Prekenblogg

Joh. 12

2012-02-14T08:26:00.000+01:00

Vi er kommet til den siste søndagen i åpenbaringstiden.Blikket vendes nå framover mot det som skal komme, fastetiden. Det erfastelavnssøndag, navnet kommer av Fastelabend, festkveld. Tiden for den sistefeiringen før fasten er inne og søndag, mandag og tirsdag er de siste dagene førfasten tar til på Askeonsdag, midt i neste uke.

Tekstene peker framover. I evangeliteksten fra Joh.12,20-33, taler Jesus om sin død, han er hvetekornet som faller i jorden ogbærer frukt og gjennom ham skal Guds navn bli forherliget.

Søndagens evangelietekst er den samme som tidligere, medtillegg av fire vers. Tidligere startet teksten med v. 24, nå får vi medforhistorien og teksten starter i v. 20.

Noen grekere ønsker å møte Jesus og når Filip og Andreaskommer til ham og forteller det begynner Jesus å tale om at Menneskesønnen skalforherliges, om hvetekornet som dør i jorden, om å følge Jesus og om at Gudsnavn skal herliggjøres, så lyder stemmen fra himmelen: «Jeg har herliggjort detog skal herliggjøre det igjen.»

Markus 9

2012-02-07T14:39:00.000+01:00

På søndag er det Kristi forklarerlselsdag, nest siste søndag i åpenbaringstiden. Dagen gir på en måte en oppsummering og avrundning av denne delen av kirkeåret. Her kommer åpenbaringstidens topp-punkt, Jesu herlighet blir åpenbart for Peter, Jakob og Johannes på et fjell, Mark. 9,2-13. De får se et glimt av Jesu herlighet, som er så sterkt at de blir grepet av frykt og ikke vet hva de skal si. Peter taler over seg om å bygge tre hytter på fjellet. De hører også en stemme tale og si "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!". Gud taler fra himmelen og utpeker Jesus som sin sønn og oppfordrer dem til å høre på ham.
I samtalen på vei ned fra fjellet blir Elia identifisert med Døperen Johannes.

Å se og tro

2012-01-29T15:43:00.000+01:00

Prekenteksten er fra Joh. 9,1-7.35b-38:

1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
35b da Jesus møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Når Jesus møtte mannen igjen spurte Jesus:
«Tror du på Menneskesønnen?»
Mannen svarte:
«Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Jesus svarte:
«Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen og tilba Jesus.

Først fikk mannen synet igjen, etter å ha gått mange år i mørke uten å kunne se, ble han helbredet og kunne se.
I sitt andre møte med Jesus blir mannens øyne enda en gang åpnet og han ser hvem Jesus er – Menneskesønnen, Guds Sønn.
Denne gangen er det ikke fordi han er fysisk blind at han trenger å få sine øyne åpnet, det har Jesus allerede ordnet, nå er det sitt åndelige syn mannen får åpnet. Det åndelige synet vårt er det som vi ser det guddommelige med.
Har du sett så mye av hvem Jesus er at du kan si:
”Jeg tror, Herre.” og tilbe ham.

Mannen så og forstod at han stod foran ingen annen enn Gud selv og svartemed tro og tilbedelse.

Hvem er det denne mannen har sett?
Jesus – en mann som helbredet, som gjorde mennesker friske.
Jesus – en mann som sier at han er verdens lys, at han er det lyset som skal skinne inn i våre liv, slik at vi kan se hvem vi er,
at han er det lyset som skal sinne inn i våre liv, slik at vi kan se hvem han er.

Jesus – Menneskesønnen, den som jødene ventet skulle komme til verden, fra himmel, for å frelse, hjelpe oss mennesker.

I evangeliene hører vi fortellinger om hvordan Jesus hjalp mennesker.
Etter at Jesus døde og stod opp, fortelles det fortsatt om hvordan han hjelper mennesker igjen og igjen.
Det fortelles også om mennesker som ser ham og kommer til tro på ham.

Dette har aldri sluttet.
I 2000 år har fortellingene om hva Jesus gjorde mens han var her i verden, hvordan han døde for oss på korset og stod opp igjen, gått verden rundt.
I 2000 år har mennesker sett, hørt og trodd og falt på kne og tilbedt Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser.

I dag har vi tre barn som skal bæres til dåpen, for å døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. De skal også tegnes med korset tegn for å synliggjøre at de fra nå av skal tilhøre Jesus Kristus og tro på ham.
Vi kommer hit i tro på at det er viktig for våre barn å få et forhold til Jesus Kristus og i årene framover vil de lære mer og mer om Gud og Jesus.

I verden i dag får stadig mennesker sine øyne åpnede, slik at de ser hvem Jesus er – at han er deres Frelser, redningsmann.
En forutsetning for det er at de får høre om Jesus Kristus og det kan vi være med og bidra til. Det skjer i familien, når vi tar fram dåpslyset og forteller barnet om dåpen. Det skjer når mennesker forteller om Jesus Kristus til andre over hele verden.

Paulus' brev til romerne 9

2012-01-26T06:30:00.000+01:00

«Hvem er du menneske» Paulus taler strenge og myndige ordtil oss denne dagen. Samtidig er det ord som kan gi trøst og styrke oss.Epistelteksten er hentet fra Rom. 9,20-24, og Paulus sammenligner Gud medpottemakeren og oss med krukkene. Pottemakeren kan lage både fine og enklekrukker, hver til sitt bruk, blant mennesker er både jøder og hedninger. Gudviser tålmodighet til tross for at han kunne ha vist sin vrede overfor ossmennesker på grunn av våre gjerninger. Gud er opptatt av å vise sin herlighetfor oss. Den herlighet som han har vist oss gjennom Jesus Kristus, og som viigjen skal få se gjennom søndagens prekentekst – der Jesus nettopp viser sinherlighet, som han har fra Gud, i det han helbreder den blinde mannen.

Jesus ønsker å vise oss sin herlighet også i dag.

Kanskje kan du se spor av den i din hverdag.

Oppfordringen er å se og se, for faktisk å se.

Ser du Guds herlighet?

Søk etter den, så vil du se den.

2. Mosebok 3 og 4

2012-01-25T22:01:00.004+01:00

I søndagens GT-tekst, 2. Mos. 3,10-12; 4,10-16, møter viMoses som voksen mann. Det er bare to uker siden vi hørte om hvordan Moses fikkvokse opp hos Faraos datter.

Nå er han voksen og Gud taler til ham. Gud vil at Moses skalgå til Farao og tale til ham, for å få Farao til å slippe israelittene ut avEgypt. Det betyr å frigi dem, de er Faraos slaver. Moses protesterer og talerimot Gud, for Moses mener at han ikke er en ordets mann, han er ikke en mannsom kan tale godt. Gud svarer med spørsmålet Hvem gir mennesket munn?, ogbeordrer Moses igjen til å gå og Gud forteller at han vil lære Moses hva hanskal si. Moses gir seg ikke, da blir Gud «brennende harm» og viser til Mosebror Aron og sier at de to kan gå sammen og Aron vil tale på Mose vegne.

Gud vil legge sine ord i munnen på Moses og Aron, slik at detaler Guds ord, både til Farao og til israelittene.

Til tross for at Moses prøver å slippe unna, vet vi at dethele ender med at han går og til slutt får israelittene dra ut av Egypt, deblir satt fri.

Mose tunge settes fri til å tale og israelittene settes frifra slaveriet i Egypt.

Gud handlet.

Gud handler i dag og har mulighet til å sette oss fri, til åbruke oss til tale hans ord og han kan sette oss fri fra syndens slaveri.

Johannes 9

2012-01-23T10:14:00.001+01:00

Denne uka begynner jeg med evangelieteksten, Joh. 9,5-7.35b-38, fordi jeg har følt litt på at det er sent å ikke ha den før på onsdagen, og derfor starter jeg nå uka med den.
Vi er kommet til 4. søndag i åpenbaringstiden og Jesu herlighet blir åpenbart gjennom helbredelser. I 2. rekkes tekst er det en blind som blir helbredet. Fortellingen om mannen som var født blind går over hele kapittel 9 hos Johannes. Vi får et innblikk gjennom to knappe ordvekslinger, mellom Jesus og den blinde, samtidig er det her det skjer, i disse knappe ordvekslingene får vi en mulighet til å se hvem Jesus er.
Jesus selv sier: ”nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham” og ”jeg er verdens lys”. Gud er nå i verden og det er tid for å gjøre hans gjerning. Hvorfor mannen er blind er ikke interessant, det er derimot veldig interessant at Guds gjerning nå kan bli åpenbart, bli synlig. Jesus får en mulighet til å gjøre Guds gjerning og vise hvem han selv er. Det er viktig!

Den blinde mannen ble seende, både i fysisk og åndelig forstand. Først ble hans fysiske syn helbredet, og så ble hans øyne også åpnet for hvem Jesus er – Mennskesønnen. Dagens tekst avsluttes med v. 38: ”«Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.”

Den blinde mannen tror og tilber Jesus som Guds Sønn, hans øyne er blitt åpnet også åndelig.
Kan du si: ”Jeg tror, Herre”?
Kan du tilbe Jesus, som din frelser og Gud?

Lukas 2 og Salme 36

2012-01-20T09:19:00.001+01:00

Fortellerteksten førstkommende søndag er den samme teksten som var prekentekst på Kristi Åpenbaringsdag i år, Luk. 2,40-52, mer om den finner du her.

”Du lar dem drikke av din gledes bekk.” (Salme 36,9)
Motivet i søndagens poetiske tekst, Salme 36,6.8-10, er det samme som har gått igjen i de andre tekstene denne dagen møter oss også i dagens poetiske tekst. En lovprisning av den gode Gud, som gir sine barn det de trenger og lar dem drikke av gledens bekk.
Gud er kilden til velvære, til alt det gode vi har, ja hos ham ”er livets kilde”.
Ja, hans Ånd pustet en gang livspust i oss og holder oss oppe hver dag.
Ja, hans Sønn åpnet veien til Guds rike, til det evige liv, for oss.
Vil du være med?

Johannes 4

2012-01-18T12:34:00.000+01:00

Evangelieteksten kommende søndag er Joh. 4,4-26, og handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. Teksten er den samme som vi har hatt tidligere på denne søndagen og en tekstgjennomgåelse ligger ute på Prekenhjelp.

”Jeg vet at Messias kommer” (Joh. 4,25), sier kvinnen og får til svar fra Jesus:
”Det er jeg, jeg som snakker med deg.” (Joh. 4, 26)
Slik slutter prekenteksten.
Jesus fortalte en samaritansk kvinne at han er Messias!

Vi kan fordype oss i hvordan det har seg og at Jesus møter de utstøtte og er kommet til dem. Det viktigste i teksten er hva Jesus forteller om seg selv. Vi er i åpenbaringstiden og det er Jesus som skal vokse for oss. For hver søndag skal vi få se mer og mer av hvem han er.
Jesus er Messias – den salvede – Gud Sønn!
I tilknytning til søndagens lesetekster er også Jesu ord tidligere i denne prekenteksten:
”den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv” (Joh. 4,14)
Jesus tilbyr kvinnen Livets vann, det vann som slukker vår tørst etter Gud.
Den samaritanske kvinnen ville ha dette vannet.
Vil du ha?

Johannes' Åpenbaring 22

2012-01-17T08:23:00.004+01:00

I dagens tekst møter vi ”den klare morgenstjernen”, Jesus Kristus, som taler til oss og inviterer oss til å komme. Teksten er fra Joh. Åp. 22,16-17. Invitasjonen til å komme gjelder alle oss som tørster og alle som vil skal få ”livets vann som gave”.
Vil du ha?

Ja, også dette er gratis.
Det koster ingenting å få livets vann.
Vil du ha?

Du finner mer i Bibelens bøker, der finner du livets vann.
Der finner du han som er livets vann – Jesus Kristus.
Han kan gi deg vann som slukker all tørst.
Vil du ha?

Jesaja 55

2012-01-16T09:23:00.000+01:00

Vi får se flere og flere glimt av Jesu herlighet disse søndagene i åpenbaringstiden. Kommende søndag er 3. søndag i åpenbaringstiden og da møter vi Jesus i samtale med en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn.
GT-teksten er fra profeten Jesaja, Jes. 55,1-3, og er en innbydelse til oss alle som tørster. Vi skal få lov å komme til vannet og få både mat og drikke helt gratis! Det handler om mat og drikke i overført, åndelig betydning. Hos Gud, hos Jesus er det både mat og drikke til oss alle, mat og drikke som vil stille vår åndelige tørst og sult.

Vil du ha?
Det er helt gratis!
Ja, det koster faktisk ingenting.
Vil du ha?
Du finner mer i Bibelens bøker, der finner du åndelig mat.
Du finner mer i andakter og sanger.
Du finner mer i gudstjenestene, gjennom både sanger, tekstlesninger og prekener.
Vil du ha?

Markus 1

2012-01-11T08:42:00.003+01:00

På 2. søndag i åpenbaringstiden, etter 2. rekke, har vi en helt ny prekentekst, Mark. 1,3-11. Samtidige er temaet kjent, Jesu dåp og døperens omvendelsesforkynnelse til dåp. For deg som skal preke kan det godt være at du finner anvendelig stoff på Prekenhjelp for 1. rekke på denne søndagen (Matt. 3,13-17) og se også på 3. søndag i adventstiden for 2. rekke (Luk. 3,7-18).
Søndagens tekst begynner med et sitat fra Jes. 40,3 om røsten i ødemarken. Profetien om døperen Johannes, forløperen til Messias, er nå oppfylt. Johannes er i ødemarken, ved Jordanelven, og han forkynner omvendelse for israelittene. Videre hører vi Døperen tale om han som skal komme etter ham, som er sterkere og skal døpe med Den hellige ånd. Døperen Johannes er tydelig på at han ikke er den ventede Messias, men bare en forløper, en veirydder. Til slutt i søndagens tekst møter vi han som Døperen venter på, Jesus fra Nasaret. Han kommer og blir døpt, himmelen åpner seg, Guds Ånd kom ned over ham og en røst fra himmelen talte:

«Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Vi får se at Jesus er Guds Sønn og at han har Den hellige ånd.

Carl Henrik Martling har i sin bok Mitt i verkligheten en prekenskisse for Mark. 1,9-11, som er en av tekstene på 1. søndag etter trettendedag jul i Sverige. For oss er det kanskje en litt snever innfallsvinkel, samtidig som det gir oss mulighet til å fokusere på en av de to personene i søndagens tekst, og kanskje er det nok.
Hans disposisjon er slik:
Guds Ånd svever over havet (jfr. 1. Mos. 1,2)
- da Gud skaper himmel og jord
- da den nye skapelsen begynner med Jesu dåp
- da et menneske blir født på nytt i dåpen til Kristus

Paulus brev til efeserne 1

2012-01-10T15:30:00.000+01:00

”I ham har vi friheten”,
slik innledes NT-teksten for kommende søndag. Du finner den i Ef. 1,7-12, som er en del av den innledende takksigelsen i Efeserbrevet. Paulus takker her for den største og dypeste av Gud velsignelser – hans frelsesplan og hele han frelsesverk i Kristus.
I Kristus har vi fått tilgivelse, ”kjøpt med hans blod”. Paulus takker også for at Gud vil fullføre sin frelsesplan.
I Kristus er vi arvinger til Guds rike. Dette er en arverett vi ikke har fått på grunn av våre egne fortreffelige gjerninger, men på grunn av Jesu gjerninger, på grunn av Guds gode vilje med oss. Denne arven kan vi bare ta imot og slik få del i. Vi kan ikke bidra for å få arven, vi kan ikke gjøre oss fortjent til denne arven, men vi kan ta den imot og vi kan, sammen med Paulus, prise Gud for den:

Slik skulle vi være til lov og pris

for hans herlighet,

vi som alt nå har satt vårt håp

til Kristus.

(Ef. 1,12)

2. Mosebok 2

2012-01-09T15:54:00.004+01:00

GT-teksten kommende søndag, 2. søndag i åpenbaringstiden er hentet fra 2. Mosebok og handler om Mose fødsel, 2. Mos. 1,22-2,10.
Farao har bestemt at alle guttebarn skal kastes i Nilen, bare jentebarn skal få leve. Det er ikke vanskelig å forstå at dette var forferdelig for mange foreldre og det er forståelig at en kvinne som har født en sønn gjør som Mose mor. Hun skjulte ham i noen måneder og satte han ut i en kurv i Nilen. Det endte med at faraos datter fant gutten og tok vare på ham. Søsteren til Moses fulgte med og når hun så hva som skjedde gikk hun til faraos datter og foreslo at hun kunne hjelpe henne å finne en amme for gutten. Slik fikk guttens mor bli hans amme og Moses fikk leve.

Guds veier er merkelige og uforståelige for oss mange ganger. Hvordan skulle Gud kunne gjennomføre sin plan, når farao har bestemt at alle guttebarn skal dø?
Hvem andre enn faraos egen datter kan trosse hans forbud?
Gud har en plan og kan bruke alle mennesker inn i sin plan, enten det er mennesker som tror på ham og forholder seg til ham eller ikke. Denne gangen brukte han faraos datter for å få en leder for israelsfolket, som kunne føre dem ut av Egypt.

Å søke Jesus og å finne ham

2012-01-09T08:30:00.003+01:00

”Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp” (Matt. 2,2)
Noen vismenn fra Østen var kommet til Jerusalem og spurte etter Jesusbarnet.
Gjennom evangeliene fortelles igjen og igjen om mennesker som søkte etter Jesus, som ville møte ham. Noen fant ham, mens andre for så vidt møtte ham, men aldri fant ham ordentlig.
Å søke Jesus kan vi alle gjøre, og mange av oss gjør det.
Å finne ham er ikke veldig vanskelig. Dere som er her i dag har på en måte funnet Jesus. Dere får høre om ham og synge om ham, dere får se og oppleve ham, gjennom dåp og nattverd. Allikevel skal det litt mer til for virkelig å finne ham.
Den som finner Jesus ser hvem han faktisk er.

Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. (Luk. 2, 40-52)

Bare den som savner Jesus søker ham.
I teksten møtte vi to fortvilte foreldre. Josef og Maria savner sin sønn, Jesus. Hvor er han?
Jeg kan se dem for meg, løpende rundt og lete og spørre:
Har dere sett ham?
Hvor er han?

Til slutt mer og mer fortvilet – han er ikke her! det må ha skjedd noe!
Det er ikke vanskelig for dere som er foreldre å sette dere inn i Marias og Josefs situasjon og forstå hvordan de hadde det når de vendte tilbake til Jerusalem.

Hvor er han?
Spørsmålet kan komme plutselig. Er han med? Jeg trodde han var her!
Det er lett å miste en gutt ut av syne i et stort reiseselskap, der man kjenner mange av de man reiser sammen med. Man er trygg, alle er kjente og alle skal til samme sted.
Det er lett å miste Jesus ut av syne på reisen gjennom livet også. Det skjer så mye her, det er så mange mennesker her å være sammen med.

To ting kan skje for oss. Enten skjer ingenting. Vi prater videre, vi går videre gjennom våre liv. Vi har det vi trenger, vi savner ingenting, ikke Jesus heller.
Alternativt kan man våkne opp og savne ham. Det kalles gjerne vekkelse.

Å savne Jesus viser om årvåkenhet. Det er et godt tegn. Det er bare de som savner Jesus som søker ham, og det er utgangspunktet for å finne ham, for å få del i hans gjerning.

Bare den som søker Jesus finner ham.
Vi begynner ikke å søke før vi savner. Slik var det Maria og Josef også. Det var først da de savnet Jesus at de begynte å lete etter ham, å søke etter ham. De fortvilte foreldrene måtte lete i tre dager før de fant. De søkte etter Jesus på feil sted, de søkte ikke der han var.

Også for oss kan det være tidkrevende og slitsomt å søke etter Jesus. Spesielt om man leter på feil sted. De som leter etter Jesus slipper sjelden unna den uro, som også hans foreldre hadde den gangen i Jerusalem. Hvor er han? Hvorfor finner jeg ham ikke? Finnes han ikke?
Det finnes de som gir opp før de finner ham.
Tenk om Josef og Maria hadde gitt opp etter to dager!
Da hadde de reist hjem til Nasaret og sørget over sin sønn som om han var død, enda han satt i templet i Jerusalem og hadde det godt.
Det kan ta tid å finne Jesus, men han er her og han lar seg finne, hvis du vil.
Maria og Josef fant Jesus på den tredje dagen, i Fars hus, i templet, der hadde han vært hele tiden.
At de ikke visste det!
Det burde være opplagt, og det var det når de endelig fant ham, men underveis ante de ikke.
”den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for” (Matt. 7,8), til Fars hus, til Guds hus.
Vil du være med inn?

Bare den som finner Jesus ser hans herlighet.
Lærerne i templet hadde sett det, de ante Jesu herlighet. De undret seg over hans forstand og hans svar. Disse lærerne forsto ikke hvem gutten var. Gjennom evangelienes fortellinger hører vi igjen og igjen hvordan både disiplene og andre undrer seg over det Jesus sier og noen spurte hvor han hadde sin visdom fra.
Noen ante det.
Kan du se det?

Hva som skjedde i templet denne dagen er at Jesus åpenbarte, viste sin herlighet, en Sønns herlighet fra sin Far – altså den herlighet Jesus har fra Gud, sin Far. Det var de gjeterne så når de fant fram til stallen og så det lille nyfødte barnet i krybben. De lovpriste Gud for det de hadde sett.
Det var de vismennene så når de fant fram til stallen og så det lille barnet i krybben. De ”falt på kne og hyllet ham” (Matt. 2,11).

Den som finner Jesus ser hans herlighet.
Denne herligheten kan ikke ses hvor som helst. Selvfølgelig finnes Jesus overalt, men det betyr ikke at vi ikke skal søke ham hjemme, der han bor.
Hvor finner vi Jesus da?
Hvor bor han?

Han bor med sin Far, Herren er i sitt hellige tempel. Dit må vi gå for å finne ham.
Vil du være med?

Vi kan se ham i dag, her i kirka, ikke fordi vi er i en kirke, men fordi han bor her i dag.
I ordene og vannet ved døpefonten, når Mathilde døpes, møter vi Jesus.
I brødet og vinen i nattverden, møter vi Jesus.
Så vil han gå sammen med oss på veien ut i hverdagen, gjennom livet.

