Gå til hovedinnhold

Hyrdesøndagen

Prekenteksten på Hyrdesøndagen i år er fra Salmenes bok i Det Gamle Testamente. Det er en tillitssalme, og det er en av de mest kjente og kjære salmene i Salmenes bok for den kristne menighet. Grunnen til det er at den fikk fornyet innhold med Jesu liv, død og oppstandelse.
Vi har nettopp hørt om møtet mellom den oppstandne Jesus Kristus og Peter på stranden en tidlig morgen. Peter får i oppgave å ta hånd om sauene.
Tidligere, før Jesus ble korsfestet, har Peter hørt ham si:
”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.”

Salme 23
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.


”Jeg er den gode hyrde”, sier Jesus.
”Herren er min hyrde”, sier David i salmen.

Vi møter to bilder i denne salmen, først bildet om Herren som hyrde for sine og for oss og så bildet om gjestfrihet. Herren tar imot sine i sitt hus, salver dem og viser godhet mot dem.

Begge bildene forteller om en Gud som har omsorg for oss.
Gud vil deg godt!

David så dette, og vi har, gjennom Jesu død og oppstandelse fått enda en viktig brikke for å se og forstå dette.

”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”, sa Jesus der han hang på korset. Setningen viser til Salme 22, salmen før vår salme. Den salmen taler om lidelse og nød. I den salmen gjenkjenner vi Jesu siste døgn her på jorden, langfredag.
Vi lever etter langfredag og etter påskemorgen.
Jesus lever, han stod opp igjen den tredje dag og han lever.

Inn i dette taler Salme 23 i dag.
Herren Jesus Kristus er din hyrde.
Du skal få ligge i grønne enger og finne vann.
Grønne enger og hvilens vann er bilder på frelsesgodene.
Gud vil gi deg del i Jesus død og oppstandelse, slik at du kan få del i Guds rike.

Der, i frelsen, vil Gud gi deg ny kraft, eller som det faktisk står i grunnteksten, vende deg om.
Gud vil selv føre deg tilbake til seg.
Du hører inn i Guds plan og han vil ha med deg å gjøre, i dag.
Gud vil gi deg sin velsignelse.

Vil du være der, i Guds nærhet, og ta imot hans gaver?

Hør hva du da har i vente:
”Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.”

Uansett hvordan du har det i livet er Herren med deg!
Det er grunnen til at vi ikke trenger å frykte.
Noen ganger kunne vi nok ønske at Gud ikke bare gikk med oss, men også tok bort det som er vondt og vanskelig i våre liv.
Han bærer deg igjennom og han verner deg.

Vil du ha kontakt med en som elsker deg så høyt at han vil verne deg for alt vondt i denne verden?

En hyrdestav er lang og krum i ene enden.
Den lange staven kan brukes til å få bort ville dyr, for å beskytte sauene.
Den krumme enden kan brukes for å vise sauene veien tilbake til flokken.
Herren passer på deg!

Guds omsorg for deg er så stor at han dekker til fest for deg.
Vil du være med?

Herren dekker til fest, her i dag, midt i vår hverdag, midt blant våre fiender, blant det som er vondt og vanskelig. Han kan gjøre det, fordi han har makt til å holde unna det og forsvare oss, samtidig som han er vert i et festlig lag.

Når Herren dekker til fest er det rikelig, ja begeret flyter over, det er i overflod. Akkurat som når Jesus var til stede i bryllupet i Kana, der han gjorde vann til vin i sånne mengder at de hadde rikelig med vin av første klasse til alle gjestene gjennom hele festen.
I dag er det for deg Jesus dekker et festbord.
I dag er det deg han inviterer med til fest.

Han vil velsigne deg, og du skal få bo og leve i hans hus, i hans rike, resten av livet og helt inn i evigheten.

Kan du si:
Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…