Gå til hovedinnhold

Å vente på Herren

Dagens prekentekst er hentet fra Lukasevangeliet:

Jesus sa:

"Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt. Men det skal dere vite: Dersom huseieren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det."

(Luk. 12,35-40)


Jeg har i dag valgt å finne fram en preken jeg har holdt for noen år siden og dele den med dere:


Å vente på Herren
- det er å våke sammen med ham.

Det høres ut som en selvmotsigelse. Man kan ikke vente på noen sammen med den man venter på? Nei, vanligvis ikke. Men når det gjelder å vente på Herren Jesus er det den eneste måten å vente på ham. Det er den store forskjellen med det kristne liv, at vi får vente på ham sammen med ham. Han som skal komme er med oss alle dager.

Det vi venter på er virkeliggjørelsen, klarheten, åpenbarelsen av den dimensjon i tilværelsen som finnes men som vi bare aner. Når vi våker og venter sammen med Herren venter vi på virkeligheten selv. Vi ser fram mot befrielsen og vet at den skal komme. Historien skal ikke slutte i blinde, ikke vårt eget liv heller.

Og allikevel skal dette komme overraskende, som en tyv om natten. Vi kjenner dette fra hendelser i vårt eget liv. Det kan gjelde for eksempel en fødsel eller et dødsfall. Vi vet at de skal komme men når de kommer kan både måten og tisdpunktet være overraskende. Derfor er det så viktig å ikke bare vente på ham, men også å våke med ham. Han kommer når du minst aner det.

Å vente på Herren
- det er å tjene sammen med ham

Vi er ikke uvirksomme i vår ventetid. Den er full av oppgaver og forberedelser. Å vente på Herren er å tjene ham. Og å tjene ham er å tjene hans brødre, særlig de aller minste småsøsken. Å gjøre slik er en del av delaktigheten i Kristus. Derfor kan den kristne som venter aldri stenge inn seg med seg selv og stenge ute Jesu småsøsken. Hva kan du gjøre for et annet menneske i dag?

Når Jesus selv betjener oss lærer han oss igjen og igjen at vi har en oppgave; å tjene hverandre. Det er ikke bare tjeneren som betjener sin herre, også han betjener dem. Han fester opp sine klær og byr oss brød og vin på jorden.

Med hjertet i himmelen og føttene på jorden, med kjærlighet og sunt bondevett skal vi tjene ham sammen med ham. Begge deler trengs. Kjærligheten trenger sunt bondevett for å bli klarsynt og realistisk. Og fornuften trenger kjærlighet for å bli følsom og øm. Slik kan vi tjene hverandre sammen med ham.

Å vente på Herren
- det er å få åpne for ham.

Tjenerne venter på et eneste øyeblikk og en eneste tjeneste: å få åpne når deres herre kommer. Å sove over det øyeblikket er selve katastrofen. De venter og våker og lar lampene brenne for ikke å bli tatt på sengen når deres lengsel blir virkelighet.

All vår venting er konsentrert om dette øyeblikket da alt blir virkelighet. Hans tjenere har allerede ånet for ham. De har åpnet sitt liv for hans ånd, sitt hjerte for hans tilgivelse og sitt sinn for hans kjærlighet. Det som enda gjenstår er at han selv skal komme. Da skal de få åpne for han selv.


La oss tenne to lys i advensstaken og vente og våke på Herren!


Når tenner vi det andre lys,
da kan vi bedre se.
Vi venter på at Gud, vår Far,
vil gi sin sønn hit ned.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…