På vei mot en preken

2012-01-05T19:15:00.001+01:00

På Kristi Åpenbaringsdag i år er det for mange av oss en ny prekentekst. For 13 år siden prekte jeg over den fordi den tidligere var tillegstekst på dagen og akkurat det året var den satt opp som prekentekst.
Min overskrift da var "Jesus, barnet med to fedre", og startet med litt om Jesus og hans foreldre, Maria og Josef. Et gjennomgående spørsmål i prekenen var Hvem er Jesus?. Spørsmålet kan stilles både i forhold til 12-åringen i templet og til voksne mannen. Svarene er flere. Han er sønnen til Josef og Maria, gutten de fikk på underfult hvis, som de nå har fostret i 12 år. Jesus er også Ordet, Joh. 1,1f, og da er det ikke rart at han har ordet i sin makt og allerede som 12-åring kan tale så voksne lærde menn blir slått av undring. Jesus forteller selv i søndagens tekst at han selvfølgelig må være i sin fars hus, han er Guds sønn. Gutten har to fedre, Gud og Josef, den virkelige faren og stefaren. Stefaren Josef var den som var der når Jesus tok sitt første skritt, og sa sitt første ord, han som ga han omsorg og kjærlighet gjennom hele oppveksten. Gud var Faderen, den biologiske faren, som ga videre av seg og sitt til Jesus, ja til og med i enda større grad enn vi er vant til at biologiske fedre gjør. "Jeg og Far er ett.", sier Jesus i Joh. 10,30.

Et annet innsteg til dagen finner vi hos C.H. Martling som i "Mitt i verkligheten" har valgt overskriften "Å søke Jesus og å finne" på sitt prekenforslag til denne teksten. Han har så tre punkter:
1. Bare den som savner Jesus søker ham.
2. Bare den som søker Jesus finner ham.
3. Bare den som finner Jesus ser hans herlighet.

Her har vi et godt utgangspunkt til å trekke linjer til flere av julens tekster, både til denne dagen og til andre dager.
Jeg gleder meg til å sette meg ned og formulere en preken til søndag, og hvilken vinkling jeg velger kan høres i Skedsmo kirke eller leses her litt utpå søndagen.

Lykke til med prekenarbeidet til søndag!

Matteus 2

2012-01-05T09:21:00.000+01:00

Fortellerteksten på Kristi Åpenbaringsdag er fortellingen om vismennene som fulgte stjernen og fant Jesus, Matt. 2,1-12.
På veien gikk de innom Jerusalem og kong Herodes, siden det var en ny konge som var født, så regnet de jo med at barnet var å finne i Jerusalem. Herodes hadde ikke hørt om dette barnet, men ved hjelp overprestene og de skriftlærde kom vismennene igjen på sporet. De fikk vite at det i følge skriften skulle fødes en konge for Israel i Betlehem, så de gikk videre dit. Igjen kunne de følge stjernen og fant ved hjelp av den fram til stallen der Maria og Josef var sammen med Jesus. Vismennene falt på kne og hyllet Jesus som lå i krybben, de var overbevist om at de hadde funnet Israels nye konge.
Gavene de hadde med seg ga de til barnet, gull, røkelse og myrra.

Lukas 2

2012-01-04T20:06:00.002+01:00

Evangelieteksten til søndag er fortellingen om Jesus som tolvåring i templet, Luk. 2,40-52. Denne har tidligere vært tilleggstekst til denne dagen, så vi har ikke prekt over den så mye. Jeg har foreløpig ingen tekstgjennomgang på Prekenhjelp.net.
Ser at mange også har lett her i bloggen på tidligere år. Jeg har nå sett igjennom mine gamle prekener og funnet en over teksten, den er fra 1995.
I dag kommer noen tanker rundt denne teksten, så får vi se hva som dukker opp senere i uka.
I evangelieteksten møter vi to fortvilte foreldre, og spesielt en fortvilet mor. Deres lille gutt er borte. Søkk vekk! Enhver forelder ville være fortvilet i en slik situasjon, og ikke minst redd. Først etter tre døgn finner Maria og Josef Jesus og da sitter han sammen med lærerne i templet og samtaler med dem. Forundringen er stor blandt de som hørte Jesus. Han var en klok liten gutt. Også foreldrene ble forundret. Hva gjør deres gutt her? Som enhver forelder i en slik situasjon skjenner de på sønnen sinn. Frykt, sinne og glede er blandet sammen.
Jesus på sin side virker like forundret - selvfølgelig er han her, han må jo være i sin Fars hus!
Ingen forsto hva han pratet om, men hans mor gjemte på det i sitt hjerte.
Jesus forteller oss i denne fortellingen noe om seg selv, han forteller at Gud er hans Far.
Lukas forteller oss også at han var en klok liten gutt, som også videre vokste i alder og visdom, og var til glede for både Gud og mennesker.
Den lille gutten som startet sitt liv i en krybbe i Betlehem, har blitt tolv år og er allerede så forstandig at han kan samtale med lærerne i templet og de blir forundret over hans kunnskap.
For første gang forteller Jesus at han er Guds Sønn.

Kristi Åpenbaringsdag er nå flyttet til Åpenbaringstiden og starter den tiden i kirkeåret da vi skal se stadig mer av hvem Jesus er. Vår oppgave er å prøve å se hva tekstene kommende søndag og søndagene videre framover forteller oss om nettopp det - Hvem er Jesus?

Romerbrevet 15

2012-01-03T11:30:00.001+01:00

Teksten fra NT er hentet fra Romerbrevet, Rom. 15,4-6, og der taler Paulus om alt som skrevet før i Skriften. Han sier at dette er skrevet for at vi skal lære av det. Skriften kan gi oss håp, fordi at den gir tålmodighet og trøst. Paulus taler her om det vi omtaler som GT (det gamle testamente). Vi kan trekke inn hele Bibelen i disse linjene, for gjennom hele Bibelen finner vi ord som gir tålmodighet og trøst. Gjennom Bibelens ord kan Gud hjelpe oss til både å vise enhet og til å prise Gud, Jesu Kristi Far.

Jesaja 49

2012-01-02T09:08:00.002+01:00

Kommende søndag er det Kristi åpenbaringsdag, det er en dag med røtter helt tilbake til de eldste tiders julefeiringer. Vi finner spor av feiring av dagen tilbake til det andre århundre. Den gang ble dagen feiret som Jesu dåpsdag. Hele åpenbaringstiden gir oss en større forståelse av hvem Jesus er. Det er Jesus Kristus som skal åpenbares for oss i denne etterjulstiden. Nå skal vi få mulighet til å se mer og mer av hvem det lille barnet er.
Dagens GT-tekst er hentet fra profeten Jesaja og er en av tekstene om Herrens lidende tjener, Jes. 49,1-7. Les teksten med fortellingene om Jesu unnfangelse, fødsel og liv i minnet, se likhetene.
Profeten åpner perspektivet for Herrens lidende tjener, han kom ikke til verden bare for israelsfolket, men for alle folkeslag.

Gud sier det slik, v. 6:

«Det er for lite at du er min tjener

som skal gjenreise Jakobs stammer

og føre de bevarte av Israel tilbake.

Jeg gjør deg til lys for folkeslag

så min frelse kan nå til jordens ende.»

Gud vil gjøre sin lidende tjener til et lys for folkeslagene, for bare slik kan hans frelse nå ut til hele verden. Julens tekster har gitt oss assosiasjoner for lys og frelse. På 1. juledag talte Johannes om lyset, koblet opp mot Ordet, mot Jesus Kristus, han er verdens lys. På nyttårsdag fikk den lille gutten navnet Jesus – Herren frelser.
Jesus selv er Guds frelse, som skal nå ut til hele verden med lyset.

Matteus 1

2011-12-30T08:30:00.000+01:00

Evangelieteksten på Nyttårsdag er kort, bare halvannet vers, Matt. 1,20b-21. Hele avsnittet, som dette er plukket ut av, er fortellertekst denne dagen, så ønsker man er det fullt mulig å trekke inn hele fortellingen om Jesu fødsel ut fra Josefs ståsted, Matt. 1,18-25.
I den korte del, som er evangelietekst, får Josef beskjed fra engelen om å ta Maria til kone uten frykt. Begrunnelsen er at barnet hun bærer er av Den Hellige Ånd. Maria vil ikke føre skam over ham, for hun har ikke vært sammen med en annen mann. Barnet hun bærer er skapt på underfullt hvis av Gud. Deretter får Josef også vite at barnet er en gutt og at hans navn skal være Jesus. Begrunnelsen for det navnet er ”han skal frelse sitt folk fra deres synder”. Jesus betyr Herren frelser. Guttens navn står til begrunnelsen. Han skal navngis på en slik måte at alle kan se hva hans oppgave er og hvem han er.

Fortellerteksten har med hele fortellingen om Josef og Jesu fødsel. Der får vi høre hvordan Josef først vil skille seg fra Maria, men så blir oppsøkt av en engel i en drøm og engelens ord til Josef i drømmen er dagens evangelietekst.
Deretter fortsetter Matteus med en forklaring og han siterer Jes. 7,14 om jomfruen som skal bli med barn og gi ham navnet Immanuel, Gud med oss. Til slutt får vi høre at Josef gjorde som engelen hadde bedt ham om i drømmen og barnet ble født og fikk navnet Jesus.
Matteus kobler de to navnene, Immanuel og Jesus sammen. ”Gud med oss” og ”Herren frelser” er to sider av samme sak. Den Gud som frelser er nødvendigvis med oss.
Vi har en Gud som frelser og er med oss.
Du har en Gud som frelser og er med deg.

Husk også Jesu siste ord til disiplene (Matt. 28,20), den dag han for opp til himmelen: ”jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”.

Apostlenes gjerninger 4

2011-12-29T20:00:00.000+01:00

NT-teksten på Nyttårsdag er hentet fra Apg. 4,8-12 og er en del av fortellingen om Peter og Johannes for Rådet. De har helbredet en mann og nå blir de forhørt. Dagens tekst er Peters svar. Det fortelles at han blir fylt av Den Hellige Ånd. Vi kjenner det igjen fra fortellingen om Stefanus på Stefanusdagen, og Jesu ord til disiplene om at de ikke skal stå alene i slike situasjoner. Ordet ble nå gitt til Peter og han kunne svare med ord fra Gud. Peter viser til at mannen er blitt frisk ved Jesu navn og viser til at Jesus er steinen som ble vraket og så ble hjørnestein.
Når jeg leste vers 12 hørte jeg salmen Navnet Jesus i hodet. I vers 12 står det:

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Omkved på Navnet Jesus er slik:

Navnet Jesus må jeg elske,

det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse,

intet annet frelse kan.

Salme 103

2011-12-29T08:54:00.001+01:00

Jeg har kommet fram til Nyttårsdag eller Jesu navnedag som den også heter. Vi er nå åtte dager etter Jesu fødsel og det er tid for omskjæring og navnegiving.
Dagens GT-tekst er Salme 103,13-18, og de første versene kjenner vi igjen fra begravelser, der de kan være en av lesetekstene. Salme 103 er en takkesalme og dagens vers er en lovprisning til Gud for hans nåde mot hver enkelt av oss.
Gud blir sammenlignende med en far, og da den ideelle far, som har omsorg for sine barn. Vi mennesker blir beskrevet som forgjengelige, livet her på jorden har en ende og i kontrast til dette settes Guds evig omsorg for oss. Gud vil ha omsorg for oss gjennom hele dette livet og helt inn i evighetens rike. Vi mennesker sammenliknes med gress og blomster, som har enda kortere og flyktigere levetid enn oss. Det gjør spriket mellom oss mennesker og Gud enda større og kanskje kan vi da klare å se noe av det. Evighetens perspektiv er langt og uoverskuelig for oss. Sammenlignet med våre liv er livet til en blomst veldig kort og intenst. Gud er evig, og lever i evighetens perspektiv og sammenlignet med det blir vårt liv her på jorden enda kortere og intensere enn en blomsts liv blir sammenlignet med vårt liv.

Gud vil i all evighet ha miskunn med oss, ha omsorg for oss, hver eneste en av oss. Det er en sannhet som så absolutt bør få oss til å lovprise ham for hans godhet mot oss.

1. Mosebok 28

2011-12-28T17:36:00.003+01:00

Jakobs drøm, i 1. Mos. 28,10-29,1, er nyttårsaftens fortellertekst. Her gir Gud sitt løfte til Jakob om å være med ham bestandig i en drøm, der Jakob ser engler gå gå opp og ned på en stige mellom jorden og himmelen. Gud talte direkte til Jakob i denne drømmen og lovte at han ville være med Jakob bestandig, og at Jakobs ætt skulle bli så tallrik som støvet på jorden. Guds løfte til Abrahan om at hans ætt skulle bli tallrik som stjernene på himmelen blir her gjentatt for Jakob.
På morgenen etter tok Jakob steinen han hadde hatt under hodet om natten og satte den som en støtte og helte olje over den. Stedet kalte han for Betel, Guds hus Jakob lovte så at Herren skulle være hans Gud, dersom han passet på han så han kunne vende tilbake til sitt hjem i fred.
Vi er ved overgangen fra ett år til et nytt, vi legger om noen dager et år bak oss og går inn i 2012. Med oss har vi en bagasje som inneholder alt det vi har opplevd, i år og tidligere år. Foran oss ligger et nytt år med nye opplevelser, nye dager og uker. Gjennom dette bærer Gud oss og hans løfter til oss står fast.

Johannes 14

2011-12-28T09:04:00.000+01:00

Evangelieteksten på Nyttårsaften er et eneste vers, hentet fra Jesu avskjedstale til sine disipler, Joh. 14,27.
Jesus har noe helst spesielt å gi oss, sin fred = Guds fred. Den fred som overgår alt. Det er en fred som er noe langt mer enn fravær av krig og uroligheter, det er en fred det er mulig å få, ta imot og ha midt i uro og krig. Det er en fred som bare et nært forhold til Gud kan gi. Jesu fred er den siste tids messianske gave. Dette er en fred som også hører nært sammen med Den Hellige Ånds gave og fred er nettopp en av Åndens gaver, jfr. Gal. 5,22.
På grunn av at vi har del i denne himmelske freden kan vi slippe å bli grepet av angst og motløshet.

Gud vil gi deg sin fred, ta imot den og la den få fylle ditt hjerte, slik at det ikke blir grepet av angst og motløshet.

2. Peters brev 3

2011-12-27T20:00:00.000+01:00

Leseteksten fra NT er hentet fra Peters andre brev, 2. Pet. 3,13-15a.17-18. Her taler Peter om løftet om en ny himmel og en ny jord, et sted der rettferdighet bor. Han taler om himmelen og vi kjenner igjen ordene fra Johannes Åpenbaring 21,1-6. Peter kommer med en oppfordring til oss mens vi venter. Han ber oss om å bli stående for Gud uten ”flekk og lyte”, samtidig som han minner oss om Guds stor tålmodighet og at i den ligger vår mulighet til frelse, til redning. Han fortsetter med en oppfordring om å være på vakt og ikke bli ført vill, målet er at vi skal vokse i nåden og i kjennskap til Jesus Kristus.
Det er bare når vi blir værende i Guds nærhet at vi har mulighet til å vokse i nåden og i kjennskap til Jesus. Det er i Guds nærhet at vi kan bli stående uten flekk og lyte, for der har vi tilgang på nåden i Jesus Kristus.

La oss bli i Guds nærhet også når dette året går mot slutten og et nytt år tar til.

Jeremia 29

2011-12-27T10:11:00.000+01:00

Leseteksten fra GT nyttårsaften er hentet fra profeten Jeremia, Jer. 29,10-14. Her gjengir profeten ord fra Gud, ”Så sier Herren” starter avsnittet. Gud taler til de bortførte i Babel og han taler til oss i dag.
Gud holder fast ved sine løfter, vi kan stole på ham.
Gud har gode tanker for oss og vil gi oss fremtid og håp.
Gud vil høre på oss.
Gud er også fintfølende og trenger seg ikke innpå, når vi kaller på ham da vil han lytte, når vi søker ham, da lar han seg finne.

Gud er der for oss,
la oss kalle på ham og søke ham.

Gledelig jul!

2011-12-25T14:25:00.001+01:00

Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare!

Å, kom nå med lovsang til Betlehem!

Kom for å se ham, kongen i en krybbe!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom tilbe ham, Guds under,
vår Herre Krist!

Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.

Til oss er han kommet som bror i dag.

Sann Gud av opphav, født før alle tider.
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom tilbe ham, Guds under:
vår Herre Krist!

Så syng, englehærer, syng med salig jubel!

Å syng myriader, i himlens slott.

Ære til Gud og fred blant oss på jorden!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom tilbe ham, Guds under,
vår Herre Krist!

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom tilbe ham, Guds under,
vår Herre Krist!

En krybbe var vuggen

2011-12-24T16:00:00.000+01:00

Luk. 2, 1 – 20

”Det skjedde i de dager at detgikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives imanntall. Denne første innskrivningenble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å laseg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galileaopp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, somvar lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn,den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husromfor dem.

Det var noen gjetere der inærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, ogHerrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa tildem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for helefolket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og liggeri en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpristeGud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendttilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehemfor å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og deskyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå ikrybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dettebarnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tokvare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne drotilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik somdet var sagt dem.”

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord ersannhet. Amen

De kjente ordene som vi hører hver jul, forteller oss igjenom hvordan Gud kom vil verden. Dette er gjenfortalt i prekener og sangergjennom flere hundre år, ja helt siden Maria fødte sitt lille barn i Betlehemfor over 2000 år siden.

Hør:

1 En krybbe var vuggen som ventetham her,

det lille barn Jesus, vårFrelser, så kjær.

Men stjernene lyste helt inn derhan lå,

det lille barn Jesus, på leiet avstrå.

På grunn av folketellingen var det mange mennesker som måttereise til Betlehem med hele sin familie. For hver og en måtte til sin hjemby,for å bli skrevet opp i manntallet og telt.

Maria og Josef fant ikke noe husrom og når Maria fødte sin sønnhadde de bare en krybbe i stallet å legge ham i.

Det lille barnet som både Maria og Josef hadde fått vitelitt om på forhånd av Gud. De to visste at deres lille gutt var Guds Sønn.Josef hadde fått vite at barnets navn skulle være Jesus – som betyr ”Herrenfrelser”.

Den lille gutten var frelser, vår redningsmann, og hanstartet sitt liv i en krybbe.

Hør videre:

2 Så enkelt og stille kom Gud tilvår jord.

Så høyt er jeg elsket av Jesus,min bror.

Han kom fra Guds himmel, Gud selvvar han lik,

men Jesus ble fattig, og jeg erblitt rik.

Stille og rolig gikk Jesu fødsel for seg.

Gud ville noe annet enn å synes og utbasunere at han varkommet.

Gud ville komme til verden for å gjøre alt rett, for å ordnealt slik at vi mennesker kan reddes til et evig liv hos Gud i himmelen.

Ja, Gud elsker oss mennesker så høyt at han var villig til åkomme til verden:

”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, denenbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evigliv.” (Joh. 3,16)

Ja, Jesus var et spesielt barn, han kom fra himmelen, fraGud og han var Gud, og han var Guds store gave til oss mennesker. En gave Gudgir oss på grunn av sin kjærlighet til oss.

Gud valgte å komme til verden som Jesus og fødes i en stallog på en måte bli fattig, slik at du og jeg kan bli rike, rike i den forstandat vi kan bli borgere av Guds rike, kan bo hos Guds i himmelen i all evighet,så sant vi tar i mot gaven og tar den i bruk, for…

Guds plan slutter ikke i krybben julenatt.

Hør:

3 Fra krybben til korset gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg.

Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,

så alle kan samles i himlen hos deg!

Maria hadde nok aldri tenkt seg at hennes førstefødtes livskulle begynne i en krybbe i en stall. Barnet var blitt til på underfullt liv,det var Gud selv som hadde kommet til henne og fortalt at hun skulle bli medbarn. Det var stort!

Kjempestort!

Hun, en ung kvinne, skulle føde Guds Sønn!

Like lite ante Maria at guttens liv skulle slutte på et korsi Jerusalem, bare noen kilometer unna der han ble født, drøyt 30 år senere.

Maria ante at det var Gud som kom til verden denne natten,og at guttens liv ville bli annerledes enn andres liv, men at han skulle gå idøden for deg og meg, hadde hun nok ikke forstått.

Guds plan var mye mer enn å komme til verden, for å væremenneske og kjenne på hvordan det er.

Guds plan var å komme til verden og ordne alt slik at allemennesker kan få tilbud om evig liv.

Guds plan var å gi oss den aller mest verdifulle gaven i verden– en Frelser, en som kunne gå i døden for oss, slik at vi kan få evig liv.

Det lille barnet i krybben julenatt har gått veien tilkorset for oss, for deg og for meg, slik at veien til himmelen er åpen for oss.

Vår bønn i dag er i tråd med salmen ”En krybbe var vuggen:

Velsign oss Gud,

vær med oss,

gi lys på vår vei,

så vi alle kan samles

i himmelen hos deg!

Matteus 2

2011-12-24T09:52:00.002+01:00

Dagens første innlegg blir noen ord om fortellerteksten på 2. juledag, Matt. 2,13-23. Der kommer vi inn i fortellingen etter at vismennene er dratt bort fra Betlehem. En engel viser seg nå for Josef i en drøm og forteller at han må ta med seg sin lille familie og reise til Egypt. Kong Herodes leter etter dem og frykter dette"kongebarnet" og vil derfor drepe det.
Slik skjedde det at Jesus startet sitt liv på flukt i Egypt, og familien ble der il Herodes var død.
Kong Herodes satte i verk et stort folkemord, når han forsto at vismennene ikke kom tilbake for å fortelle hvor barnet var.
Kongen så ingen annen utvei enn å ta livet av alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Ramaskri!
Profeten Jeremias ord om skrik og gråt i Rama ble oppfylt.

Først når Herodes var død kunne Josef dra hjem til Nasaret med sin familie, og Jesus fikk resten av sin oppvekst der.

Med denne fortellerteksten får vi på Stefanusdagen inn forlengelsen av julefortellingen med den dramatiske starten Jesus fikk på sitt liv. Vi ser at allerede som nyfødt var Jesus et menneske som noen ville ta livet av. Gud hadde en plan og den planen forutsatte at barnet fikk vokse opp. Jesus hadde mange oppgaver foran seg, før han ender sitt liv på korset i Jerusalem. Både Jesus og hans etterfølgere har alltid vært utsatt for forfølgelse.

Matteus 10

2011-12-23T08:31:00.001+01:00

Evangelieteksten på Stefanusdagen er hentet fra Matt. 10,16-22, og avsnittet har overskriften "Forfølgelser vil komme". Jesus taler om tider som vil komme og i det nye verset i perikopen, v. 16, forteller han at han sender disiplene ut som sauer blant ulver. Jesus vet at de vil møte motstand og anbefaler disiplene å være "kloke som slanger" og "troskyldige som duer". Jesus er klar over at disiplene vil møte motstand på grunn av budskapet de kommer med, budskapet om Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser. Det er et anstøtelig budskap de skal bringe ut til folk. Dette budskapet er like anstøtelig den dag i dag. Kristne i mange land opplever forfølgelse, opplever å bli fengslet, ja til og med noen steder å bli sendt i døden.
Samtidig som Jesus forteller om det vonde som skal skje, forteller han også om at Gud skal være med dem og Den Hellige Ånd skal tale gjennom dem. Vi møtte det hos Stefanus, han talte med en kraft og styrke, som ikke var hans egen og hans ansikt så ut som en engels. Vi møter det i fortellinger om kristne rundt om som blir forfulgt at de får en kraft og en styrke som gjør at de vet hva de skal si i vanskelige situasjoner og som gir dem styrke til å holde ut gjennom trengslene.
Dette er en dag som gir oss mulighet til å sette søkelyset på kristne som møter trengsler. La oss huske at dette er mennesker som møter motstand, fordi de holder fast ved troen på han som ble født i en stall og lagt i en krybbe. Hvordan hans liv fortsatte skal jeg komme tilbake til i neste innlegg, da jeg skal si litt om fortellerteksten.

