt forhold til andre mennesker og dermed også i ditt forhold til Gud. Normløshet gjør noe med vårt forhold til oss selv og våre medmennesker. Her er det ingen grenser for hva jeg kan gjøre og foreta meg, hvilket raskt fører til konsekvenser for mennesker rundt oss.
Synden binder et menneske med en knute om gangen. Det skjer langsomt og ofte umerkelig. Man begynner med det man selv vil, men så blir viljen bundet av vanen:
”det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg”
Se på deg selv – hvordan er du?
Hva gjør du mot andre?
Godt eller ondt?
Hva vil du gjøre mot andre?
Godt eller ondt?
Sannheten kan gjøre deg fri.
Hva er sannheten om deg og synden i ditt liv?
Klarer du virkelig å se svaret på spørsmålet?
Sannheten om synden er vanskelig å se fordi den er så vanskelig å utstå som den eneste sannheten.
Selv om det å snakke sant om oss selv og forholde oss til hvordan vi faktisk kan gjøre godt er det ofte også svært vanskelig å forholde seg til.
Det kan være forferdelig vanskelig å leve med seg selv, når vi ser hvordan vi faktisk er. Kanskje trenger vi til og med å beskytte oss mot dette og da er livsløgnen god å ha:
Jeg er da ikke verre enn naboen!
Sannheten om oss selv, må kobles sammen med sannheten om Jesus Kristus for at vi skal kunne leve med sannheten om oss selv, og bli virkelig fri.
Sannheten om Jesus sier at:
han har sonet vår synd
det finnes tilgivelse å få
det er mulig å få erfare opprettelse
Sannheten om Jesus sier at Gud sendte sin sønn for å gjøre oss frie og gi oss sønners rett, (Gal. 4,5).
Du får være Guds barn – ”Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh, 1,12)
Sannheten om Sønnen, om Jesus, er god fordi den gir oss frimodighet til å bekjenne synden. Bekjennelsen er måten å befri seg fra den. Bekjennelsen er sannhetens redskap, men benektelsen er løgnens.
Bekjennelsen av vår egen synd og bekjennelsen av Jesu gjerning setter fri, mens benektelse av disse tingene holder oss bundet.
Sannheten om synden og sannheten om Sønnen gir oss frihet.
Alt handler til slutt om oss selv og våre egne liv.
Sannheten om synden er en sannhet om oss. Her kan du velge å benekte dette overfor både deg selv og andre – allikevel vil denne benektelsen ikke forandre noe over hode.
Også sannheten om Sønnen er en sannhet om oss. Den handler ikke bar om ham men også om dem hvems skyld han bar. Når disse to sannhetene møtes finnes den samme friheten innen rekkevidde.
Kommentarer