Gå til hovedinnhold

Søndag før faste - Fastelavnssøndag

Vi har kommet til Åpenbaringstidens siste søndag, Søndag før faste.
Mange av oss kaller bare dagen Fastelavnenssøndag og tankene går til fastelavnsboller, helst med krem, og fastelavnsris, gjerne med emblemet til sanitetskvinnene festet til en av grenene i tillegg til alle de fargerike fjærene. Søndagen trekker sammen trådene fra Åpenbaringstiden samtidig som den peker framover til påsken og Jesus lidelse, død og oppstandelse.

Søndagens prekentekst er hentet fra Johannesevangeliet og Jesus taler om hvetekornet:

Jesus sier:
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
(Joh 12,24–33)


”For bare når vi gir får vi”
Ordene er fra Frans av Assisis bønn.
De snur opp ned på vår vante tenkemåte.
Allikevel vet vi, innerst inne, at dette er sant: det er gjennom å glemme seg selv som man finner seg selv, det er gjennom å dø at man finner livet.
Det handler om Kristus,
og det handler om oss.

Kristus fikk sitt liv for å gi det.
For Jesus kunne veien fra Betlehem bare ende et sted: i Jerusalem, på Golgata.
Hans liv gikk,
fra krybbe til kors.

Derfor sammenligner Jesus seg i dagens tekst med hvetekornet. Det finnes for å dø, for å bli sådd og så bli mange korn som kan bli til brød, til mat for oss.

Jesus visste hvilken vei han gikk.
Han visste hva som var målet.
Det var ikke livet, men døden.
Jesus hadde bare fått sitt liv for å gi det.
For å gi det for deg og meg.

Samtidig som Jesus var vel kjent med hvilken vei han skulle gå, var det ikke en enkel vei. Han ble fylt av angst ved tanken på hva som ventet ham.
Til tross for at han visste at han måtte dø,
for å gi rik frukt,
for at du og jeg skal få evig liv.

Angsten stoppet ham ikke, for Jesus mistet aldri målet for øye. Han så hele tiden fram til korset på Golgata, der, i smerte og fornedrelse, skulle Guds navn herliggjøres.

Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.
Kobberslangen og løsepengen er begge bilder på Kristus, på ham som ga sitt liv for at du skulle få det evige liv.

Kobberslangen ble hengt høyt opp og reddet de som så på den.
Kristus ble hengt høyt på et kors og redder de som ser på ham, og holder fast ved ham.

Løsepengen betales for at noen skal settes fri. Kristus er den løsepengen som ble betalt for at du skal settes fri, og at veien til himmelen skal åpnes for deg.

Jesus taler ikke bare om seg selv i dag, han taler også om oss og vårt liv, om hvordan vi skal leve.

Gir du Kristus ditt liv får du hans.
Det er det de vanskelige ordene i dagens tekst handler om:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.”

Det står ikke ”den som elsker seg selv” og det står ikke ”den som hater seg selv”.
Hør en gang til:
”Den som elsker sitt liv, skal miste det,
og den som hater sitt liv i denne verden,
skal berge det og få evig liv.”

Det handler om vårt forhold til verden og vårt liv her.
Jesus setter ikke det dobbelte kjærlighetsbud til side med disse ordene. Det er ingen motsetning i å elske seg selv som sin neste og det som Jesus sier her. Det er heller slik at det henger sammen.

Alt handler om vårt forhold til Jesus.
Gir du Kristus ditt liv får du del i hans gjerning og veien til himmelen ligger åpen for deg.
Det handler om å gi av sitt eget, dele med seg av det en har.

Jesus døde for deg.
Gir du ham ditt liv, får du hans.
Det handler om å stå i tjeneste for Gud.
Det handler om å følge Jesus og stå i tjeneste for ham, gjøre hans gjerning i verden.

Kristus fikk sitt liv for å gi det.
Kristus ga sitt liv for at vi skulle få det.

Du kan tjene ham gjennom å følge ham.
Du har fått ditt liv for å gi av det.
Du kan gi av ditt liv for at andre mennesker skal få av det.
Gir du Kristus ditt liv får du hans.


(Syns du at du dro kjensel på denne prekenen er det helt riktig. Det er den samme som jeg la ut i 2008, da denne teksten sist var prekentekst.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…