Apostelgjerningene 6

2011-12-22T20:00:00.000+01:00

Stefanus, kirkens første martyr, var helt klart en spesiell mann. NT-teksten er på Stefanusdagen i år hentet fra Apg. 6,8-15, og slutter med ”ansiktet hans var som ansiktet til en engel”. Der står hele Rådet og stirrer på ham etter å ha hørt vitner fortelle hvordan Stefanus har talt mot loven og det hellige sted. Til tross for disse anklagene er Stefanus fortsatt fylt av Den Hellige Ånd og utstråler fred og glede som om han var en engel.

Stefanus er helt klart fylt av en spesiell kraft og det er ikke sitt eget budskap han går med. Han går Guds ærend og han bæres av Guds kraft gjennom både sin gjerning og nå i forbindelse med at han blir arrestert og anklaget.
Det er gått rundt 2000 år siden Stefanus led martyrdøden i Jerusalem, og forfølgelsen av kristne har fortsatt over hele verden og fortsatt i dag opplever mange kristne forfølgelsen. Vi hører også i denne førjulstiden om kristne i en del land som går en usikker jul i møte, fordi at det er fare for at deres kirker og møtesteder blir angrepet i forbindelse med julefeiringen.
Kristne martyrer finnes dessverre den dag i dag.

Stefanusdagen kan for mange oppleves malplassert midt oppe i julefeiringen, men for våre kristne søsken i andre land er det ikke minst nå de trenger vår forbønn. I det de skal feire at Gud ble menneske risikerer de å bli drept. La oss be for en rolig og fredelig julehøytid for kristne i alle land.

Salme 86

2011-12-22T09:36:00.000+01:00

På Stefanusdagen, eller 2. juledag har man valgt å flytte både NT-tekst og evangelietekst fra gammel 1. rekke til ny 2. rekke. Det betyr at disse to tekstene blir de samme som i fjor, med et vers ekstra, for avsnittet i evangeliet starter et vers tidligere enn før. De to tekstene kommer jeg tilbake til i de to neste innleggene her på bloggen.

Nå er det GT-teksten og på denne dagen har man valgt å bytte ut de to gamle GT-tekstene og gi oss helt nye. I år er det Salme 86,11-17.

Stefanusdagen er en martyrdag midt i jula. Vi markerer den første kristne martyr. Stefanus viste at han ikke ville gi slipp på sin tro, men holde fast ved sannheten, ved Jesus Kristus. Dagens GT-tekst er en bønn om å kunne være i Guds sannhet, en bønn om at Gud må holde oss på veien og gi oss et helt hjerte. I dette ligger en erkjennelse av at vi har behov for å bli holdt fast ved Gud og at vi trenger hans hjelp til dette.

Bønnen inneholder også lovprisning av Gud, for hans store miskunn.

En god bønn for dagen og en god bønn for oss, som ønsker å la Guds store gave til oss vokse seg stor og sterk i våre hjerter.

Salme 98 og Jes. 9

2011-12-21T22:31:00.004+01:00

Den poetiske teksten for 1. juledag er Salme 98,1a og 4 med Jes. 9,6 som omkved. Jes. 9 er lesetekst på julaften, og nå trekkes vers 6 fram igjen, det som handler om at et barn er født og herreveldet er lagt på hans skuldre, så får han det lange og voldsomme navnet - Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Et langt omkved og to korte vers her. Versene tar også opp tråden fra julaften, nå fra den poetiske teksten, Salme 96. V. 1 i de to salmene er veldig like, begge starter med oppfordringen om å synge for Gud. I Salme 98,1a begrunnes det med at Gud har gjort under. Det store underet er skjedd - Gud har blitt menneske!

De poetiske tekstene både på julaften og 1. juledag lar oss ta del i gleden og jubelen over julens under. Det som skjedde den gang i Betlehem er så stort at vi knapt kan fatte det. Prøv å la dette store underet gå opp for deg i all sin storhet denne jula:

Gud ble menneske

vi kan glede og juble på grunn av det!

Johannes 1

2011-12-21T10:15:00.000+01:00

1. juledag er fortsatt prologen i Johannesevangeliet med oss, Joh. 1,1-14. Her er mange muligheter for den som skal preke, og her er mange vers å grunne på for alle andre også. Jeg vil i dag peke på noen av versene og oppfordre til å grunne videre på disse ordene ut fra det. Først vil jeg minne om at i forbindelse med tekster de siste dagene har jeg flere ganger henvist til prologen, så se også 1. Joh. 1 (Julaften), Ordsp. 8 (1. juledag) og Hebr. 1 (1. juledag).

V. 1

I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

Alt startet hos Gud, før noe som helst var skapt og der var Ordet, Jesus Kristus, Guds Sønn. Hans liv startet ikke i Nasaret med unnfangelsen eller i Betlehem der han ble født, nei Jesu liv startet hos Gud i evigheten, før alle tider.

V. 5

Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

Her klinger også Jes. 9,2 (se Julaften - Jesaja 9) med om mørke og lys. Mørket har ikke overvunnet lyset. Mange mennesker opplever hvert år å gå inn i et mørke i livet i forbindelse med at de mister en av sine kjære og de aller fleste opplever samtidig at midt i det stummende mørke er det en liten strime lys. Uansett hvor mørkt det er, ja noen dager kan være i stummende mørke, allikevel vil det innimellom dukke opp et lysglimt. Det kan være et kjært minne som får en til å trekke på smilebåndet, eller det kan være noen som trekker en inn i livet i dag, et lite barn eller en venn.
Lyset skinner i mørket - det betyr at det er mørkt, men at det ikke er stummende mørkt hele tiden, innimellom kan vi skimte et lys og en dag vil det lyset ta overhånd.

V. 9

Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

Så kommer da det lyset som skal lyse for oss alle - ja, det er allerede kommet en mørk natt i Betlehem for over 2000 år siden, kom Gud til verden, det sanne lys kom til oss. Dette lyset kan vi alle få øye på og det lyset kan vi la skinne i våre liv, midt i sorg og smerte, midt i glede og jubel. Hver dag kan dette lyset få være med oss.

V. 12
Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

At Gud ble menneske er noe de fleste av oss har hørt mange ganger, ja, så mange ganger at vi nesten er lei det og knapt tar det inn over oss lenger. Johannes påpeker at det kreves av oss å ta imot Guds Sønn, for å kunne bli Guds barn. Har du tatt imot Guds Sønn i ditt hjerte i dag? Kjenn etter og tenk etter - hva betyr det?
Gud kom til verden for deg og han vil at nettopp du skal ta imot dette og gjøre det til ditt og la denne vissheten bo i ditt hjerte og forme deg dag for dag.

Hebreerbrevet 1

2011-12-20T22:14:00.000+01:00

Her er vi tilbake til en kjent tekst fra Hebreerbrevet, som også tidligere var lesetekst på 1. juledag. En forskjell er det og det er at man har tatt med andre del av v. 5 og v. 6, så teksten nå er Hebr. 1,1-6.
Brevet starter med en henvisning til tidligere tider, den gang Gud talte gjennom profeter, for å sette det opp mot den tid som er nå, "disse siste dager". Nå taler Gud til oss gjennom sin Sønn. Brevet forutsetter Jesu liv og virksomhet og at Jesus er Guds Sønn. Vi får en beskrivelse av Jesus som minner oss om prologen i Johannes (Joh. 1,1-14). Forfatteren forteller at Jesus er "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" og at han "bærer alt ved sitt mektige ord". Linjen trekkes til at Gud er blitt menneske og kommet ned til oss. Guds herlighet var til stede i verden i Jesus Kristus.
Forfatteren viser også til Jesu død for våre synder, for så å peke på at Jesus er større enn englene. Han er noe annet også enn dem. Jesus er og blir Guds Sønn, slik også GT-sitatene i v. 5-6 viser til.

Vi går spennende dager i møte i kirkene. Dager der vi skal få lov til igjen å fortelle om at Gud ble menneske, at han kom helt ned til oss mennesker og levde her på jorden i flere år.
I jula er det dette som bør få være hovedbudskapet i kirka, slik at vi kan få tak i noe av det, og forstå noe av den storhet som ligger i dette. Gud elsker oss så høyt at han valgte å komme ned til jorden, for å leve som et menneske og for å dø på et kors, for å sone vår skyld.
Dette er sannheter vi kan holde fast ved, midt i en vond og vanskelig verden.
Det er sannheter vi kan holde fast ved, også når vårt liv er preget av sorg og savn.
Det er sannheter som kan fylle oss med en glede som er uavhengig av hvordan vi har det, fordi det er en glede som blir gitt oss fra Gud.

Denne jula, akkurat som hver eneste jul, vil det være mennesker som går høytiden i møte med hjertet fylt av sorg og savn. Til dere ønsker Gud å komme inn, for å gi dere litt av himmelens glede i hjertene deres, slik at den kan blandes med sorgen og savnet.

Ordsrpåkene 8

2011-12-20T09:30:00.004+01:00

Vi har fått inn en tekst fra Ordspråkene 8 som lesetekst på Juledag. Det er en god løsning, siden det betyr at vi får en tekst som står veldig godt til evangelieteksten og som mange av oss har lest og henvist til i forbindelse med prekenen. Nå blir dette en av tekstene som leses og høres i våre kirker i jula.

Ordsp 8,1-2.22-31 er leseteksten fra GT. De to innledende versene gir oss mulighet til å forstå hvem som her taler – Visdommen. Videre ser vi raskt likhetene mellom det Visdommen forteller om seg selv og Ordet, som Johannes forteller om i prologen (Joh. 1,1-14 – evangelieteksten denne dagen, les gjerne begge tekstene sammen.). Visdommen var til før jorden ble skapt, som det første av Guds verk, v 22-26. Visdommen var til stede når jord og himmel og alt annet ble skapt av Gud, v 27-30. Til slutt gledet Visdommen seg med menneskene, v. 31.

Å være til før alt annet, å være til stede når Gud skaper verden, det betyr å være Gud selv, for bare Gud var før alt annet.

Salme 96

2011-12-19T20:00:00.000+01:00

Julaften har også fått en poetisk tekst, og den er hentet fra Salme 96, v. 1, 3 og 11 med v. 2 som omkvede.

Her oppfordres til å synge for Herren og fortelle for alle om Guds herlighet, under og frelse. Her knyttes trådene i julen sammen i salmens jubelbrus. Det er tid for glede og jubel både i himmelen og på jorden.

Lovprisningen rettes til Gud selv, her kan vi få sette ord på vår takk, etter at vi har møtt julens glade evangelium. Gjeterne lovpriste Gud, der de gikk bort fra stallen i Betlehem. I dag er det vi som får lovprise Gud, for det vi har sett og hørt.

Møt opp og bli med i lovsangskoret i julens gudstjenester!

Lukas 2

2011-12-19T13:25:00.002+01:00

I dag har jeg kommet fram til selveste juleevangeliet. I de nye tekstrekkene er det utvidet, slik at vi får med oss også fortellingen om når gjeterne kom inn til Betlehem og fant alt slik som engelen hadde fortalt, Luk. 2,1-20.

Det er en kjent og kjær tekst, som leses rundt om i våre kirker og på skoler i disse dager. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger teksten allerede er lest i kirken her hos oss. Flere hundre barn og unge har vært innom kirka i løpet av de siste ukene for å delta på gudstjeneste, eller de har deltatt på en tilsvarende opplegg på skolen. Uansett så er nettopp juleevangeliet blitt lest og mange ganger også dramatisert.

Lørdag skal teksten leses over kirker i det ganske land, og prester skal fortelle mange tusener om det som skjedde den gangen i Betlehem og hva det har for betydning for oss i dag.
Engelen som kom til gjeterne på marken fortalte dem om en stor glede og oppfordret dem til ikke å bli redde: ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by.” Gleden engelen forkynner er en glede som kommer til oss, i det at Gud ble menneske den gang i Betlehem, når Jesus ble født. Dette er en glede vi kan forholde oss til uavhengig av hvordan vi har det i vårt eget liv. Kanskje har du opplevd sorg i løpet av året, i det at du har mistet en av dine kjære. Også til deg kommer Gud med dette gledesbudskapet – Gud elsker oss så høyt at han ble menneske, at han kom helt ned til oss og levde som menneske. Gud kjenner din livssituasjon og han elsker deg i dag.
Om gjeterne får vi høre at ”De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.” Gleden over det budskapet som var gitt dem av engelen, og det de hadde funnet i Betlehem, gjorde at de nå lovpriste Gud. Gjeterne hadde selv fått av Guds glede og nå gir de tilbake i glede over det de har fått oppleve.

På lørdag vil igjen sangen tone over det ganske land:

Englene sang den

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden,

menneske, fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

1. Johannesbrev 1

2011-12-17T18:44:00.004+01:00

NT-teksten som er plukket inn på julaften er en tekst av Johannes, fra hans første brev, 1. Joh. 1,1-4. Likhetene med prologen i Johannesevangeliet er tydelige. De to første versene har med flere momenter og ord og uttrykk som vi finner igjen i Joh. 1,1-14. Linjen trekkes tilbake til skapelsen, "Det som var fra begynnelsen", slik Johannes også gjør i sitt evangelium. Johannes bruker uttrykket "livets ord" her i åpning av sitt første brev, og veien er kort til innledningen av evangeliet "I begynnelsen var Ordet". Vi får assosiasjoner som trekker oss inn i inkarnasjonens mysterium allerede på julaften, det som på juldagen åpner seg for våre øyne.

Johannes gir klare indikasjoner på at han er et øyenvitne, han kjente Jesus, han har sett og tatt på Jesus Kristus, Guds Sønn. Han forkynner det han selv har sett og hørt. Han forteller om fellesskap, fellesskap med Gud og med Jesus også for oss i dag. Dette er mulig, og vi har mulighet til å ha et fellesskap med en gud som faktisk vet hvordan vi har det, fordi han selv har vært menneske, i Jesus Kristus, han har levd et liv her på jorden.

I julen kan vi får undre oss over dette, men også og ikke minst glede oss over det.

Jesaja 9

2011-12-16T10:34:00.000+01:00

Siden det neste uke er flere store dager rett etter hverandre starter jeg opp med julaften allerede i dag. Her har vi i de nye rekkene fått en full tekstrekke, tidligere var det bare GT-tekst og juleevangeliet. Man har valgt å ikke ha en fortellertekst, men derimot en poetisk tekst. Jeg starter med noen tanker ut fra den nye GT-teksten, som er hentet fra profeten Jesaja, Jes. 9,1a.2.6-7.
Teksten om fredsfyrsten skal nå lyde i våre kirker på julaften. Her møter vi kontrastene lys og mørke og det svarer godt til juleevangeliets kontraster med manglende husrom og lyset over gjeterne på marken.
Barnet som er født får et stort oppdrag på sine skuldre, og et navn som overgår alle andre:

Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far og Fredsfyrste.

Han er den nye kongen på Davids trone, han som er av Davids ætt, slik ættetavlen hos Matteus viser.
Profeten peker også på evighetsperspektivet i denne sammenhengen. Nå er Kongen født som skal holde Guds rike oppe i rett og rettferdig for evig tid.

Salme 145

2011-12-15T09:46:00.000+01:00

På denne Mariadagen i adventstiden er det jubel og glede. Salme 145 er en hymne med overskriften En lovsang av David og de fire versene som er plukket ut som dagens poetiske tekst, Salme 145, 10-13, trekker inn hele Guds skaperverk i lovsangen.

”Alle dine skapninger” lovpriser Gud. Skrittet er ikke langt til gjeternes og vismennenes hylling av det nyfødte barnet i Betlehem, og Marias og Elisabets lovprisninger til den unnfangede. Alle lovpriser det lille barnet nettopp fordi han er Gud og han er ”konge gjennom alle tider” (v. 13).

I dag kan vi være med i lovprisningkoret og prise kongen over alle konger, Jesus Kristus, Gud selv.

Lukas 1

2011-12-14T07:30:00.001+01:00

På 4. søndag i adventstiden er fortellerteksten lik evangelieteksten etter 2 .rekke, Luk. 1,39-45 om Maria og Elisabet. Begge kvinnene er blitt gravide på underfullt hvis. Elisabet har sin mann, men de har ventet på barn i mange år og først nå skjer det. Elisabet er i sjette måned, mens Maria nylig har fått vite at hun venter barn. I det Maria kommer inn og de to kvinnene møtes kjenner Elisabet for første gang at hennes barn sparker og hun blir fylt av Den Hellige Ånd. Hun velsigner Maria og hennes ufødte barn. Elisabet peker på Marias tro og på at hun skal bli mor til Herren.
Dette er et sterkt møte mellom to gravide kvinner. De kjenner hverandre og møtes nå på en ny måte. Gud er til stede i dette møtet og Elisabet taler profetisk om Maria og hennes barn. To kvinner møtes, som begge har lagt sine liv i Guds hender og som begge har valgt å være tro mot Gud og stole på ham.
Nå ligger alt til rette for at både Guds Sønn og han som skal forberede veien og peke ham ut kan bli født og komme til verden.

Paulus' brev til filipperne

2011-12-13T09:13:00.001+01:00

Gled dere!
Oppfordringen kommer fra Paulus i hans brev til menigheten i Filippi, Fil. 4,4-7, og er søndagens lesetekst fra NT. Denne gleden er knyttet til Gud, til det at han er nær, det gjør at vi kan glede oss. Dessuten forteller Paulus at vi kan legge våre bekymringer over på Gud i bønn, slik at vi slipper å bære dem alene. Fra Gud kommer freden, den fred som overgår alt og som skal bevare oss i Gud og Jesus Kristus.

Når vi knytter denne oppfordringen til søndagens tema, unnfangelsen av Jesus og Marias ja til Gud, ser vi hvordan hun nettopp klarer å glede seg, på tross av noe som burde gitt henne store bekymringer. Hun ble gravid på underfullt hvis, hennes tilkommende mann kunne ha vist henne bort, men valgte å ta hånd om henne og barnet. Hun var ung og uerfaren og hadde all grunn til å si til Gud at dette kan jeg ikke ta på meg. Allikevel sa hun ja og la alt i Guds hender.

I disse førjulstider har nok noen en del bekymringer, enten det er i forhold til gaver og mat eller i forhold til familien eller hvordan man skal orke en jul midt i sorg og savn. Oppfordringen gjelder oss også – vi kan få lov til å legge våre bekymringer på Gud, i bønn. Legg det fram for ham, fortell ham og be ham ta de fra deg. Prøv å se gleden i det at Gud har sendt sin sønn til verden for deg og ta imot den gaven Gud har gitt oss, sin fred.

Mika 5

2011-12-12T10:29:00.001+01:00

Vi går mot 4. søndag i adventstiden og den har fått et nytt preg i de nye tekstrekkene. Nå er dagen blitt en Maria-dag i adventstiden, og tekstene overlapper Maria Budskapsdag. I 2. rekke har vi fått inn profeten Mika som GT-tekst. Mika 5,1-4a var tidligere tekst på julaften, men er nå flyttet til søndagen før. Vi er fortsatt i forventningstiden og venter på det som skal skje. Profetien blir nå en del av denne forventningen og knyttes opp til Maria og forventningene til det barnet hun skal føde.

Mika forteller at det skal komme en hersker fra Betlehem, fra Efrata stamme, den minste av stammene. Dette er samme stamme som kong David hørte til, også han var fra Betlehem. Denne sammenhengen har vi fått tydelig inn i 1. rekke, der noen vers fra Rut 4 er lesetekst. Mika forteller om en som skal styre hele verden i Herren Guds navn, en som skal være fred. Barnet i en stall i Betlehem, Marias sønn, var denne fredsfyrsten og han har tatt bolig hos Gud i himmelen og hans makt er over hele jorden.

Daniel 6

2011-12-09T09:22:00.001+01:00

Fortellerteksten kommende søndag er hentet fra Daniels bok i det Gamle testamentet. Vi får fortellingen om Daniel i løvehulen, Dan. 6,4-24, en spennende fortelling om en mann som setter sin lit til Herren og holder fast ved sin tro og sin trosutøvelse uavhengig av hva som kan ramme ham.

Daniel var israelitt og blant de bortførte i Babylon. Der fikk han en høy stilling innen embetsvesenet og han var en dyktig mann og kongen likte ham og ville gi ham enda større ansvar. Dette likte ikke de andre embetsmennene og de la en plan, slik at de fikk Daniel dømt for et lovbrudd. De fikk kongen til å vedta en lov som sa at ingen kunne tilbe noen andre enn kongen i 30 dager. Daniel fortsatte, slik han var vant til, med å tilbe Gud tre ganger daglig og han gjorde det i et takkammer med åpne vinduer vendt mot Jerusalem. Kongen ble nødt til å dømme Daniel og straffen var å bli kastet i løvehulen.
Gud sendte sin engel og lukket gapet på løvene den natten, så neste morgen fant kongen Daniel i live. Daniel hadde stolt på Gud og derfor var han blitt berget.

Vi møter i denne fortellingen en mann som velger å holde fast på Gud og fortsette å be til tross for at han bryter en menneskelig lov. Til tross for muligheten for en straff som normalt er den sikre død, holder Daniel fast på Gud og nekter å bøye seg for den nye loven. Daniel blir en røst som roper ut sin bønn til Gud.

Lukas 3

2011-12-07T10:40:00.001+01:00

I dag møter vi døperen Johannes og store deler av teksten, Luk. 3,7-18, er hans egne ord. Dette er en helt en helt ny tekst og de som skal preke til søndag finner en eksegetisk gjennomgang på Prekenhjelp.

Johannes taler skarpe ord til folket som kommer til ham ved Jordanelven. Han omtaler disse jødene som ”ormeyngel”, og i det ligger en klar henvisning til den onde selv, djelvelen, slangen i syndefallsfortellingen. Å kalle Abrahams barn for ormeyngel er å gå langt i sin kritikk av hvordan disse menneskene lever. Nå gir Johannes dem en mulighet til å forandre på sin livsførsel og komme nærmere Gud. Han peker på at deres omvendelse må bære frukt, og når de spør hva de skal gjøre forteller han at de skal dele med hverandre og gjøre godt mot hverandre. Det er omvendelsens frukt, og på disse tingene skal det synes at de har vendt om til Gud og følger ham.
For oss er det alltid viktig å holde orden på tingenes rekkefølge. Omvendelsen kommer først, gjerningene er sekundære og et resultat av omvendelsen.

Når så folket begynner å komme fram med sine Messias-forventinger og knytte disse til Johannes så peker han tydelig på han som skal kommer etter – Jesus Kristus.

Jakob 5

2011-12-06T08:41:00.001+01:00

Teksten fra NT er hentet fra Jakobs brev, og tar oss tilbaketil forrige ukes tematikk om å vente på Herren og en påminnelse om at hankommer snart, Jak. 5,7-8.

Ordet tålmodig står ikke mindre enn tre ganger i disse toversene, tre ganger oppfordres vi til å være tålmodige. Det kan tyde på at tingvirkelig vil ta tid. Tålmodighet er ikke alltid like enkelt, samtidig ser vi atvi i mange situasjoner i livet faktisk må være tålmodige. Den som venter på noegodt venter ikke forgjeves – ordtaket gjelder også i denne sammenheng. Viventer på noe virkelig godt, noe som er bedre enn alt annet vi har her påjorden, og det er sant at vi ikke venter forgjeves, en dag vil Guds rike kommetil oss, en dag vil vi komme inn i Guds rike, i evighetens rike. Vi vet ikkenår og hvordan, derfor må vi være årvåkne og tålmodige og ikke minst sterke, iden forstand at vi må holde fast ved Gud og hans ord, ved Jesus Kristus som vårFrelser. I denne styrken ligger også det vi var innom i går, om å rydde vei,gjøre alt klart i våre hjerter, slik at Jesus kan komme inn.

I dag eroppfordringen å gjøre hjertene sterke. Vårt hjerte er stedet for Herren når hankommer til oss og det må være klart til å ta imot ham. Rydd ut alt som hindrerham i å komme inn til deg og vær sterk, hold alt dette som hindrer ute, slik atdet er plass i ditt hjerte til Herren, og husk han kommer snart!

Jesaja 40

2011-12-05T08:49:00.001+01:00

Også den kommende søndagen er det hos Jesaja vi finner teksten fra det Gamle Testamentet, nå i Jes. 40,1-5. Nå handler det om veirydderen, som er opptatt av våre hjerter og at de må ryddes, slik at det er plass for Frelseren.

Først trøster Gud oss, og forteller at striden er fullført, skylden er betalt og vi har fått dobbelt igjen fra Herrens hånd. Ja, selv om Jesaja her taler om Jerusalem, så er dette ord også til oss i dag. Jesus har fullført striden og betalt for vår skyld, slik har vi fått dobbelt igjen av Gud selv.

Deretter kommer ordet om behovet for å rydde vei for Herren i ørkenen. Veirydderen, røsten i ødemarken er ingen annen enn Døperen Johannes, som kommende søndag står sentralt. Vi forberedes nå på hans komme og hans budskap. Ørkenen det skal ryddes vei i er våre hjerter, det er nå tid for å rydde plass i dem for Han som skal komme, for Herrens herlighet, Jesus Kristus.

Adventstid er tid for å gjøre rent og rydde i våre hjem innfor den store høytiden. La denne tiden også være en tid for å gjøre rent og rydde i ditt hjerte, slik at det er plass der for å ta imot han som til verden i en stall, og som vi feirer i den store høytiden.

2011-12-04T19:33:00.001+01:00

Det er 2. søndag i advent og jeg har ikke en ny preken å by på i dag, men har funnet fram til en svensk salme av Erik Nystrøm, fra 1893, som jeg også hadde med i adventstiden i fjor.
Salmen handler om å gå Ham i møte og at Han kommer oss i møte. Her er motiv fra han som kom til jord en gang som et lite barn i en krybbe, v. 2 og via kors, v. 3 og grav, 4 til han som skal komme igjen til hver enkelt av oss.
Her er den svenske teksten. Den finnes også i norsk oversettelse, og står i Salmer 97 på nr. 1, på norsk.

Gå, Sion, din konung att möta

Gå, Sion, din konung att möta,

Jerusalem, gläds åt din Gud.

Strö palmer på väg för Messias,

bered dig som väntande brud.

Var glad, var glad,

var glad i din Herre och Gud.

Var glad, var glad

och hylla din konung och Gud.

Han kommer från eviga fröjder,

han lämnar sin tron av kristall,

sin ära i ljusets palatser

och lägges på strå i ett stall

Var glad, var glad,

var glad i din Herre och Gud.

Var glad, var glad

och hylla din konung och Gud.

Han kommer till jorden att bringa

ett offer på korsträdets stam,

att dö för vårt syndiga släkte

och föra rättfärdighet fram.

Var glad, var glad,

var glad i din Herre och Gud.

Var glad, var glad

och hylla din konung och Gud.

Han kommer ur graven med byte,

och skuggornas boning blir ljus,

och gravarnas slumrare väckas

till liv utur seklernas grus.

Var glad, var glad,

var glad i din Herre och Gud.

Var glad, var glad

och hylla din konung och Gud.

Han kommer till sörjande hjärtan,

och livet får annan gestalt.

Han kommer i makt att regera,

tills Gud uti alla blir allt.

Var glad, var glad,

var glad i din Herre och Gud.

Var glad, var glad

och hylla din konung och Gud.

Salme 85

2011-12-03T09:43:00.001+01:00

I de nye tekstrekkene har vi fått en poetisk tekst til hver søndag og i dag har jeg sett på den til 2. søndag i adventstiden, Salme 84,10-12 med v. 14 som omkved.
Det er en salme som har samme perspektiv som vi allerede har møtt i andre tekster denne dagen og i adventstiden.

Guds frelse er nær sier salmisten i Salme 85,10-12 og 14. Denne frelsen knyttes til de som frykter Gud, de som holder seg til ham og ikke lar seg forføre av andre guder. Hos dem skal Guds herlighet bo. Det er når vi holder oss til Gud at han virkelig kan være hos oss og gi oss av sin frelse og sin herlighet.

Det er gode krefter som skal komme fra Gud, miskunn, sannhet, rettferd og fred. Også her i denne teksten møter vi det altomfattende perspektivet, jord og himmel, overalt skal Gud være til stede, budskapet gjelder alle mennesker – Guds frelse er nær for alle som vil ta imot den.

Johannes 14

2011-12-01T23:55:00.001+01:00

«La ikke hjertet bli grepet av angst»

Frykt ikke! Vær ikke redd!

Jesu ord til sine disipler i Joh. 14,1-11, dagen før hanselv møtte døden på korset, er også hans ord til oss.

Vi har ikke noe å frykte i møte med overgangen, forvandlingen,fra liv til død til evig liv. Jesus har gått for å gjøre i stand et sted foross. Alt er ferdig, kom, for alt er ferdig.

Jesus selv er veien, sannheten og livet, derfor trenger ikkevi å være redde. Han har gått foran og vi kjenner veien, når vi kjenner ham,slik vi også kjenner Gud, når vi kjenner Jesus Kristus.

Vær ikke redd!

Tro på Gud og tro på Jesus.

Vær på vakt og våk, timen kan komme når vi minst aner det.

Hold fast ved han som er veien, sannheten og livet og dutrenger ikke være redd for forvandlingen den dagen dette livet går mot slutten.

Lukas 21

2011-12-01T08:21:00.000+01:00

Advent handler om han som kom, kommer og skal komme. 2.søndag i adventstiden har et klart endetidsperspektiv og peker på han som skalkomme igjen, og evangelieteksten fra Luk. 21,27-36, taler Menneskesønnen somskal komme i skyen.

Jesus ber oss til å se på fikentreet og andre trær, for nårde springer ut er sommeren nær. På samme måte skal vi vite, når Menneskesønnenkommer tilbake er Guds rike nær.

Til slutt kommer han med en oppfordring og en advarsel – vi oppfordrestil å være på vakt og våke, til å følge med og være oppmerksomme og vi advaresmot å la dette livets ulike sider ta overhånd og skygge for han som skal komme.

I salmebokforslaget 2008 står sangen I den stille klaremorgen, den handler om denne årvåkenheten, døgnet rundt, her er første vers ogomkvedet:

I den stille, klare morgen,
som når dagen travlest er,
og ved soleglad med kveldens milde vind,
i den tause midnattstime,
og ved månens bleke skjær,
jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Omkved:Se, han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet varsler sommer,
vår forløsnings time kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.

1. Kor. 15

2011-11-29T22:10:00.001+01:00

Paulus har et oppstandelseskapittel i sitt første brev tilKorint, kap. 15. Leseteksten fra NT er hentet fra 1. Kor. 15,50-57. Her handlerdet om forvandling i det vi går fra dette liv til evigheten. Jesus seiret overdødsrikets krefter, nå er det vår tur. Døden er en overgang til noe nytt, dedøde skal stå opp til evig liv.

Ikke bare skaper Gud et nytt Jerusalem, men han åpner ogsåveien inn til for oss. Ved Jesus Kristus kan vi komme inn til gleden i det nyeJerusalem.

Vil du være med?

Hold fast ved han som har gått foran og åpnet veien for oss,Jesus Kristus, ved ham skal også du seire og himmelen porter vil åpne seg.

Jesaja 65

2011-11-29T07:30:00.001+01:00

Nyskapelse, slik vi kjenner det også fra Johannes Åpenbaring, møter oss i teksten for kommende søndag fra Jesaja 65,17-19 (se bibel.no). Mange som har vært i begravelser har hørt skildringen om det nye Jerusalem, slik Johannes beskriver det i Bibelens siste bok. Jesaja skrev om det samme flere hundre år tidligere.

Han skildrer et sted der det skal være glede og fryd, ja selv folket skal skapes til glede. Gud skaper et sted der alt skal være godt, og ingen skal heller minnes det som har vært før. Det er faktisk er forutsetning for at vi skal kunne ha det godt i evigheten. Eivind Skeie skrev for en god del år siden boken Sommerlandet, en fortelling om håp. Der forteller han om et lite barns vei fra livet her på jorden og fram til livet i evigheten hos Gud. Han forteller om en hukommelse som husker framover i stedet for bakover, og en hjemkomst til Jesus i himmelen som preges av glede og fryd, der barnet løper barnbeint i gresset i Sommerlandet.

Vi har lov å se framover mot evigheten med forhåpning om et godt liv i glede og fryd, for der skal gråt og klage være borte.

Messias, den salvede

2011-11-27T19:06:00.001+01:00

Godt nytt kirkeår!

I dag er Lukas 4,16-22a prekentekst:

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn.

Forventningen blant de som var i synagogen denne dagen var stor nå når Jesus hadde lest teksten fra profeten Jesaja.

De som var der visste godt hvem denne mannen var, Jesus, den eldste sønnen til Maria og Josef. Han var snekker og var nå hjemme en tur.

”Skal han ikke si noe?”
”Hva vil han si om dette?”

De venter spent.
Jesus setter seg ned.
Det er helt stille i synagogen og alle bare venter spent.

”Hva skal han si?”

Så taler han:
”I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.”

Wow!
De har opplevd noe historisk.
En profeti er blitt oppfylt rett foran øyne på dem.
Her i synagogen i Nasaret.
I deres lille landsby.

Wow!

Når Jesus sier at dette ordet er blitt oppfylt i dag i synagogen i Nasaret, så sier han faktisk at han er den som Herrens Ånd er over og at det er han som er salvet av Gud.

Jesus forteller dem altså at han er Guds salvede, Messias.
Vet dere hva Messias betyr?

Det er egentlig et hebraisk ord og betyr den salvede.

Hva var det å salve noen?
Å smøre hodet med olje og velsigne.

Hvem ble salvet?
Hvem var den salvede for en israelitt, en jøde på Jesu tid?

Kongen – men nå hadde de ingen egen konge, men de ventet på en stor konge, av den gamle kongeætten, en etterkommer av kong David, en Messias.

Når Jesus da forteller at han er denne salvede, tenker de som er der videre og forstår at han mener at han er denne store kongen de venter på, Messias.

Kan han virkelig være det?
Hva vet vi om det Jesus gjorde?
- han forkynte et godt budskap fra Gud, for alle som ville høre på
- han gjorde så blinde så
- han gjorde syke friske
- han tilga folk deres synder og oppfordret dem til ikke å synde mer

Jesus gjorde nettopp de tingene som profeten Jesaja hadde sagt at Messias, Guds salvede, skulle gjøre.

”Men, er ikke dette Josefs sønn?”
Han kan ikke komme her og tro at han er noe mer enn det. Vi kjenner ham og hans familie, de er vanlige snekkere, verken mer eller mindre.

Slik begynte de å viske og prate i benkeradene etter hvert som Jesus pratet.

Det hele endte med at de jaget ham ut av Nasaret.
Betydde det at Jesus sluttet å forkynne og helbrede?

Nei, han fortsatte i områdene rundt Galileasjøen, og mange mennesker kom og hørte på ham og han gjorde mange mennesker friske.

Profeten Jesaja talte om at de som var i fangenskap skulle få frihet.
Han prater da ikke først og fremst om fanger i et fengsel.
Jesaja prater om mennesker som er ufrie selv om de ikke sitter i et fengsel.

Det som binder oss er våre onde gjerninger, alt det gale vi gjør som mennesker, altså når vi gjør imot Guds vilje, når vi ikke gjør det som er godt for oss selv og for mennesker rundt oss.

Jesus taler også om det på den måten og det er derfor han ofte sier til de som han har gjort friske at deres synder er tilgitt. Jesus vet nemlig at det er andre ting enn sykdom som binder oss mennesker og at det mange ganger er minst like ille som sykdom.

Jesus taler også om at vi som ser og hører også kan være blinde og døve. Det han mener er at vi ikke ser og hører hva Gud vil med oss og for oss.

Jesus gjorde så at mennesker så og hørte Gud.
Jesus viste oss mennesker hvem Gud er og hvor mye han elsker oss.
Jesus vil fortsatt vise oss dette.

Han vil at vi skal være Lys våken i møte med Gud og hans ord, slik at vi kan se og høre hva Gud vil si oss og hva Gud har å gi oss.

Guds gave til oss er nettopp Jesus, Guds egen Sønn, som denne dagen i Nasaret fortalte hvem han er og hva hans oppgave var.
Guds gave til oss blir gitt oss igjen i dag og vi kan ta imot Guds Sønn, Jesus Kristus, den salvede Messias.

Matteus 21

2011-11-25T07:15:00.001+01:00

Vi har nå fått fortellertekster til hver søndag. Lengre tekstavsnitt som også ofte er evangelietekst i en eller to rekker. Vår første fortellertekst er Matt. 21,1-17 (kan lese på bibel.no), og er lik evangelietekstene for 1. og 3. rekke. Et langt avsnitt som forteller hva som skjedde den dagen Jesus red inn i Jerusalem:

Hosianna, Davids sønn!
Hyllingsropet ljomet langs veien inn mot Jerusalem.
Hosianna, Davids sønn!

Ja, til og med inne i templet ropte barn dette, til overprestenes og de skriftlærdes forargelse.
Skriftens ord ble brukt for å hylle Jesus langs veien inn til Jerusalem. Han rir på et esel, han er en annerledes mann, som hylles som en konge, en annerledes konge. Han kommer til Jerusalem, ikke for å kreve kongetittelen, men for å fullføre sin gjerning som Guds Sønn. Han er av Isais rot, av Davids ætt. Sterke kvinner har gått foran ham og uten en Rut og en Maria kunne Guds frelsesplan sett annerledes ut. Kvinner som har stolt på Gud og gått inn i hans gjerninger, og derfor også viser oss veien til Gud og hvordan vi kan stole på Gud og gå i hans gjerninger hver dag.

Jesus, Marias sønn og Guds Sønn, går inn på tempelplassen i Jerusalem og rydder opp der. Han ser hvordan mennesker har besudlet den med salg og kjøp, huset som var tenkt som et bønnens sted, et Guds hus. Deretter gikk han rundt og gjorde undre blant menneskene han møtte. Det var når overprestene og de skriftlærde så dette og hørte barna rope ”Hosianna, Davids sønn!” at de ble forarget. Tømmermannen Josefs sønn, Jesus fra Nasaret, går rundt på tempelplassen i Jerusalem og oppfører seg og hylles som en Guds salvede, som en Messias. Det er uhørt, sett med deres øyne, for de så bare Jesus fra Nasaret.

Menneskene langs veien og barna på tempelplassen som ropte ”Hosianna, Davids sønn!” så Jesus Kristus, Guds salvede Messias, vår Frelser.

Hvem ser du når du møter Jesus?
Hvem er han for deg?

Han vil være også din Frelser, din redningsmann.

Lukas 4

2011-11-23T20:49:00.001+01:00

Evangelieteksten i år er den gamle kjente fra 2. rekke, Lukas 4,16-22a om et Nådens år, du finner den på bibel.no.

Jesus kommer til synagogen i sin hjemby Nasaret en sabbat. Der blir han bedt om å lese fra Jesaja 61. Han leser ordene fra profeten om den salvede som roper ut et nådens år.

Etter at han har rullet bokrullen sammen og gitt den fra seg sier han at dette ordet er blitt oppfylt her og nå, mens de hørte ham lese. Jesus bruker rett og slett teksten på seg selv. Han er ingen mindre enn Guds salvede og er nå kommet for å tale godt budskap til alle som trenger det, fanger skal settes fri, blinde få synet igjen og undertrykte skal settes fri. Ja, han roper ut et Nådens år – en ny start. På denne dagen i Nasaret var det Jesus som fikk en ny start. Han begynte på sin vandring til Jerusalem og Golgata.

For oss roper han ut et nådens år – det er tid for oss å finne nåde hos Gud – i dag, her og nå. Muligheten for å bli et Guds barn er fortsatt til stede, vi lever i nådens år.

Vårt tekstavsnitt slutter midt i vers 22, mens alt fortsatt virker godt og alle er fornøyde. Avslutningen av vers 22 får det hele til å begynne å dirre i det noen begynner å spørre: Er ikke dette Josefs sønn?.
Fra en positiv vurdering av det Jesus har sagt slår folket over i en vurdering av ham som person. De kjenner ham og de kjenner hans familie. Han skal da ikke tro han er noe mer enn noen andre her.

Hvem er han?
Hvem er denne mannen som forteller at Jesajas profeti ble oppfylt denne sabbaten i Nasaret?

Johannes Åpenbaring 5

2011-11-22T16:23:00.001+01:00

”Boken med de sju segl” er overskriften på kapittel 5 i Johannes Åpenbaring. Vers 1-5 er lesetekst til søndag (se bibelen.no), akkurat som det har vært tidligere etter annen rekke, så her er vi tilbake på kjent mark.

Johannes forteller om sitt syn, om hva han som satt på tronen, hadde i sin høyre hånd – en bokrull. Denne bokrullen er så viktig at den er forseglet med ikke mindre enn sju segl. Det er krevende å skulle åpne en bokrull som er så godt forseglet.

Johannes forteller videre om hvordan en mektig engel stiller spørsmål om hvem som er verdig å åpne denne rullen. Ingen på jorden eller under jorden var funnet verdig! Hvem skal åpne den? Johannes forteller at han gråter sårt over dette. Så blir han beroliget, det finnes en, i himmelen, som kan åpne bokrullen ”løven av Juda stamme” – Jesus Kristus er verdig. Boken kan åpnes.

Tankene går til løven Aslan i C.S. Lewis skildringer om Narnia. Den store sterke løven, bildet har Lewis funnet her i Johannes Åpenbaring. Løven som står for alt det gode og kan gjøre alt godt igjen, den løven er verdig til å åpne boken med de sju segl. Slik kan vi reddes til et evig liv hos Gud!

Jesaja 61

2011-11-21T17:39:00.001+01:00

I går var siste søndag i inneværende kirkeår og neste søndag starter vi på et nytt kirkeår, med nye tekstrekker. Vi går over fra to til tre rekker. Siden vi nå er i 1. rekke, starter vi på 2. rekke i det nye kirkeåret. For å bli kjent med de nye tekstrekkene vil jeg legge ut korte kommentarer til tekstene for kommende søndag fra mandag og utover i uka. Jeg vil starte på GT-teksten, fortsette på NT-teksten og evangelieteksten, for på torsdager og fredag se på fortellerteksten og den poetiske teksten til kommende søndag.

I dag starter vi da med Jesaja 61,1-3. Teksten finner du på bibelen.no.

Gud har noe godt å gi oss mennesker, hver dag og til enhvertid. I forbindelse med starten av et nytt kirkeår møter vi i år den teksten somJesus leste opp i synagogen i Nasaret en gang, se Luk. 4,16-22a. Teksten talerom en mann som er sendt til verden for å gjøre godt mot oss mennesker.

Gud har salvet denne mannen, han er Messias, den Salvede,Kristus.

Han skal forkynne et godt budskap for de hjelpeløse, ja foralle mennesker som kjenner at de har behov for dette gode budskapet.

Han skal forbinde de som har et knust hjerte, han skal kommetil alle mennesker som er preget av sår og lege oss.

Han skal rope ut frihet og frigjøring, fra intet mindre ennalt det som binder oss her i verden, fra behovet for å gjøre ondt og stå Gudimot.

Han skal rope ut både et nådens år og en hevnens dag og detskal gjøres for å trøste alle som sørger. Her knyttes frelse nært sammen medgjengjeldelse og straff. La oss holde fast ved at dette skal være til trøst foralle som sørger, det skal gi lindring og nytt håp.

Minner også om at Prekenhjelp.net er oppdatert med de nye tekstrekkene.

Nye tekstrekker

2011-11-13T16:36:00.001+01:00

Det har dessverre vært lite prekener å finne her i høst, rett og slett fordi at jeg i høst har hatt en del spesielle gudstjenester og på noen gudstjenester har jeg hatt med meg andre som har prekt.

I dag er intet unntak. Vi har hatt Familiemesse med 6-åringer, som fikk bok. I den forbindelse har jeg prøvd ut en av fortellertekstene i de nye tekstrekkene. Jeg har i dag prekt over Ruts bok, som kommer som fortellertekst på 20. søndag i treenighetstiden. Den prekenen får dere ikke her i dag, i stedet vil jeg oppfordre dere til å lese hele Ruts bok. Det er bare 4 kapitler og det er en perle av en bok. Fortellingen tar oss med inn i frelseshistorien, i Guds røde tråd som vi finner gjennom hele Bibelen. Rut er ingen mindre enn oldemoren til kong David. Jesus er av Davids ætt, så her får vi historien om en av Jesu formødre.

God lesning!

Søndag 27. november er det nytt kirkeår og da tas de nye tekstrekkene i bruk.

Jeg holder på med oppdatering av Prekenhjelp og har i dag lagt ut nye sider. Du finner dem på samme adresse som før, prekenhjelp.net. Der finner du foreløpig også de gamle sidene, følg link på første siden.

Vi har en søndag igjen etter gammel ordning og tekstgjennomgang for den finner du på Domssøndag.

Jeg ber om forståelse for at alt ikke er på plass enda og foreløpig har jeg lagt ut sidene til og med Nyttårsdag. Samtidig er ikke all tekst rettet opp i forhold til de nye dagene, dette vil komme i tiden framover. Jeg velger allikevel å legge dette ut nå, fordi jeg vet at det er mange som er innom og ser og noen har allerede begynt å jobbe med prekener for adventstiden, og jul og nyttår kommer raskt på oss.

Hånd i hånd med Gud

2011-10-23T13:21:00.002+02:00

Sist onsdag kom det en nyoversettelse av Bibelen. Vi har hørt to tekster lest etter den gamleoversettelsen, fordi det er den som står i den tekstboken vi bruker her ikirka.

Jeg har valgt å bruke den nyeoversettelsen på dagens prekentekst, som jeg skal lese.

Hør Guds ord slik det er oversatti 2011 til norsk:

Det står skrevet i Salme 73:

Salme 73, 23 – 28

Men jeg blir alltid hos deg,

du har grepet min høyre hånd.

Du leder meg med ditt råd,

og siden tar du imot meg i herlighet.

Hvem har jeg ellers i himmelen?

Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.

Om kropp og hjerte forgår,

er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

De som holder seg borte fra deg,går til grunne,

du gjør ende på alle som er utro mot deg.

Men for meg er det godt å være nærGud.

Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD.

Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord ersannhet. Amen

I dåpen blir vårt liv satt i relasjon til Gud. På en tydeligog konkret måte synliggjøres at vi hører til hos Gud.

Vi kan si det slik at i dåpen griper Gud vår høyre hånd forå gå sammen med oss videre gjennom livet. Han vil alltid være hos oss, såspørsmålet er om vi vil være hos han.

Den teksten jeg akkurat har lest er slutten av Salme 73, ogher høres det ut som alt er greit for han som har skrevet dette. Han er trygg isin tro om at Gud er til stede uansett hva som skjer i livet.

Slik er det ikke gjennom hele salmen. Tidligere i salmen harhan sammenlignet sitt liv med de ugudeliges liv, de som tar avstand fra at Gudfinnes. Han konstaterer at både den som står Gud nært og den som tar avstandfra Gud opplever gode og vonde dager gjennom livet. Det er ingen forskjell!

Hvor mye vondt og vanskelig vi møter i livet er heltuavhengig av vårt forhold til Gud.

Vi lever i en verden der vi opplever at vonde ting skjer,igjen og igjen. Barn og voksne dør av miner, selv etter at krig er slutt,mennesker blir brutalt drept og ranet, regimer tyranniserer hele folk,terrorister sprer frykt med selvmordsangrep og bomber. Ja, selv her i lille,rolige Norge opplever vi noe av dette. Et helt folk ble rystet av en mannshandlinger.

Hva skjedde?

Veldig mange søkte til kirkene utover i landet vårt. I vårsøken etter trygghet og fellesskap søker vi til kirkehusene. Både de som vardirekte eller indirekte berørt og også veldig mange andre søkte til kirkene.

Dette opplever vi egentlig hver eneste uke, hele året, atmennesker søker til Guds hus, når de møter sorg og smerte i livet, iforbindelse med begravelser.

Vi opplever også at mennesker søker hit i glede, iforbindelse med bryllup, konfirmasjon og dåp.

Samtidig er det mange av oss som også søker hit igjen ogigjen, uke etter uke, uansett hvordan livet vårt er akkurat nå.

Hvorfor søker vi oss hit?

”Men jeg blir alltid hos deg,

du har grepet min høyre hånd.”

Slik beskriver salmisten det. Uansett hva som skjer i liveter det en ting som står fast – Gud er Gud og han holder oss i hånden.

Har du sett en stor røslig pappa som tar hånden til sittlille barn i sin? De går langs en vei, en vei der de kan møte farer og pappa’ntar barnet i hånden.

Slik er forholdet mellom oss og Gud, som i dag blir malt forvåre øyne av salmisten.

Vi får lov å identifisere oss med barnet, et barn som fårvære både liten og redd, der det går med sin hånd i pappas hånd gjennom livet.

Slik kan vi gå hånd i hånd med Gud gjennom livet. Da behøvervi ikke å frykte for det som vil komme langs veien. Ja, vi vil møte livets godeog vonde sider, men vi vil gjøre det hånd i hånd med Gud selv. Han vil lede ossframover og hjelpe oss til å sette føttene på fast grunn, slik at vi ikkefaller på vår vei gjennom livet.

Salmisten har kommet fram til at det er en stor forskjellmellom de som holder seg nær Gud og de som ikke gjør det:

”Om kropp og hjerte forgår,

er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

De som holder seg borte fra deg, går til grunne,

du gjør ende på alle som er utro mot deg.”

”er Gud for evig”

Det lille ordet ”evig” utgjør den store forskjellen.

Gud er for evig og vi kan følge ham inn i evigheten. Detbåndet blir knyttet i dåpen, Gud har grepet vår høyre hånd og han vil ikkeslippe oss.

Den som holder seg borte fra Gud skal gå til grunne siersalmisten, ikke her og nå, men i et evighetsperspektiv.

Hvorfor søker vi oss til kirka når vi møter kriser?

Gud er trygghet og vi trenger å igjen få del i dennetryggheten, få bekreftet at vi har vår hånd i hans og dermed kan gå trygt, selvnår marken under oss rister.

Salmisten uttrykker det slik:

”For meg er det godt å være nær Gud.

Jeg har tatt mintilflukt til Herren GUD.”

Selv vi mennesker i Norge i 2011 gjør dette, og mange gjørdet nærmest på autopilot, uten å vite hvorfor, det er bare et behov som er der.Når kriser rammer oss søker vi etter trygghet, krisen kan være liten ellerstor, den kan ramme noen få eller mange, uansett søker vi etter trygghet midt idet kaotiske. Denne tryggheten har vi i dag fått et navn på – Guds hånd.

Gud har grepet din høyre hånd og du kan få lov til å gå håndi hånd med Gud gjennom livets gleder og sorger, og får lov til å kjenne varmenfra hans store hånd når du møter farer på din vei gjennom livet.

Vis din takknemlighet

2011-09-26T15:29:00.000+02:00

I går var det det som gjerne blir kalt for takknemlighetens søndag. Tekstene handlet om takk og tilbedelse og Jesus viste seg som vår redningsmann og lege.
Søndagens prekentekst var fra Luk. 17,11-19:

På reisen til Jerusalem dro Jesusgjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i enlandsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte:«Jesus, mester, forbarm deg over oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere forprestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake dahan merket at han var blitt helbredet. Han lovpriste Gud med høy røst, kastetseg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen varen samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingenandre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa tilham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Var der virkelig bare den ene som var takknemlig?

Kan man være takknemlig uten å vise det?

Ja, man kan være takknemlig uten å vise det.

Ofte er det nok akkurat slik. Man kjenner en takknemlighetsom man ikke vil eller tør å vise for noen. Iblant kommer det av at vi er sjenerte,andre ganger kan det være på grunn av stolthet. Iblant kan selvfølelsen være enhindring eller så er vi engstelige for å vise at vi er beroende av andre.

Takknemlighet som vi holder inne i oss selv, og ikke giruttrykk for overfor andre, gjør at vi mister en mulighet til å bygge opp etfellesskap.

Takknemlighet gjør noe med oss, både for den som ertakknemlig og for de som får høre det.

Jeg er sikker på at alle her har noe i livet de kan si de ertakknemlige for. Har du fortalt om din takknemlighet til de som er berørt avden?

Kanskje er du takknemlig for å ha den ektefellen du har,eller de foreldrene du har, eller de barna du har. Har du fortalt dem det?

Fortellingen om de ti spedalske viser oss hvor viktig det erå vise sin takknemlighet. De ni som ikke kom tilbake var nødvendigvis ikkeutakknemlige. De må også ha følt på en ubeskrivelig glede, når de så atsykdommen deres ble borte. De ni glemte nok aldri det som hadde skjedd og ikkeheller ham som hadde helbredet dem.

Hvorfor gikk de da ikke tilbake for å vise sintakknemlighet?

Vi vet ikke om det var fordi de var sjenerte, sky ellerstolte eller på grunn av noe annet.

Det vi vet er at en av de ti kom tilbake. En av de ti valgteå vise sin takknemlighet, mens de ni andre ikke gjorde det.

Noe skjedde i det denne ene kom tilbake til Jesus og vistesin takknemlighet – han fikk stige inn i et nytt fellesskap.

Å vise sin takknemlighet er å gå inn i en ny nærhet, et nyttfellesskap.

I det at du forteller noen om din takknemlighet så oppståren ny nærhet mellom dere. Du viser noe av deg, og dere kommer nærmerehverandre.

Dette skjer ikke bare mellom oss mennesker. Det gjelder ogsåmellom mennesker og Gud.

Også den relasjonen forandrer seg og blir dypere når viviser vår takknemlighet og ikke stenger den inne. Kanskje var det dette somhindret de ni. De ante nok hvilken kraft de hadde kommet nær. Å gå tilbake varå ta et avgjørende skritt inn i en ny nærhet. De ante kanskje at dersom de komnærmere skulle de være hans og ikke like selvstendige som tidligere.

Kanskje føltes det bedre for dere selvfølelse å bare ta imotgaven fra Jesus og så bli stående på avstand, der kunne de kjenne påtakknemligheten, uten å bli beroende. Det er ikke uvanlig at det blir slik, formennesker som tar imot Guds gaver. Å gå tilbake og takke, var å velge Jesus ogbli beroende av ham.

Det er noe de ni her ikke har forstått, noe som mangemennesker den dag i dag ikke forstår – i dette å være beroende av Jesus Kristusligger selve friheten.

En gang til:

I det å være beroende av Jesus Kristus ligger selvefriheten.

Samaritanen forsto det.

Det finnes mennesker i dag også som forstår det.

De menneskene opplever du kanskje som litt annerledes.

De menneskene har gjerne en indre kraft som gjør at de stårstødig i livet.

Samaritanen ante hvilken kraft som hadde møtt ham og at denhadde mer å gi ham enn kroppens helse.

Samaritanen ville se mer, få mer og komme nærmere.

Derfor vendte han tilbake og tok skrittet inn i en ny nærhettil Jesus, i det at han ga Gud æren for at han hadde blitt frisk.

Kanskje kjenner du et menneske som har gått inn i dennenærheten til Jesus.

Kanskje har du hørt om et slik menneske.

Et menneske som viser sin takknemlighet overfor mennesker ogGud, og som gir Gud æren for sitt liv.

Å vise Gud sin takknemlighet er å gi ham æren.

Noen tar imot Guds gaver som selvfølgeligheter og går såvidere gjennom livet, uten å bry seg mer om Gud. Dersom du er en av dem, kanjeg love deg at du går glipp av noe stort.

Andre er ikke fornøyde med mindre enn Gud selv og hans nærhet.De formulerer sin takknemlighet i bønn og lovsang og kommer stadig tilbake,igjen og igjen. Når takknemligheten får form, ord, retning og blir til handlingda forløser den og fornyer vårt forhold til Gud og hverandre.

Vil du si deg fornøyd med noe mindre?

Nei, gi da Gud den ære som er hans og få velsignelsetilbake.

Til ham som kom tilbake sa Jesus: ”Din tro har frelst deg.”

Jesus peker her ikke på takknemligheten i seg, men på noeannet ved mannen, nemlig hans tro. Takknemligheten uttrykte nemlig nettopptroen, det var den som ble uttrykt i takknemligheten og som ga Gud æren. Troensglede er aldri bare en glede over gavene vi har fått, men først og sist englede over at Gud er Gud.

Ta dere i vare!

2011-08-14T18:55:00.000+02:00

Dagens tekst er hentet fra slutten av Bergprekenen, i Matt. 7,15-20:

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Ingen av oss liker ikke å bli lurt!

Når forventningene ikke blir innfridd så reagerer vi.

Det kan være en reklame som forteller om et godt tilbud og når vi ser nærmere på pris og vilkår, så er det egentlig ikke noe tilbud, men vanlig pris.

Det kan være mennesker som utgir seg for å være noe annet enn de er, ved hjelp av for eksempel falske CV’er og eksamenspapirer.

Dagens tekst handler om å bli lurt.

Jesus beskriver noe som ser ut som om det er en ting, men egentlig er noe annet – en ulv i fåreklær.

På utsiden ser det ut å være noe godt, men innenfor skjuler det seg noe helt annet, noe skremmende og farlig.

Dagens tekst er en advarsel.

Jesus peker på at vi også i kristen sammenheng kan møte mennesker som er ute etter å lure oss, mennesker som kan virke troverdige, men som ikke forkynner evangeliet slik Bibel legger det fram.

Hva er det Bibelen sier da?

“Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.”, sier Jesus (Joh. 14,6).

“Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd.”, sier døperen Johannes (Joh. 1,29).

“For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”, sier Jesus (Joh. 3,16).

Bibelen sier at Jesus er Guds Sønn, at han kom til verden for å dø for oss. Bibelen sier at dette er sannheten og at det finnes en vei til Gud – Jesus Kristus.

Dette er Bibelens budskap – kort og presist.

Hver søndag blir dette utlagt i våre kirker.

Ja, hver dag blir Bibelens ord, Guds ord, forklart av mennesker rundt om i verden. Jeg holder i dag min femte tale over ord fra Bibel denne uka.

Det som da sies er mer enn det korte, enkle. Dette kan forvirre, både den som hører og den som skal tale. Vi, som taler, kan bli fristet til å legge til vårt eget, i stedet for bare beskrive og forklare det Guds ord vi har fått overlevert fra tidligere generasjoner.

Dere som hører, tar imot det som blir sagt og sammenligner det med tidligere erfaring og kunnskap.

Det du hører her i dag skal sammenlignes med Bibelens ord – Guds ord, og holdes sammen med det, for å se om det er sant og riktig.

Jesus forteller at vi har mulighet til å avsløre hva som er sant, vi må se på fruktene og sammenligne med Guds ord.

Den oppgaven har vi hver enkelt av oss.

Det er både ditt og mitt ansvar å prøve det jeg sier på Bibelen, å sammenligne og se hva som er rett. Ja, alt vi hører og leser av utlegninger av Bibelen skal vi prøve. Alt som mennesker hevder er i tråd med Guds ord, skal hver enkelt av oss prøve i forholdt til Guds ord.

For å klare dette har Gud gitt oss Den Hellige Ånd som vår hjelper. Den Hellige Ånd viser oss hvem Gud er og er vår veileder i alt som har med Gud og tro å gjøre. Du kan alltid henvende deg til Den Hellige Ånd og be om hjelp og veiledning for å forstå Guds ord, og for å kunne skjelne hva som er rett i forhold til Guds ord.

Tilbudene i dag er mange.

Vi møter ulike budskap gjennom media, og vi har god tilgang på media. Radio, TV, aviser og ikke minst internett åpner for et enormt mangfold.

Noen budskap er lette å plassere utenfor den kristne rammen, i utgangspunktet – allikevel opplever vi innimellom at noen prøver å forkludre det hele.

Bibelen taler om en Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Bibelen taler om en vei til himmelen, til Guds rike, Jesus Kristus, tro på ham alene.

Det er eksklusivt, ja ekskluderende, i den forstand at den ene veien er den eneste.

Med dette i bakhodet skal vi møte mennesker som har en annen tro, enten de er muslimer, bahaier, hinduer, jøder, buddhister, mormoner eller noe annet.

Vi kan sammenligne hva vi tror på.

Vi kan finne likheter og ulikheter.

Men vi kan ikke, som kristne, tale om at det finnes flere veier til himmelen – så lenge vi holder Jesu ord for sant – “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.”

Jesus taler i dag om de som later som om de er kristne, men forvrenger Guds ord.

Jesus taler i dag ikke om andre religioner. Vi har lov til å ha ulik tro, og vi behøver ikke å prøve å bli enige, for ulike religioner har ulike trossannheter.

Kristendommen bygger på Guds ord, og det er det Jesus her kommer med en advarsel i forhold til.

Den som bygger sitt liv på Guds ord, og taler rett og sant ut fra det, bærer god frukt, frukt som er i samsvar med Guds ord.

Se opp for de som prøver å villede, enten ved å blande sammen ulike religioner, eller ved å fortelle bare deler av sannheten om den kristne tro.

Lov og evangelium hører sammen.

Loven fører oss til evangeliet.

Guds kjærlighet til oss mennesker gjorde at han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til verden, slik at han, en gang for alle, kunne gjøre opp for alle våre lovbrudd. Ved hjelp av loven, de ti bud, ser vi at vi ikke klarer å leve et liv etter Guds vilje og trenger hjelp for å kunne komme til himmelen. Ved hjelp av evangeliet, det gode budskap at Jesus Kristus døde for oss på korset, og tok på seg vår skyld, kan vi komme til himmelen, ved å tro at dette gjelder oss.

Tid for sorg, medfølelse og ettertanke.

2011-07-24T18:30:00.000+02:00

Vi er en nasjon i sorg over alle de som så brått mistet livet i eksplosjonen og massakren fredag ettermiddag og kveld.

Spørsmålene er mange og svarene få.

I dag er det først og fremst til for å ta vare på hverandre og vise medfølelse.

Vi kan også vende oss til Gud i bønn. Han vil høre oss, både være bønner og våre fortvilte rop.

I dag ble følgende bønn brukt i mange kirker rundt om i landet, vær med og be den du også, i dag og i dagene framover:

Evige Gud, vi kommer til deg med vår frykt og stor uro. Vi er rammet, Gud, av vold og terror. Vi har kjent stor glede over et åpent og trygt samfunn. Nå opplever vi ødeleggende bombeangrep og mennesker blir skutt. Mange er drept og mange er skadet. Gud, hvordan kan slikt skje? Det er så ufattelig vondt at samfunn og uskyldige mennesker rammes av blind vold. Gud, se til alle som er i sorg over å ha mistet noen av sine. Se til alle som er såret og de som sitter med påtrengende minner av det som nå har skjedd.
Jesus Kristus, du som alltid er nær oss i vår lidelse, se til alle de unge som var på Utøya. Vær nær hos alle pårørende og skadde. Se oss, Gud, når vi gråter over alle som er rammet.
Gi oss styrke til å møte hverandre med trøst og nærhet. Hjelp oss til å gå sammen gjennom alt dette vonde på tvers av både religiøse og politiske skillelinjer.
Gud, gi kraft og utholdenhet til alle som arbeider med sårede og rammede. Takk for solidaritet og vilje til å stille opp for hverandre. Hjelp alle troende til å vise kjærlighet og godhet og gi mot til å arbeide mot hat og terror.
Gud, du har skapt oss til å forvalte liv og fellesskap. Hjelp oss å bygge samfunn hvor glede og trygghet finner feste. Vi ber for vår konge og hans hus. Vi ber for vår regjering og alle med lederansvar i samfunnet. Gi kraft og trøst til våre ledere som er hardt rammet av fredagens terror. Hjelp oss alle å bygge vårt land i fred og bidra til respekt og trygghet mellom folk og nasjoner.

Dømmesyke

2011-07-17T08:44:00.000+02:00

Dømmesyke er et av hovedordene denne søndagen.

Vi har hørt fra Det Gamle Testamentet om Kain og Abel.

Kain tok livet av Abel på grunn av misunnelse og han får sin straff av Gud. Straffen er at han skal være hjemløs og fredløs. Når så Kain ber for sitt liv, slår Gud fast at den som slår i hjel Kain skal det hevnes sju ganger og han setter et merke på ham slik at ingen skal drepe ham.

Gud straffer Kain, samtidig som han ikke snur ham ryggen. Guds kjærlighet overfor Kain står fast.

Fra Paulus’ brev til romerne har vi hørt hvordan vi alle en dag skal fram for Guds domstol. Den dagen skal vi møte Jesus som den rettferdige og barmhjertige dommer. Samtidige blir vi klar over at vi selv er helt annerledes enn Jesus.

Evangelieteksten er hentet fra Bregprekenen. Jesu store tale til folket, der han kommer med mange beske piller til oss.

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.(Matt. 7,1-5)

Tekstene viser oss at vi faktisk er misunnelige og dømmesyke.

Manger ganger tror jeg faktisk at misunnelse er den viktigste drivkraften til at vi dømmer andre mennesker. For, hvordan kan naboen din ha en slik ny, flott bli annet hvert år, om han ikke snyter på skatten, eller jobber svart? Vi kan jo til og med sjekke ligningen hans og se at han slett ikke har så høy inntekt.

En annen grunn til at vi dømmer andre er at vi ønsker at ingen skal se hvordan vi selv er, at den samme dommen eller en annen rammer oss like hardt eller enda hardere.

Mellom tekstlesningene sang vi en salme av Elias Blix – Som du dømer, fær du dom.

Dette taler Jesus om i dag – at hver og en av oss skal dømmes slik vi selv dømmer andre.

Andre vers begynner – Som du mæler, får du mål.

Det taler Jesus om i dag – at det skal måles opp for oss i det samme mål som vi selv bruker, den dagen vi skal stå for Guds domstol.

Det handler om forholdet mellom vår dom overfor mennesker og Guds dom overfor oss.

Det er en viktig forskjell mellom disse to dommene.

Den dommen du feller, den feller du over dine medmennesker her i verden. Det handler ofte om hva vi ser at andre mennesker gjør og har, som vi så kommenterer på en nedsettende måte og fordømmer.

”Han som gjør slik kan ikke komme til himmelen.”

Kanskje har du tenkt eller sagt slik en gang. Kanskje har du hørt noen si det om deg, eller om andre. Dette advarer Jesus oss mot å gjøre og han har et kort og enkelt råd – Døm ikke!

Det er ikke oss mennesker gitt å avgjøre hvem som kommer til himmelen og hvem som ikke kommer dit.

Den dom du skal dømmes med, Guds dom, den feller Jesus over deg på Dommens dag. DA handler det om liv og død, ja, om evig liv og evig død. Det dreier seg om å få lov å være i Guds nærhet eller ikke.

Hvordan skal du klare deg, dersom du skal dømmes slik du dømmer dine medmennesker i dag?

Hvordan skal du klare deg, når Jesus tar fram det mål du bruker for å måle andre?

Vi gjør det alle sammen, mer eller mindre, vi er selvrettferdige, vi dømmer. Jesu ord treffer oss, derfor oppfatter vi Bergprekenen som tung og vanskelig. Jesus taler så sant om oss og vi blir kledd nakne, vi kan ikke forsvare oss, vår synd blir synlig.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg var fri for det og aldri dømte noe menneske, dessverre er det ikke sant. Jeg har lettere for å se flisen i min brors øye enn bjelken i mitt eget. Det er vondt og vanskelig å ta ut bjelken av sitt eget øye. Det er mye lettere å pirke borti andre.

Jesus ber oss om å ta ut bjelken ur vårt eget øye først, før vi begynner å se på andre.

Vi må først feie for egen dør, før vi kan si noe som helst om naboen vår.

Når du vil dømme et annet menneske er det viktig å stoppe opp og spørre seg selv om man egentlig er noe bedre enn den personen man har tenkt å dømme.

Når noen skriftlærde og fariseere kom til Jesus med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd og ville ha han til å dømme henne etter Moseloven fikk de seg en overraskelse. Jesus dømte kvinnen, hun skulle steines, men problemet dukket opp når han sier at den av de som står rundt der og er uten synd kan kaste den første steinen. Ingen kunne kaste den første steinen, unntatt Jesus. Alle gikk, bare Jesus og kvinnen ble igjen.

Jesus holdt fast ved dommen, men ingen kunne utføre den straffen de hadde dømt henne til. Når de så på seg selv og sitt eget liv, måtte de alle innrømme at også de var syndere.

Vi er i samme båt!

Vi har samme behov for oppreisning og bare Jesus kan gi oss det.

Siste verset i salme nr 699 begynner slik: ”Kristus, du som kjærleik er.” og det avsluttes slik: ”Lat oss gjeva nåden rom, gjev oss så en nådig dom!”

Den bønnen kan vi alle trenge å be for å kunne klare å være gode mot hverandre. Det Jesus oppfordrer oss til å gjøre – uten å si det direkte – er å se på hverandre slik som han ser på oss.

Jesus elsker oss, derfor skal vi elske hverandre. Jesus skal dømme hver eneste en av oss med en rettferdig dom på Dommens dag. Den dagen vil det være plass for nåden – hver den som tror på Jesus Kristus, skal ha evig liv.

Jesus Kristus møter deg med sin kjærlighet og tilgir deg sine synder igjen og igjen – i stedet for å dømme deg.

Han forteller hva som er rett og galt, og han fordømmer handlingene våre, men han tilgir deg, når vi kommer til ham og angrer, igjen og igjen. Det gjelder like mye for din nabo som for deg.

Det skulle gi deg nye øyne, det skulle gjøre at bjelken i ditt øye blir borte og du kan se klart. Da kan du se flisen i din brors øye med et nytt og klart syn. Nå ser du den ikke gjennom bjelken i ditt eget øye, men gjennom Jesu kjærlighet.

Hos Jesus er det plass for nåden og det er rom for oss alle.

Er det da plass for nåden i forholdet mellom mennesker i dag?

Er det rom blant mennesker i dag å gjøre feiltrinn, å bryte Guds bud, uten å bli fordømt av kristne søsken?

Hos Gud er det rom for oppgjør, tilgivelse og en ny start.

Døm ikke!

Overlat dommen til han som er Dommeren, Jesus Kristus.

2011-07-10T15:20:00.000+02:00

”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.” (Matt. 9,12)

Slik svarte Jesus fariseerne når de ble irritert over at han var sammen med syndere, ja han spiste til og med sammen med dem.

Jesus viser til at han er kommet for å kalle syndere, ikke rettferdige. Han er kommet til alle mennesker som trenger ham. Det var for syndernes skyld han kom til verden og det er av syndere han hele tiden har bygget sin kirke. Fra de aller første disiplene og helt fram til i dag.

Jesus har kommet bare for syndere, og han til og med leter oss opp!

Hør!

Dagens tekst er fra Lukas 15, 1 – 10:

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.» På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Jesus er synderes venn.

Han tar imot de som kommer.

Når Jesus vandret rundt kom tollere og syndere til ham. De forsto at Jesus hadde noe som de trengte.

Dette gjorde fariseerne opprørt. De sto på avstand og så på og mislikte det de så. Jesus opptrådte mot alle regler og forskrifter. Man skulle ikke blande seg med de som syndet. Fariseerne visste hvordan livet skulle leves og de levde etter det, da gjaldt det også å holde seg unna syndere, for ellers kunne man bli smittet…

Ja, det kan faktisk virke slik, som om de trodde at synden kunne smitte.

Dessverre finnes det kristne i dag også som tror det, at synd er noe vi må holde oss borte fra til enhver pris, og da ikke bare la være å synde selv, men også holde god avstand til de mennesker som synder, særlig de vi ser er åpenbare syndere.

Så misforstått!

Jesus tar imot den som kommer og synderne kom.

Kommer du?

Må man ikke først forandre seg og bli et bedre menneske, før man kan komme til Jesus?

Nei, da kan det gå som det gikk for fariseerne.

Hvem trenger en lege når man er frisk?

Hvem trenger tilgivelse når man lever et liv helt uten synd?

Kom slik du er!

Kom i dag!

Jesus vil gå sammen med deg, ja, du som ikke får til alt i livet selv, ja, du som ikke klarer å leve et liv fritt for synd.

Jesus vil gå sammen med deg, som trenger hjelp for å leve et bedre liv.

Hvis det nå faktisk er slik at det bare er syndere som kommer til Jesus, da må det bety at hele hans kirke består av syndere?

Ja, akkurat slik er det!

Guds kirke er bare for syndere!

Guds kirke er Guds hellige kirke for syndere.

Ja, men er ikke Gud hellig? Da tåler han vel ikke at vi ikke er perfekte, helt uten feil og mangler?

Gud tar imot alle som kommer til ham, fordi at det er de som trenger ham. Han tar imot dem og er sammen med dem og spiser sammen med dem. Det ryktet om ham gikk rundt om i landsbyene den gang Jesus vandret rundt og forkynte.

Det ryktet må vi spre videre rundt i dag, for det er sannheten om Gud og om Jesus, og det er et vidunderlig godt budskap.

Gud tar imot alle som kommer til ham!

Gud stopper ikke der.

Det vil også dagens tekst fortelle oss. Gud gir seg ikke med de som kommer.

Han søker den som ikke kommer.

Begge dagens lignelser forteller om at eierne leter etter det som er kommet bort. Det er viktig for dem.

Gud søker også de som er kommet bort, eller som ikke kommer.

Fariseerne kom ikke, så derfor søkte Jesus opp dem. Han talte til med, med myndighet og kjærlighet og prøvde å få dem til å forstå både loven og evangeliet.

Loven kunne de, men evangeliet forsto de ikke, og dermed forsto de egentlig heller ikke loven. De brukte den slik de mente var rett og hørte ikke på Gud selv, når han ville korrigere dem og hjelpe dem til å forstå hvordan det faktisk er.

Loven kan ikke vi mennesker klare å oppfylle selv. Loven viser oss nettopp at vi er syndere.

Gud søker den som ikke kommer, han sitter ikke stille og venter. Jesus sendte ut sine disipler og helt siden den gang har Gud sendt ut de synderne som har kommet til ham, for å lete etter andre syndere, slik at de også kan komme til Gud.

Gud finnes på gater og i smug, på livets skyggeside og leter etter de bortkomne sauene, for der er det lett å gå seg bort, der finnes mennesker som trenger lege, der finnes syndere som trenger Frelseren.

Også i utkanten søker Gud fortapte sauer og fromme fariseere, som ikke forstår at de beiter like ved avgrunnen. De Gud finner tar han opp og bærer med seg hjem, for han er synderes venn.

Han gleder seg over alle som kommer.

Hver eneste synder som kommer hjem til Gud skaper glede i himmelen.

Dette er noe som fariseerne alltid har hatt vanskelig for å forstå. De, slik som den hjemmeværende broren i liknelsen om den bortkomne sønnen, ser ikke hvilken glede det er over en som var tapt, men nå har kommet tilbake.

Ettersom Guds hellige kirke på jorden er hans hellige kirke av syndere, så er jo himmelen full av synderes venner som gleder seg over hverandre.

I himmelen er det fest hver eneste gang en synder blir funnet og kommer hjem.

Han som er synderes venn, Jesus Kristus, gleder seg sammen med alle de hellige synderne. For Jesus kom jo til verden for å kalle på syndere, får å mennesker til å vende om til Gud, snu seg, slik at de ikke lenger står med ryggen til Gud, men med ansiktet.

Den himmelske gleden over at syke blir friske, skal også være vår glede her på jorden, vi som er en del av den hellige kirke av syndere.

Bare syndere kan være opphavet til denne himmelske gleden i Guds kirke på jord.

Velkommen inn i Guds hellige kirke for syndere.

Velkommen til å være med på feiringen av at nye syndere kommer inn.

Velkommen til å dele gleden over å være en av de hellige synderne.

På vei mot 4. søndag etter pinse

2011-07-06T21:50:00.000+02:00

"Av nåde er dere frelst"
Sitatet er hentet fra kommende søndags episteltekst, Ef. 2,1-10.

Denne søndagen handler det om vår omvendelse og om Gud som leter etter oss, venter på oss og tar oss imot, om å bli funnet (den en sauen og de 99) og å vende om og komme hjem.(den bortkomne sønnen).
Å vende om til Gud er viktig for at vi skal kunne ta imot den gaven han har og vil gi oss. Det er bare ved å komme til Gud at vi kan ta imot nåden.

Husk at du får komme akkurat slik du er, på godt og vondt, med hele ditt liv. Gud vil ta deg imot, for han elsker det av et helt hjerte og med så stor kjærlighet at han sendte sin sønn Jesus Kristus, for å gjøre opp for din gjeld og ta på seg den straffen som egentlig skulle blitt oss til del. I dag får du komme til Gud og vise fram ditt liv, og innrømme at det ikke alltid er like godt og langt fra helt i tråd med Guds vilje hele tiden - og Gud vil ta deg imot og si: "Av nåde er du frelst" - det er Guds gave til deg.

Ved bordet i Guds rike#

2011-07-03T13:42:00.001+02:00

I dag handler prekenteksten om en fest, men dessverre er det et skår i festgleden, på grunn av at ikke alle som er invitert takker ja.

Men Jesus sa:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig!' Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: 'Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' Og en tredje sa: 'Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.' Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husets herre harm og sa til tjeneren: 'Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.' Tjeneren kom tilbake og sa: 'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.' Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.'» ( Luk. 14,16-24 )

Ved bordet i Guds rike

- er det plass for alle

Vi er alle invitert!

Det er hovedbudskapet i Guds gjestebud.

Alt er forberedt og nå er alt klart. Man inviterte alltid to ganger, først når festen var bestemt og så en andre gang når alt var ferdig.

På den måten fikk både verten og gjestene tid til å rekke å forberede seg. Dette er ikke uvanlig, den dag i dag. Når store begivenheter skal feires, så som bryllup og jubileer, er det ikke uvanlig at man prater med de man har tenkt å invitere og forteller at man planlegger å ha en fest. Deretter sender man ut innbydelse med tid og sted for festen.

Den festen vi har hørt om i dag er det skaperverkets Gud som holder. Skaperen selv er verten, og han vil ha alle han har skapt med på denne festen og invitere derfor oss alle.

To ganger inviterte han Israels-folket, først gjennom profetene og så gjennom Jesus Kristus: Velkommen, nå er alt ferdig!

To ganger inviterer han oss. Først tar han oss inn i sin favn når vi blir døpt og sier: det skal bli en fest og den er du invitert til. For hver eneste en som er blitt døpt, her i Skedsmo kirke gjennom over 800 år og overalt ellers i verden, så er det satt av en stol ved bordet i Guds rike.

Deretter kommer den andre invitasjonen, da du inviteres til å ta plass ved bordet. Invitasjonen gis til deg i dag. Festen kan begynne!

Ved bordet i Guds rike

- står det mange tomme stoler

Slik blir det når inviterte gjester ikke kommer. Plasseringslisten stemmer ikke lenger. Bordene blir ikke fulle, innimellom står det noen tomme stoler. Da må man gjøre noe, slik som verten i liknelsen.

Mange unnskylder seg: ”beklager at jeg ikke kan komme” og så kommer en eller annen forklaring, bedre eller dårligere.

Unnskyldningene er mange: en annen gang, senere kanskje, har ikke tid, beklager, unnskyld. Men ingen unnskyldning er egentlig gyldig her

Dessverre er det bare en frase, ikke en virkelig bønn om tilgivelse. Egentlig har de allerede bestemt seg, prioriteringen er gjort, noe annet er viktigere enn festen i Guds rike. De valgte det som de må gå i fra i stedet for det som består.

Kanskje tror de at Gud inviterer bare for å ta fra dem noe?

Det er helt motsatt!

Du er invitert for å få enda mer!

Vil du ha mer her i livet, mens du lever her i verden?

Vil du ha mer etter dette livet, i himmelen?

Ta imot innbydelsen!

Ikke la din stol bli stående tom!

Stoler står tomme. Mangler viljen kan hva som helst bli en hindring for å ta imot invitasjonen, å takke ja. Når viljen finnes er det ingenting som kan hindre oss.

Når festen i himmelen begynner skal ingen stoler stå tomme.

Ved bordet i Guds rike

- skal det bli overfullt av gjester.

Når invitasjonen avvises går den videre. Når en svarer nei, går det ut en ny invitasjon, til en annen.

For noen år siden var jeg i et selskap der vertinnen, jubilanten, hadde begrenset plass i festlokalet. Det var mulig å få inn 50 mennesker der. Så hun satte opp en liste over alle hun ville ha med i selskapet og sendte ut innbydelse til 50 stykker. Så fort en svarte nei, sendte hun ut en ny invitasjon. Når dagen for festen var der, var lokalet fullt, men de som hadde takket nei, gikk glipp av en storslått fest!

Slik er det Gud gjør også. Han startet med å invitere sitt folk, israelittene, så gikk invitasjonen videre til greker og hedninger. Slik kom invitasjonen til vårt land, og slik går invitasjonen videre fra oss ut til stadig nye folkeslag.

En dag er festsalen full og festen kan starte: en fargerik samling av alle folkeslag og stammer og tungemål. Mange kommer ikke til å være der, av dem man forventet å møte. Andre, som ikke ventet det har fått deres plasser ved bordet i Guds rike.

All tid har en grense, også nådens tid.

Senere enn i ellevte time går det ikke an å innta sin plass ved Guds gjestebud.

Og fortsatt finnes det plasser!

Vil du ta imot invitasjonen og ta i bruk din plass?

Du kan gjøre det i dag.

I morgen kan det være for sent, og plassen kan gis til en annen.

Hva er viktigst? Gud eller verden?

2011-06-26T14:16:00.000+02:00

Dagens tekster handler om vårt forhold til Gud og medmennesker. Lesetekstene finner du i 5. Mos. 15,7-8.10-11 og 1. Joh. 3,15-18.

Evangelieteksten er hentet fra Lukasevangeliet:

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.

Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.» Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.» Da sa den rike: «Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.» Men Abraham sa: «De har Moses og profetene; de får høre på dem.» Han svarte: «Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.» Abraham sa: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk. 16, 19 – 31)

Den rike mannen gjorde et valg mens han levde – og det ble feil – fullstendig feil.

Han levde et rikt og godt liv, hvis vi ser til materielle goder – han hadde alt han trengte og mer til.

Alt han eide valgte han å bruke på seg selv, på et liv i fest og glede.

Samtidig valgte han bort noe annet. Han valgte bort Gud!

Den rike mannen hadde alt han trengte, mat, klær og hus – hva mer kunne han være i behov av? Så lenge han levde her i verden klarte han ikke å se det. Den dagen han døde oppdaget han hva han hadde valgt bort – Gud!

Lasarus levde sitt liv her på jorden i fattigdom, ja han var så fattig at han måtte tigge og hadde bare et ønske – å få spise smulene fra den rike mannens bord. Lasarus ønsket å kunne spise seg mett.

Vi oppdager litt ut i historien at også Lasarus har gjort et valg mens han levde – et valg som ble riktig.

Lasarus valgte Gud – han visste at han ikke kunne klare seg selv, han visste at han trengte hjelp for å kunne overleve. Lasarus valgte Gud, og dermed valgte han livet – det evige liv.

Det er dette denne teksten handler om – å velge livet – det evige liv.

I dag er det vi som lever i verden, vi som har mulighet til å ta valg. Det aller viktigste valget i våre liv er det valget som kan gi oss evig liv.

Velger vi Gud eller velger vi bort Gud?

Den rike mannen ber for sine brødre – at det må sendes en til dem, slik at de forstår hva de må velge. Svaret han får er at hvis de ikke hører på det Skriften forteller om Moses og de andre forfedrene, så vil de heller ikke høre om det kommer en fra de døde, ja om noen så står opp fra de døde!

Det er Jesus, Guds egen Sønn, som forteller om den rike mannen og Lasarus.

Vi kjenner resten av historien til Jesus. Han døde på et kors, ble begravd og STO OPP FRA DE DØDE !

Mange av Jesu tilhørere lot seg ikke overbevise av det heller.

Lar du deg overbevise?

Det er oss det handler om i dag, oss og våre liv. I dag er det vi som må velge – Gud eller verden.

Lar vi oss overbevise av han som sto opp fra de døde?

Er det godt nok for deg, for å tro på Gud, tro på Jesus, og sette Gud og Jesus i første rekke i ditt liv?

Er det godt nok for deg, til å velge Gud, til å velge Jesus Kristus?

Vet du, han sto ikke opp fra de døde for å overbevise oss om at Gud finnes?

Han sto opp fra de døde for å gjøre opp for vår gjeld til Gud, for alt det gale vi har gjort – derfor kan vi komme og si at vi har tatt feil, at vi har valgt feil og få tilgivelse for det.

Vi har en ekstra mulighet, sammenlignet med den rike mannen, men også for oss vil det en dag være for sent, å forandre på valget.

Å velge det evige liv – Jesus Kristus – betyr ikke at vi må leve et liv i fattigdom, men at vi lar Gud være det viktigste i våre liv – ikke penger og materielle goder.

Setter vi Jesus Kristus først i våre liv, er vi også villige til å bruke av vår rikdom på andre mennesker, da lar vi ikke en Lasarus ligge syk og sulten utenfor vår port.

Hva er viktigst? Gud eller verden?

St. Hans-aften

2011-06-23T07:11:00.000+02:00

I dag er dagen for Sant Hans, eller Døperen Johannes, som vi kjenner ham bedre som. Året er på sitt lyseste, dagene er lange og sola er oppe det meste av døgnet.
En passende dag for å feire han som "skal avta". Johannes hadde sin tid ved Jordan-elvens bredd, der han forkynte til omvendelse og døpte de som kom. Så en dag kom han som Johannes hadde ventet på, han som skulle komme etter Johannes og som var større - Jesus fra Nasaret.

Døperen vitner slik om Jesus:
"Han skal vokse, jeg skal avta." (Joh. 3,30)

På vei inn i Treenighetstiden

2011-06-15T08:59:00.000+02:00

Det er allerede langt på sommer i år før vi kommer inn i Treenighetstiden. Bare fire dager før sommersolverv. Døgnet er på sitt lengste. Teksten til søndag (Joh. 3,1-15) handler om en samtale i natten, Nikodemus kommer til Jesus i skjul av nattens mørke. Han vil tale uforstyrret og usett med mannen fra Nasaret. Samtalen utvikler seg nok annerledes enn Nikodemus har tenkt seg. Jesus tar raskt føringen og taler om å bli født på ny.

Noe radikalt nytt må skje i livet.
Mange taler om at ulike hendelser i livet har gjort at de har fått et nytt syn på livet, for eksempel alvorlig sykdom eller en ulykke. Livet har forandret seg og noen bruker til og med uttrykk som å bli født på ny - eller få livet i gave. Ofte handler det om mennesker som har sett døden i hvitøyet.

I starten av Treenighetstiden handler det om at vi må bli født på ny i møte med Jesus Kristus, vår Frelser, han vil gi oss det evige liv i gave.

Pinsedag

2011-06-12T07:26:00.000+02:00

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden:

Det er pinsedag!

Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene.

Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss.

Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel.

Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette:

Å, denne kilde ren som paradiset,

den springer frem her like ved min fot.

Å, denne strøm fra dine dype brønner

gir meg tilbake helse, liv og mot.

Min kropp av feber,

mine sprukne lepper,

mitt savn, min klage,

min lengsel og min tørst.

Å, denne strøm fra dine dype brønner

gir meg tilbake helse, liv og mot.

Du lar meg drikke.

Mine sprukne lepper,

min kropp av feber

leskes av din trøst.

Å, denne strøm fra dine dype brønner

gir meg tilbake helse, liv og mot.

Du er min kilde, ren som paradiset

ser jeg deg nå med naglet hånd og fot!

Å, rike strøm fra nådens dype brønner,

du er min helse og mitt liv, mitt mot.

(Eivind Skeie)

Prekenteksten er fra Joh. 14,23-29:

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.

Å holde fast på Guds ord er å bevare troen:

”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen” (2. Tim. 4,7), sier Paulus i sitt andre brev til Timoteus. Paulus beskriver sitt liv som kristen på denne måten. Han har kjempet den gode kampen og fullført løpet. Han har også bevart troen. Han kunne også si at han var blitt bevart i troen.

Å bevare troen og bevares i troen er nært knyttet til Den Hellige Ånd, hans komme og nærvær i verden i dag, fordi at Den Hellige Ånd er gitt oss for å hjelpe oss til å komme til tro og bli bevart i troen.

Talsmannen, Den Hellige Ånd, skal lære oss alt og minne oss om alt Jesus har sagt, sier han til oss i dag. Den Hellige Ånd kan oppleves vanskelig å forstå og gripe.

Hendelsene på pinsedag er så annerledes enn det vi feirer i jul og påske. Jesus som ble født i en stall og døde på et kors er mye mer konkret og håndfast.

Når vi kommer til pinsen er Jesus borte, han er i Himmelen, hos Gud.

Disiplene sørget over Jesu død. Det er femti dager siden de så den tomme grav og i løpet av disse femti dagene har de flere ganger sett og pratet med den oppstandne Jesus Kristus. For ti dager siden var de vitner til at han ble tatt opp til himmelen.

Med øynene har de sett hva som har skjedd med Jesus, men fortsatt sliter de med å forstå, samtidig som de følger Jesu formaning om å bli i Jerusalem. De venter på Den Hellige Ånd.

Nå er det Den Hellige Ånd kommer til syne, som ildtunger over disiplene og gjør så at de taler forskjellige språk.

Plutselig blir de sorgtunge og skremte disiplene forvandlet til sterke og tydelige vitner om Jesus Kristus.

Den Hellige Ånd forvandlet dem. Endelig forsto de sammenhengene og de fikk kraft til å fortelle andre om det – Jesus Kristus er verdens Frelser.

Åndens gjerning begynte på pinsedag og den er ikke sluttført. Den Hellige Ånd virker også i dag og han er her i blant oss og vil virke i deg.

Den Hellige Ånd kan virke fjern fra vår virkelig, til tross for at han er den nærværende Gud.

Hver søndag i kirkene nevner vi Den Hellige Ånd, spesielt i forbindelse med at vi har dåp. I dag har vi fire ganger hørt dette utsagnet: ”Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.”

Det ble sagt til hvert av de fire dåpsbarna.

Er du døpt?

Da har du fått Den Hellige Ånd!

Han burde da ikke være noe fjernt, men noe nært. Han er noe du faktisk har i deg.

Den Hellige Ånd er Guds måte å være nær oss og bli hos oss. Det er bare ved Den Hellige Ånds hjelp at et menneske kan bevare Guds ord og bevares i troen.

Den hjelpen trenger vi alle – enten vi er Paulus eller Kari og Ola.

Vårt ord ånd kommer av spirit og det er et ord vi finner igjen i ordene inspirere og inspirasjon.

Synonymer til disse er ord som ildne, fyrighet, glød og ild. Ordet begeistre inneholder også et ord for ånd – geist – det tyske ordet for ånd.

Dette kommer fra det som skjedde i Jerusalem på pinsedag.

Der finner vi sammenhengen mellom ånd og ild, som altså går igjen i vårt språk i dag – vi kan tale om at noen er i ”fyr og flamme” eller er ”oppglødd” eller ”begeistret” overfor noe. Vi bruker uttrykk som ”å holde et flammende innlegg”. Vi taler om å være ”tent” for noe.

Disiplene var virkelig i ”fyr og flamme” og deres ”flammende tale” den dagen førte til at også andre mennesker ble ”tent”.

Disiplene ble selv inspirert og de inspirerte andre, når de fikk ånden og talte slik at ånden ble gitt videre til mange mennesker. Disiplenes begeistring var til å ta og føle på.

Det er godt å være begeistret, å bli inspirert. Vi har følt det i ulike sammenhenger. Hva med å bli det i dets rette forstand? Bli i Ånden?

Vi har alle Den Hellige Ånd i oss, og vi kan alle la han være en inspirator til tro, en som kan oppildne oss, slik at vi blir begeistret over evangeliet.

Hvordan får vi tatt Den Hellige Ånd i bruk?

Gjennom å be Gud å fylle oss med Den Hellige Ånd og gjennom å be Den Hellige Ånd lære oss.

Da kan vi bli inspirert, begeistret og fylt av ånd, slik at vi selv blir styrket og bevart i troen på Guds Ord, på Jesus Kristus og slik at vi selv blir brennende vitner som er med og gir Ordet videre til andre mennesker.

Vi feirer åndens komme og starten av den første menighet.

Vi er fortsettelsen på denne menighet og Gud er avhengig av vår glød og ild for å nå stadig nye generasjoner med budskapet om Jesus Kristus og hans gjerning for oss.

La denne pinsen bli en pinse også for ditt liv, der du tar i bruk Den Hellige Ånd, for første gang eller på nytt, og blir inspirert, begeistret og fylt av Ånden.

På vei mot pinse

2011-06-09T08:23:00.000+02:00

Pinsen - Den Hellige Ånds høytid - nærmer seg.
For mange oppleves den som en diffus og vanskelig tilgjengelig høytid. Den ekstra fridagen brukes gjerne til en langhelg på hytta, mens pinsens kristne innhold blir borte.

Mange sukker tungt når man begynner å tale om Den Hellige Ånd - det er jo så vanskelig!

I år er vi så heldige å få lov å preke over det som faktisk skjedde på pinsedag. Det gir noe konkret å si om selve hendelsen. Samtidig er det ufattelige der - hvordan kunne disiplene tale ulike språk? Hva gjør Ånden med oss?

Noe av det som gjør Den Hellige Ånd så vanskelig er at vi knytter den så sterkt til hendelsene på pinsedag og tungetale. Det er forsåvidt riktig, men det er bare en del av Åndens virke og derfor må vi utvide synsfeltet vårt. Jesus selv taler mye om Ånden i sin avskjedstale, og han sier at Ånden er vår Hjelper og vår Talsmann. En som vil oss godt, en som vil hjelpe oss til å se Guds kjærlighet.

Paulus taler en del om Den Hellige Ånd og i brevet til galaterne taler han om Åndens frukter. Frukt er synlig, det er noe konkret. Paulus forteller oss at Den Hellige Ånd kommer til syne gjennom sine frukter og han sier at Åndens frukter er "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse". Der vi ser og opplever disse tingene, der ser og opplever vi litt av Den Hellige Ånds virke. Slik synliggjøres Den Hellige Ånd den dag i dag.

Husk at den største kjærligheten er den Gud viser oss, da han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til verden for å dø for oss. Den Hellige Ånd er Guds talsmann overfor oss og vil få oss til å se og forstå denne store kjærlighetserklæring.

Pinsetid er tid for å gjøre Ånden synlig blant oss.
La Ånden virke i ditt liv, og komme synlig fram, slik at du og andre kan bli styrket i troen.

Konfirmasjon på bønnesøndagen

2011-05-30T09:14:00.000+02:00

Dagens prekentekst er en bønn. Paulus ber for menigheten i Efesos. Det er en bønn som fokuserer på hva Gud har å gi oss – Guds gaver til oss.

Efes. 3,14-21:

Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.

”Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen”

Gud er vår Far, med stor F. Vi ble Guds barn i dåpen, da vi ble født på ny, til et liv i Guds familie. I den familien er vi alle søsken, uansett hvilken relasjon vi har til hverandre her på jorden. Guds familie er vår ekstra familie, i tillegg til den vi har her på jorden.

Gud er da vår ekstra Pappa, i tillegg til den pappaen vi har her på jorden.

Vi får vite at Gud ikke bare er vår pappa, men at han har gitt navn til alt på himmel og jord – han er Skaperen, som har skapt alt og også deg og meg.

Gud er også rik på herlighet – dette gjør han annerledes enn alle fedre her i verden.

Gud er kjærlig og har uendelig stor omsorg for hver enkelt av oss, og dette tar aldri slutt.

Gud er som en perfekt pappa, en drømmepappa, som kjenner oss helt og fullt, men fortsatt elsker oss uendelig høyt bare fordi at vi er.

Gud, som dere konfirmanter har lært om i konfirmanttiden og har sett litt av hvem er, han er rik på herlighet.

Til denne kjærlige Gud er der Paulus ber, og bønnen kunne like gjerne vært for oss i dag, ja for dere konfirmanter:

”Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere konfirmanter i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, …”

”Styrke i det indre menneske”

Vi er gjerne veldig opptatt av det ytre til daglig, utseendet vårt, klærne våre og alle tingene våre.

Bønnen er opptatt av at vårt indre skal bli styrket. Det inni oss, det som ingen annen ser, bortsett fra når vi viser litt av det for noen.

Inni oss er følelsene våre, de som innimellom kommer ut i latter, omsorg, gråt eller sinne, men som ellers er godt skjult for andre. Ingen kan se om du føler deg liten inni deg, om du er lei deg eller hva som faktisk rører seg av følelser inni deg.

Inni oss er tankene våre, de som innimellom kommer ut i ord som forteller noe om hva vi tenker, men som ellers er godt skjult for alle andre. Ingen kan se hva du tenker.

Det gjør at ingen helt kan vite om du har det godt eller ikke, om du trenger å få hjelp, å få styrke til noe.

Gud er en god Far, som faktisk kan se og som ser deg, ikke bare ditt ytre, men også ditt indre, og han elsker deg så høyt at han vil styrke ditt indre med sin egen ”kraft og med sin Ånd”.

Gud vil styrke deg med sin kraft og sin Ånd – Den hellige Ånd.

Den Hellige Ånd har mange gode frukter eller egenskaper, som vi kan se i det de kommer ut fra oss. Den Hellige Ånds frukter er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.

Vi kjenner oss selv så godt at vi vet at dette er gode egenskaper som vi ikke alltid klarer å vise overfor andre. Det vet Gud også, derfor vil han gi oss dette, igjen og igjen. Gud vil at du skal ha det godt inni deg, for han vet at da har du det godt og da kan du også gi videre til andre mennesker av det gode.

Begrunnelsen for at Gud skal styrke oss i vårt indre, er noe mye mer og mye større enn at han bare skal gi oss kraft. Hør på denne begrunnelsen:

”så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, kan stå rotfestet og grunnfestet i Guds kjærlighet”.

Gud vil bo i ditt hjerte!

Gud vil være med deg hver dag!

Gud vil at du skal være rotfestet i hans kjærlighet.

Gud gir oss et ankerfeste for våre liv. I hans kjærlighet, den kjærligheten som er større enn alt annet og som tåler alt, i den kjærligheten vil han forankre ditt liv.

Å ha sitt liv forankret i Guds kjærlighet gir oss mulighet til å leve i trygghet og forvissning om at Gud elsker oss og vil være med oss hver eneste dag.

Dette er stort, ja så stort at vi ikke klarer å fatte det av oss selv. Derfor vil Gud hjelpe oss til å forstå det.

Hør bønnen igjen, bønnen er i dag min bønn for dere konfirmanter, for dagen i dag og for alle dager som ligger foran dere:

Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere, konfirmanter i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere, konfirmanter kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Da kan dere konfirmanter, sammen med alle de hellige, bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde.

Han lever!

2011-04-24T14:24:00.000+02:00

Ingmar Johansson, en svensk prest, sanger og tekstforfatter har skrevet slik om det som skjedde i påsken:

Jag kan inte låta bli att fascineras
av profeten, Mästaren från Nasaret
evangeliernas glädjefyllda röster
detta ofattbara som de hört och sett
detta ljus som lyser rakt igenom sekler
från Hans liv, Hans gärning, ”Frälsarens porträtt”.

Jag kan komma på mig själv, bli rörd till tårar
över bilderna som alstras, växer fram
hur Han gick omkring och helade de sjuka
och upprättade den kränkta människan
detta ljus som lyser rakt igenom sekler
till befrielse från skuld, förnedring, skam.

Av rädsla dömde makten Honom skyldig
till att långsamt kvävas naglad vid ett kors
men kvinnorna som fann att graven lämnats triumferar:
”Han har visat sig för oss.
Herren lever
Herren lever
Han har visat sig för oss.”

Jag kan inte glömma bort den natt Han uppstod
i mitt brustna liv, när varat fick ett namn
när historien blev laddad med ny mening
ja, en helt ny värld ska växa ur Hans famn
detta ljus som lyser rakt igenom sekler
bilden av den sanna människan.

Av rädsla dömde makten Honom skyldig
till att långsamt kvävas naglad vid ett kors
men kvinnorna som fann att graven lämnats triumferar:
”Han har visat sig för oss.
Herren lever
Herren lever
Han har visat sig för oss.”

Dagens prekentekst er fra Matteus 2,1-8:

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»

Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.

Jesus Kristus er stått opp!

Ja, han er virkelig oppstanden!

Dette er Påskedagens evangelium – det glade budskap. Jesus har stått opp!

Hva betyr det?

For meg og deg i dag – hva betyr det?

Hvorfor er det så viktig?

Jesu oppstandelse er på ingen måte det eneste viktige ved påske, men det aller viktigste, fordi det bekrefter og befester det som skjedde på skjærtorsdag og langfredag og det som har skjedd tidligere i Jesu liv.

Barnet som ble født en natt i den lille byen Betlehem, straks sør for Jerusalem, og som utdannet seg til tømmermann i den lille byen Nasaret i Galilea, har nå møtt døden på et kors i den store byen Jerusalem. Sviktet, arrestert, forhørt, fornektet, uskyldig dømt til døden på et kors.

Der kunne historien om Jesus fra Nasaret ha sluttet og det hadde den gjort, hvis ikke det forunderlige hadde skjedd – på påskedags morgen er graven TOM og kvinnene møter en engel, som taler om at Jesus er stått opp.

Hva nå?

Hva betyr det at Jesus er stått opp?

Kjell Olav Sannes, professor og lærer i troslære – dogmatikk – spurte en gang sine studenter om hva Jesu oppstandelse innebærer og svarene kom ett for ett:

- da Gud reiste Jesus opp fra de døde stadfestet han at Jesus er Guds Sønn

- ved at oppstandelsen viste at Jesus var Guds Sønn, ble det også klart at hans død var en soning for hele verdens synd og skyld – Den oppstandne er Frelseren

- oppstandelsen innebærer en seier over døden og alle onde makter

- slik som Jesus stod opp, skal også vi stå opp - alle som hører ham til skal stå opp til et nytt liv med ham.

Det var et perspektiv ved Jesu oppstandelse som han fortsatt manglet i lista på tavla og han spurte igjen – til slutt sa en av studentene, lavt og forsiktig, nesten prøvende: ”Han lever.”

Sannes ba ham si det høyere og studenten gjentok, høyt og tydelig:

”Han lever!”

Sannes forteller at der og da skjedde det noe spesielt i auditoriet og han skriver videre:

”Undervisningssituasjonen ble likesom forvandlet til noe mer. Det opplevdes som et hellig øyeblikk, og jeg tror ikke jeg var den eneste som følte det slik. Jeg var redd stemmen ikke ville bære, så i stedet for å si noe skrev jeg på tavla i auditoriet, med store bokstaver: HAN LEVER!”

JESUS LEVER!

Han er, ikke bare en fortidig størrelse, men han er virkelig levende, her og nå, i dag.

I denne troen kan vi kristne leve hver eneste dag, og slik kan Jesus være med oss hver eneste dag – for han lever, han er levende!

De levende kan vi møte hver dag, de levende har vi alltid hos oss.

Altså:

Vi kan møte Jesus hver dag.

Vi kan møte Jesus her i kirka i dag,

gjennom salmesangen,

gjennom tekstlesningene,

gjennom bønnene,

gjennom dåpen,

gjennom nattverden.

Han vil også gå med oss ut av kirkedøra og være med oss inni i våre hverdager – for HAN LEVER!

De tre som ble korsfestet

2011-04-22T13:50:00.000+02:00

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.

Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er.

Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.

”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”

Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har.

Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde.

Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er.

Han ser ikke Guds Sønn, Messias. Røveren ser bare en mann, en mann som taler som om tror han Messias, en mann som spotter Gud.

I virkeligheten blir det motsatt:

Røveren er den som spotter Gud, i det han taler til Jesus, Guds Sønn, Messias.

Jesus er den som Følger Guds vilje og går i døden for de mange, ja, for deg og meg.

Røveren på Jesu høyre side har en helt annen holdning til mannen fra Nasaret, som er korsfestet sammen med ham.

Han sier til den andre røveren:

”Frykter du ikke Gud, enda du har den samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.”

Røveren på Jesu høyre side har sett og forstått, slik som den blinde mannen ved Jeriko og andre som Jesus møtte på sin vei. Det fantes hele tiden mennesker som så og forsto hvem Jesus var og trodde det og forholdt seg til det, slik røveren på hans høyre side nå gjør.

I møte med Jesus, Guds Sønn, Messias, ser denne røveren tilbake på sitt eget liv og konstaterer at han har fått som fortjent, han har gjort galt og må nå ta sin straff. Dette forteller han røveren på Jesu venstre side, og så sier han til Jesus:

”Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike”

Røveren på Jesu høyre side øyner et håp og han setter sin lit til det.

Jesus er håpet for ham, slik som Jesus er håpet for oss i dag.

Jesus svarte:

”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.”

Røveren på Jesu høyre side får legge av seg sin skyld og synd, der på korset, i sitt livs siste timer, får han flytte sin synd og skyld over til nabokorset, til Jesus. Denne røveren blir slik den først som får følge med Jesus inn i Guds rike.

Tre menn døde på Golgata:

- den ene død for synden

- den andre døde i synden

- den tredje døde fri fra synden

I dag er det vi som i møte med Jesus må ta det valget som de to røverne gjorde den gangen.

Ser vi hvem Jesus er?

Ser vi at Jesus er Messias, Guds Sønn?

Ser vi at det er Gud selv som dør på korset?

Ser vi at Gud gjør det for vår skyld?

Ser vi, slik røveren på Jesu høyre side så?

Bare hvis vi ser det, kan vi dø fri fra synden, den dagen vårt liv her på jorden er over.

Jesus utåndet, han fullbyrdet sin oppgave på jorden, han døde for at du og jeg skal kunne dø fri fra synden – ser du det?

(Lidelseshistorien i følge Lukas finner du i Luk. 22,39-23,46 hos bibel.no)

Påskelammet

2011-04-21T20:47:00.000+02:00

Dagens prekentekst står Lukasevangeliet:

Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. (Luk. 22,14-20)

”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Joh. 1,29b)

Ordene ble sagt av Døperen Johannes, dagen etter at han har døpt Jesus i Jordanelven.

Døperen peker ut Jesus som det nye offerlammet, bærer av våre synder.

Sonofferet ble hos jødene båret fram i templet på Soningsdagen, som et kollektivt oppgjør med synden.

Døperen peker også ut Jesus som Guds lam, påskelammet, lammet som reddet israelittene for Dødsengelen og ut av slaveriet i Egypt.

Vi hørte hva Gud befalte israelittene å gjøre den gangen i Egypt (i leseteksten fra 2. Mos. 12,3-8.11) – på den tiende dagen i måneden skulle de ta seg ut et lamm og på den fjortende dagen skulle de slakte, tilberede og spise det. Blodet skulle de stryke på dørstolpene på huset.

Den dagen Jesus red inn i Jerusalem på et esel og ble hyllet som konge, den dagen ble lammene til påskemåltidet plukket ut.

Den dagen ble Jesu skjebne stadfestet, nå var tiden inne, tiden for et nytt og endelig påskelam.

Jesus holder i kveld påskemåltid med sine disipler. Det meste er slik disiplene er vant til at det skal være på denne dagen, druevin til fire beger står klart, usyret brød ligger klart, bitre urter finnes på bordet og selvfølgelig påskelammet.

Måltidet skred framover etter vanlig jødisk skikk og fortellingene om utgangen av Egypt ble fortalt.

Jesus tok det usyrede brødet, takket og brøt og delte ut. På Jesu tid ble dette brødet presentert som fattigdomsbrødet som fedrene åt i Egypt. Dette er brødet som de sultne og trengende inviteres til å spise. Det er det brødet som allerede på Jesu tid er blitt et frelses-symbol på linje med påskelammet. Det er det brødet som uttrykker håpet om at de som nå er treller, neste år skal bli frie.

Jesus tar brødet og gir til sine disipler og sier:

”Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.”

Jesus knytter disiplene til seg i et nytt fellesskap. Messias, Frelseren er her, han er brødet, frelsens brød, som nå skal gis til frelse for folket.

Jesus utvider og forandrer perspektivet denne kvelden. Selv om rammen rundt måltidet er kjent, blir måltidet annerledes, for ved dette påskemåltid er det to påskelam

– et på bordet og et ved bordet.

– et er slaktet og stekt og et er fortsatt i levende livet.

Lammene hos israelittene i Egypt måtte dø for at deres blod og kjøtt skulle redde folket ut av slaveriet.

Blodet skulle være et synlig tegn og kjøttet skulle de spise, slik skulle deres førstefødte overleve og de selv skulle være gode og mette, når Farao ga beskjed om at de kunne reise.

Jesus er vårt Påskelam og han måtte dø for at hans blod og legeme skulle redde oss ut av slaveriet, syndens slaveri.

Blodet og legemet kan vi den dag i dag ta i mot i tro ved alterringen i nattverden.

Legemet i brødets skikkelse skal vi ta imot til minne om Jesus, til minne om hva han har gjort for oss. Han er vårt Påskelam, død for at vi skal bli reddet fra syndens slaveri.

Blodet i vinens skikkelse er utøst for oss. Jesus er vårt Påskelam, hans blod kan vi stryke på vår dørstolpe, slik at Gud vil gå forbi på Dommens dag.

Hver gang vi feirer nattverd sammen får vi igjen og igjen del i dette vidunderlige og mystiske.

Disiplene forsto ikke alt der de satt sammen med Jesus og spiste sitt siste måltid sammen med ham, mens han levde her på jorden.

Hva mente han?

Hva ligger egentlig i ordene hans?

Hva betyr det at kalken er den nye pakt?

Hva betyr det at den er utøst for oss?

Hva betyr det at brødet er Jesu legeme?

Hva betyr det at det gis for oss?

Vi har vanskelig for å gripe og forstå hele innholdet i de ordene Jesus sa den gang, ”dette er mitt legeme” og ”dette er mitt blod”. Brød og vin blir på underfullt vis til Jesu legeme og blod.

I brødet og vinen får vi del i Jesu legeme og blod, vi blir ett med ham.

I det ene brødet blir vi også ett med hverandre. Vi er et fellesskap i Jesus Kristus, i det vi deler brødet og vinen ved nattverdbordet.

Vårt Påskelam deler i dag sitt legeme og blod med oss.

Vårt Påskelam gir oss i dag beskyttelse for Guds dom.

Vi smører ikke blodet på dørstolpene, men drikker det i vinens skikkelse, og blir ett med ham som er det nye Påskelammet og Sonofferlammet, som bærer bort verdens synd.

I dag feirer vi måltidet som Jesus innstiftet til minne om seg selv og til syndenes tilgivelse for oss.

Hva det brutte brødet viser

2011-04-03T20:58:00.000+02:00

Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» (Matt. 26,26).

Slik delte Jesus ut brødet i forbindelse med sitt siste måltid med disiplene, på skjærtorsdag, kvelden før han ble korsfestet. Da var de tolv disiplene til stede.

I dagens tekst er det en stor menneskemengde som møter Jesus.

Senere drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, som også kalles Tiberias-sjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg ned sammen med sine disipler. Påsken, jødenes høytid, var nær.

Da Jesus så opp og la merke til at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er en liten gutt her, som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Tallet på mennene var omkring fem tusen. Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.» De gjorde det, og de fylte tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.

Da folk så det tegnet som Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» Jesus forstod at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem opp i fjellet, han alene. (Joh. 6,1-15)

”Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha.” (v. 11)

Denne dagen gjorde Jesus det samme som han skulle gjøre senere sammen med disiplene i påska.

I dette åpenbarer Jesus hvem han er.

Det blir enda synligere i påska, da han knytter brødet sammen med sitt eget legeme. Det er underfullt og vanskelig for oss å gripe og forstå, på bakgrunn av vår kunnskap og erfaring. Underet i påskemåltidet er at Jesus deler ut brødet og vinen som sitt eget legeme og blod.

Her, ved Galilea-sjøens bredder, ber han takkebønnen og fem brød blir nok til 5000 menn, pluss kvinner og barn.

Underet ved Galilea-sjøen er lettere å se, men går like mye på tvers av vår kunnskap og erfaring. Underet er at det blir nok, ja ikke bare nok, det blir i overflod, tolv kurver med brød blir til overs!

Noen så og forsto hvem Jesus var, når han delte ut brødet. Handlingen avslører ham som Guds sønn, fordi dette ikke er noe som mennesker kan gjøre, bare Gud selv.

Vi hørte hvordan Gud ga israelittene manna i ørkenen, de trengte mat og var sultne, akkurat som menneskene denne dagen.

Vi hørte også hvordan dette blir forklart med at Gud ville vise at mennesket ikke lever av brød alene, ”men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.” (5. Mos. 8,3b).

Lenger ut i dagens fortelling sier Jesus at det er han som er ”livets brød”, og forklarer at mennesker ikke lever av bare brød.

Vi trenger noe mer, ja vi trenger hvert eneste ord som kommer fra Gud, vi trenger han som er livets brød – Jesus Kristus.

Dette viser Jesus for menneskene ved Galilea-sjøen og det vil han vise for oss i dag.

Jesus vil også vise oss at han er ett med oss. Det er en hemmelighetsfull sammenheng mellom det brødet som har tar mellom sine hender og ham selv: Dette er mitt legeme.

I brødet er et også en hemmelighetsfull sammenheng mellom ham selv og oss. I brødet gjør han oss til ett med hverandre og med seg selv. Brødet blir et bilde på vår enhet med ham og med hverandre.

Når vi tar i mot brød og vin i nattverden, gjør vi dette bildet synlig her og nå. I nattverdfellesskapet blir vi ett med hverandre og med Jesus Kristus.

Jesus har mer å vise oss i dag.

Til tross for at Jesus visste hva som skulle skje, hva han skulle gjøre denne dagen, så spør han Filip om hvor de skal kjøpe brød til alle disse menneskene. Filip peker raskt på at de ikke har nok penger. Dette visste Jesus, han prøver å få disiplene til å se menneskene slik han selv ser dem.

Jesus viser oss hverandre.

Det brutte brødet er ikke bare et måltidsfellesskap, det peker på et livsfellesskap.

Gutten med de fem brødene og de to fiskene velger å stille det han har til rådighet.

Det er ikke nok til å mette alle som har kommet, allikevel tar Jesus imot det som er utilstrekkelig og velsigner det og det blir til slutt tolv kurver igjen med rester.

Gutten ante at det han selv hadde ikke bare var hans eget. Når han så at det var så mange mennesker der, ville han dele med seg av det lille han hadde.

Jesus kunne velsigne det lille, slik at det ble nok, ja mer enn nok.

Slik kan Gud den dag i dag, velsigne det vi kommer med. Det vi syns ser lite og utilstrekkelig ut, kan gjennom Guds velsignelse bli til glede for mange.

Kristus, du ble et svar på vår bønn, et brød for vår sult.

Hjelp oss å være ditt svar til dem som mangler hva vi eier i overflod.

Hjelp oss å høre det rop som du har hørt,

forstå den nød som du har forstått,

tjene den menneskehet som du har tjent.

Åpenbar for oss ditt bords hemmelighet:

et eneste brød og en eneste menneskehet.

Hvem er du Herre?

2011-02-27T13:52:00.000+01:00

Det er Kristi Forklarelsesdag og tekstene handler om Guds og Jesu herlighet. Lesetekstene er fra 2. Mos. 34,27-35 og Joh. Åp. 1,9-18 og handler om Mose møte med Gud på Sinai-fjellet og Kristus som åpenbarer seg for Johannes på Patmos.

Prekenteksten er hentet fra Matteusevangeliet og her er det Peter, Jakob og Johannes som får bli med Jesus og får se hans herlighet:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» Og da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet, før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt. 17,1-9)

«Hvem er du, Herre?» (Apg. 9,5)

Paulus stiller spørsmålet på veien til Damaskus. Apostelens møte med ham som skulle bli hans Mester startet med et spørsmål: Hvem er du?

Slik har ofte kjennskapet mellom et menneske og Jesus startet. Jesus har svart gjennom ord og gjerninger mange ganger.

Et av de klareste ga han i den fortellingen vi nettopp hørte, på forklarelsens fjell.

Noe spørsmål ble aldri stilt, i hvert fall er det ikke tatt med i fortellingen. Her er det svaret som er det viktige og svaret gis igjen og igjen i fortellingen.

Først svarer Faderen: Han er min Sønn.

Det er andre gangen Faderen, Gud, gir dette svaret. Første gangen var når Jesus ble døpt i Jordanelven. Der lød stemmen fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.” (Matt. 3,17)

Gud bekjenner seg her til Jesus som sin sønn, og Jesus har også bekjent at han er Guds Sønn. Det er tydelig at de er ett i en guddommelig enhet. Når vi døpes blir vi tegnet med korsets tegn for å synliggjøre at vi tilhører Jesus Kristus. Gjennom dåpen og troen er vi ett med Sønnen, Jesus Kristus og dermed også ett med Gud. Vi hører sammen og korstegnet som ble tegnet over oss når vi ble døpt er tegnet på denne tilhørigheten.

Det som skjer på fjellet denne dagen berører oss alle. Den herligheten som kom til syne og blendet de tre disiplene, er et løfte for alle som Sønnen kaller sine brødre og søstere – altså for alle kristne. Denne herligheten blir synlig i et kort øyeblikk bare, men den finnes der alltid.

Peter, Jakob og Johannes så Jesu herlighet – da visste de hvem han var.

Faderen, Gud, har gitt sitt svar: Han er min Sønn, min elskede. Gud gir svaret for at vi skal vite hvem Jesus er, at det er Gud som i Jesu lidelse og død forsoner verden med seg selv. Makten og herligheten, som er hans i evighet, lyser igjennom for et øyeblikk, der på fjellet, foran øynene på de tre disiplene. De så og de hørte og det ble klart for dem – Jesus er Guds Sønn.

Deretter svarer fedrene: Han er oppfyllelsen av løftene.

Moses og Elia er fedrene fra løftenes tid, de er de eneste fra den gamle pakt som har talt direkte med Gud.

For Moses skjedde det på Sinai, slik vi hørte i den første av dagens lesetekster. Når han kom ned fra fjellet strålte hans ansikt av Guds herlighet slik at han måtte skjule det. (2. Mos. 34,29)

På det samme fjellet, som også kalles Horeb, møtte Elia Gud i den stille susingen, (1. Kong. 19,12f).

Moses fikk loven og Elia talte Guds ord til menneskene, han talte profetord.

Mens Moses og Elia representerer den gamle pakt er Jesus den nye pakt. Her på forklarelsens fjell møtes den gamle og den nye pakt. I dette møtet bekrefter fedrene at løftet er oppfylt. Disiplene ser linjen i Guds handlinger, fra løftet til oppfyllelsen, fra loven til evangeliet.

Johannes skriver slik:

For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Joh. 1,17)

Her på fjellet blir dette synlig for de tre disiplene, Jakob, Johannes og Peter. Foran øynene deres synliggjøres sammenhengen mellom den gamle og den nye pakt, mellom det som Skriftene forteller om og det som de selv opplever.

Ved sitt nærvær bekrefter Moses at loven er oppfylt i Kristus.

Elias står der som en bekreftelse på at profetenes løfte er oppfylt.

Disse to skikkelsene, som vi kjenner fra fortellingene i det Gamle Testamentet, har talt med Gud i tidligere tider, og her på fjellet taler de på nytt med Gud.

De to er den gamle pakts svar på spørsmålet om hvem Jesus er.

Foran øynene på disiplene har loven og profetene talt til disiplene og gjennom sitt blotte nærvær har Moses og Elia stadfestet at Jesus er oppfyllelsen av loven og profetene.

Til sist svarer brødrene: Han er den Ende.

Jesus selv kaller Jakob, Johannes og Peter for sine brødre. Vi kan også kalle dem våre brødre, siden vi alle er søsken i troen, tegnet med det samme korstegnet ved dåpen, forent med hverandre i Jesus Kristus. Siden de også er våre brødre, er deres svar på hvem Jesus er viktig for oss.

De tre disiplene svarer med hele sitt liv, ikke bare gjennom hva de skriver, men også gjennom sin måte å leve og dø.

Vi kan sammenfatte deres svar slik:

Han er den eneste.

En gang mange trakk seg bort fra Jesus spurte Jesus de tolv disiplene om de også ville gå bort.

Peter svarte:

Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.

(Joh. 6,68-69)

Disiplene hadde forlatt alt på grunn av at de trodde at Jesus var Guds Sønn, han var den eneste for dem.

Det er egentlig akkurat det samme svaret som Faderen og fedrene har gitt. Når åpenbaringen er over er Jesus den eneste som står igjen. Han reiser disiplene opp og følger dem tilbake ned fra fjellet, inn i hverdagen. Det som skjedde var en bekreftelse som de aldri kunne glemme.

Når Peter talte for jødene på pinsedag, visste han hvem Jesus var – Guds egen sønn, lovens og profetienes oppfyllelse. Og når han talt foran rådet avsluttet han med bekjennelsen til Jesus alene:

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Apg. 4,12)

Disiplene så, hørte og trodde.

Du har hørt.

Tror du? – da skal du en dag se Jesus i hele hans herlighet.

5. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag

2011-02-06T20:41:00.000+01:00

Dagens prekentekst er en lignelse.

En lignelse er en fortelling som vi kan forstå, slik vi hører den. I tillegg finnes det en betydning som ligger bakenfor det som ved første gangs høring er innlysende.

Ha det i bakhodet når du leser teksten, og tenk litt over hva den faktisk kan handle om, i dypere mening.

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: 'Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?' 'Det har en fiende gjort,' svarte han. Tjenerne spurte ham: 'Vil du vi skal gå og luke det bort?' 'Nei,' svarte han, 'for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det; men hveten skal dere samle i låven min.'» (Matt. 13, 24 – 30)

Jesus vil i dag si oss noe om Himmelriket, altså om Guds rike. Han forteller oss litt om hvordan det er.

Jesus forklarer denne lignelsen litt senere, når han er alene med sine disipler, sine aller nærmeste.

Disiplene ber om en forklaring og da tyder Jesus lignelsen, ved å fortelle hva de ulike tingene i lignelsen står for:

Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. (Matt. 13,37-39)

Gjenfortalt skulle det da bli slik:

Himmelriket er slik:

I verden sådde Menneskesønnen det som hørte Guds rike til.

Mens alle sov, kom djevelen og sådde det som hørte den onde til, midt blant det som hørte Guds rike til.

Ved verdens ende vil englene komme og høste inn og de vil først ta hånd om det som hører den onde til og fjerne det. Deretter vil de samle sammen det som hører Guds rike til og gi det til Gud.

Jesus taler om mennesker på Guds åker, han taler om deg og meg, om oss alle.

Han forteller at det er forferdelig vanskelig å skille mellom ugress og godt korn, så lenge det vokser, først når det er modent er det mulig å se forskjellen.

Jesus forteller oss at blant oss mennesker finnes både det gode, fra Gud og det onde, fra djevelen, og at dette er veldig vanskelig å skille mellom.

Det er ikke bare å se på oss og så si at du, du og du er av det gode korn, og du, du og du er av det onde ugresset. Rett og slett fordi det ikke kan ses på oss.

Dessuten er det jo faktisk slik at de aller fleste av oss mennesker har både godt og ondt i oss. Vi gjør både gode og onde ting. Vi er både snille og onde. Selv de vi elsker kan vi såre og gjøre ondt mot, rett og slett fordi at det er en valgmulighet, og vi må hele tiden ta valg – og noen ganger bommer vi.

Her i verden må vi leve med dette, slik viser seg Guds rike i verden. Vi kan se det gode korn og vi kan se ugresset, selv om det ikke er så enkelt å rense ut ugresset, dessverre.

Her i verden er Guds rike og djevelens rike blandet sammen og står i en stendig kamp.

Vår oppgave er da å holde fast på det gode, på det som hører Guds rike til og gi slipp på det onde. På den måten kan vi være med og gi Guds rike og det gode større og større plass i åkeren, i verden.

Vi har et ansvar for at det gode korn får gode vekstmuligheter.

I dag bæres barn til dåpen og de blir tatt inn i Guds rike, det gode korn blir sådd.

Dere foreldre og faddere har et ansvar for at dette gode korn skal få gode vekstmuligheter i årene framover. Gjennom å gi god næring videre vil dere gjøre det. God næring er en god blandning av kunnskap, bønn og levd liv. God næring kan dere gi selv og ved å ta imot den næring som menigheten ønsker å gi deres barn i årene som kommer. Ta imot de tilbudene som blir gitt til deres barn fra menigheten i årene framover.

God næring til alle oss mennesker er Guds eget ord, og det må vi høre og ta imot for å fremme veksten av det gode korn i oss.

Prekenhjelp

2011-02-01T15:28:00.001+01:00

Har oppdaget at linkene i forsiden til Prekenhjelp.net ikke virker slik de skal. Jeg vil prøve å få sett på det, og rettet det opp så fort som mulig. I mellomtiden er det mulig å bruke Google og søke på den søndagen man vil ha. Samtidig må jeg dessverre si at for førstkommende søndag, 5. søndag etter Kristi åpenbaringsdag har jeg ikke noen tekstgjennomgåelse.

Kristi Åpenbaringsdag

2011-01-02T21:23:00.000+01:00

Dagens prekentekst er hentet fra evangelisten Matteus og står i det 2. kapittel:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

Du Betlehem i Juda land

er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

For fra deg skal det komme en fyrste

som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

”Derfor bøyer jeg mine knær”, skrev Paulus i det vi hørte fra brevet til efeserne (Ef. 3,1). Han bøyde sine knær i tilbedelse for Herren, Jesus Kristus.

Gjeterne bøyde kne for barnet i krybben julenatt.

Vismennene bøyde kne for barnet i krybben når de endelig nådde målet etter sin lange vandring.

De bøyer kne i tilbedelse for ham som Gud har sendt til verden.

De bøyer kne i tilbedelse for ham som ble åpenbart julenatt.

Gjeterne var fattige jøder, som fikk høre budskapet av engler julenatt.

Paulus var en mektig jøde som skulle ta kristne til fange og føre dem til Jerusalem, da Jesus åpenbarte seg for ham i et syn.

De vise menn var hedninger, som reiste langt for å finne den nyfødte kongesønnen. De fulgte en stjerne som skulle vise dem veien.

Både jøder og hedninger, både høy og lav fikk invitasjonen til å se den åpenbarte.

Invitasjonen går i dag til oss, i dag er det vi som kalles til å se Guds Sønn – Jesus Kristus.

Hvem var han?

Hvem er han?

Han er i dag den samme som han var den gang, og derfor kan vi se mer av hvem han er ved å se på hvem vismennene og ikke minst deres gaver synliggjorde den dagen i stallen.

Vismennene var langt fra sine vante omgivelser, de var i fremmed land og de var i fremmed miljø. De kom fra Østen og de kom var gode kår til en stall i Betlehem.

De hadde med seg gull, røkelse og myrra til det lille nyfødte barnet.

Gaver som forteller noe viktig om hvem barnet er.

Gull ble brukt for å dekke alteret i tempelet i Jerusalem. Det aller fineste dekker det aller helligste.

Gull ble brukt til kongekroner. Bare av det aller fineste og gjeveste metallet kunne en konges hodepryd være laget.

Matteus starter sitt evangelium med Jesu ættetavle og den går tilbake til David, sønn av Isai, og videre helt til Abraham.

En kvist skal skyte fra Isais stubb,

et skudd renne opp fra hans røtter.

(Jes.11,1)

forutsier Jesaja.

Matteus vil vise at Jesus var av Davids ætt, kongeætten. Fra denne ætt ventet man en ny konge en dag.

Vismennene kommer og bøyer kne og har med seg kongegaven gull.

Jesus fikk aldri en kongekrone av gull – det nærmeste han kom var tornekransen på vei mot Golgata.

Jesus ble en gang senere i livet hyllet som en konge og det var på vei inn til Jerusalem den påsken da han gikk lidelsens vei til Golgata.

Jesus er kongen av Davids ætt, kvisten som skjøt opp av Isais rot, Kongen med stor K.

Røkelse brant på alteret i tempelet i Jerusalem. Hver dag skulle det være et røkelsesoffer for Herren, for Gud.

Matteus fortsetter sitt evangelium med å fortelle om Jesu fødsel og han forteller at barnet er unnfanget av Den Hellige Ånd. Josef får vite at hans barn er oppfyllelsen av profeten Jesajas ord om at en jomfru skal bli med barn og føde enn sønn, og gi ham navnet Immanuel – Gud med oss.

Røkelsesofferet er til Guds velbehag og skal også minne om Guds nærvær.

Vismennene kommer og bøyer kne og har med seg røkelse, som tegn på barnets guddommelighet.

Guds egen Sønn, hans enbårne, som han har behag i, er kommet til verden.

Gud selv har tatt bolig i vår verden.

Jesus er Guds Sønn, Sønn med stor S.

Deler av tempelet og prestene ble salvet med myrra.

Vismennene har det med seg til han som er vår Øversteprest, Jesus Kristus.

Hengende på korset blir Jesus tilbud vin blandet med myrra. En blanding som har en bedøvende virkning. Jesus ville ikke ta imot. Han møtte døden med all den smerte den ga.

Etter at Jesus er død forteller Johannes hvordan de tok ”Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i”. Salven var en blanding av myrra og aloë.

Myrra varsler Jesu død.

Barnet var kommet til verden for å dø.

Jesus er Frelseren, med stor F.

Visemennene så hvem barnet var –

Jødenes Konge

Guds Sønn

Vår Frelser

Vismennene falt ned på kne og tilba og hyllet barnet.

Hyrdene lovpriste Gud etter at de hadde møtt barnet.

Paulus så Herren Jesus Kristus i et syn og falt på kne og tilba.

I dag er det vi som får lov til å hylle barnet i krybben, Jødenes Konge, Guds Sønn, Vår Frelser.

Problemer på Prekenhjelp.net

2011-01-01T10:41:00.002+01:00

Da er alt i orden igjen og det er trygt å gå inn på Prekenhjelp. Link i sidebaren.

Det er oppdaget noen skadelige elementer på Prekenhjelp. Jeg har nå slettet og lagt ut alt på nytt og håper på at Google fjerner advarselen i løpet av en dag eller to.

Hvis noen er på jakt etter tekstgjennomgangen for Kristi Åpenbaringsdag eller 1. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag, send meg en e-post så ordner vi det. E-postadressen finner du under Kontakt i profilen min.

Sendt slik han er sendt...

2010-12-26T08:52:00.000+01:00

Dagens prekentekst kan virke langt fra gårsdagens, samtidig er de tett knyttet sammen. I dag sender Guds sanne lys sine disipler ut i verden og han forteller dem om de vanskelige kår som vil følge.

Vi leser fra Matt. 10, 17 – 22:

Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

”Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.” (Joh. 1,9)

Slik lød det i kirkene i går.
Gud selv kom til verden, Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe.
Utsendt fra Gud startet Jesus sitt liv i verden. Et liv som allerede fra første dag var preget av at verden ikke kjente ham og at hans egne ikke tok imot ham. Som flyktning startet han sitt liv og som en forbryter avsluttet han det på korset.

Dette har ikke hindret budskapet om det sanne lys til å nå ut til mennesker i hele verden.

Jesus var sendt til verden av Gud og i går feiret vi at han kom til verden. I dag handler det om at han, Jesus, sender oss:
”Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” (Joh. 20,21b)

Det er den oppstandne Jesus som sier dette og sender sine disipler videre ut i verden med budskapet om sannheten. Han vet hva som venter dem og han har forberedt dem, slik vi hørte i prekenteksten. Allikevel går de.

Sendt slik som han er sendt
- for å være lydige mot sannheten

Sønnen, det sanne lys, var sendt for å vinte om sannheten:
”For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst” (Joh. 18,37b)

Lydigheten førte Jesus til Pilatus og til korset. Lydigheten ble lidelsens vei for Guds Sønn.
Der så det ut som om løgnen og halvsannheten hadde seiret.

Nå er vi sendt, for å være lydige til sannheten og vitne mot løgn og halvsannhet. Derfor er vi nødt til å stå opp for sannheten, slik som vitner har gjort til alle tider og alle steder. Hvis det er nødvendig må vi stå imot folkeviljen og medienes røst.
Vi kjenner den i dag.
De siste ukene har kristne i Irak blitt nærmest henrettet, mens de har vært samlet til gudstjeneste.
De siste ukene har mediene her i landet hatt flere saker om motstand mot skolegudstjenester. Mange rektorer og lærer skremmes til å avlyse skolegudstjenester. I Ski endte skolens avlysning av skolegudstjenesten med at foreldrene tok saken i egne hender og fulgte sine barn til gudstjeneste i adventstiden.

Sendt slik som han er sendt
- for å lide for sannheten

Jesus sier igjen og igjen at lidelsen hører til sendelsen.
Troen har til alle tider hatt martyrer og har det enda.
I Irak er kristne ikke trygge og vet at det når som helst kan komme et nytt angrep mot dem.
I Pakistan sitter Asia Bibi fengslet og dødsdømt for blasfemi, på grunn av sin kristne tro.
I Pakistan ble en kristen familie drept i høst.
I Egypt ble en kristen drept og flere skadd, da de protesterte mot at byggingen av en kirke ble stoppet av myndighetene.

Rundt om i verden møter kristne som holder fast ved troen på det sanne lys motstand og lidelse, på tross av dette holder de fast ved sannheten.
Hvordan holder de ut?
Hva er det som får mennesker til å holde fast ved troen på Jesus Kristus også når de møter lidelser på grunn av sin tro?
Gud er med, han sender oss ikke bare ut, men han er med, han sier: Jeg er med, mitt navn er Immanuel.

Immanuel betyr Gud med oss.

Kristne som lider for sin tro vet at de deler lidelsen med Jesus Kristus og han er med dem. De vet at hatet gjelder ham, at de tar imot de slag man ikke lenger kan nå ham med. De vet at når de lider, så lider hele Kristi kropp med dem.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i andre deler av verden lider på grunn av sin tro.
Det gjør noe med oss når vi møter nyhetsoppslag om at kristne i Norge ikke får utøve sin tro slik de ønsker. Det er faktisk det det handler om når det kristne budskapet fjernes fra jula, og skole etter skole slutter å ha skolegudstjeneste før jul.

Vi lever i en verden som står Guds Ånd imot, og da er lidelsen uunngåelig for de som vitner om sannheten. Egentlig burde det ringe en klokke hvis vi ikke merket noen motstand. Allerede den nyfødte Gud Sønn måtte flykte. Johannes taler om at hans egne ikke tok imot ham. Motstanden har vært der, helt fra julenatt.

Sendt slik som han er sendt
- for å føre til sannheten

Martyrium betyr vitnesbyrd.
Martyren er et vitne, det er hva ordet faktisk betyr.
Martyrenes lydighet og lidelse har ført mange mennesker til sannheten. For den som søker og spør er det viktigere hva Kristi vitner gjør og lider enn hva de sier. Handlingene våre taler sterkere enn våre ord. Det gjelder i alt, også det lille, ikke bare de store lidelser, men også i vårt daglige liv taler våre handlinger sterkere enn våre ord.

Martyrenes blod er kirkens beste såkorn, sa Tertullian.
Jeg kan ikke ta bort det vitnesbyrd som en biskops avrettelse er, sa Cyprianus, når han ble tilbudt å flykte.

Cyprianus handling talte sterkere enn alt han tidligere hadde sagt. Folk undret seg over hva som gjorde at han kunne velge lidelse og død, framfor å flykte. Hvor kommer den kraften fra, som bærer kristne igjennom lidelse og død?

”jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matt. 28,20)
Immanuel – Gud med oss – sier dette som det siste før han blir tatt opp til himmelen for å sitte ved Guds høyre hånd.

Der har kristne til alle tider funnet kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som sin Frelser.
Der kan vi finne kraft og styrke til å stå ved troen på Jesus Kristus som vår Frelser, i dag og i morgen.

Vi er sendt, slik som Jesus ble sendt til verden, for å være lydige mot sannheten, for å lide for sannheten og for å føre mennesker til sannheten.

Lyset kom til jord

2010-12-25T17:01:00.000+01:00

Et lidet Barn saa lystelig

er født for os paa Jorden

udaf en Jomfru yndelig,

og er vor Frelser vorden.

Var han ei født i Manddom reen,

vi gik fortabte, hver og en.

Paa ham alt Haab vi grunde!

Vi takke dig, o Jesu Krist,

at Menneske du vorden est:

O, fri os fra det Onde!

(S97 5)

Juledag er høytidsdag og feiring av at Gud ble menneske. Prekenteksten er hentet fra Joh. 1,1-14:

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.

          Det som ble til
    i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.

    Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.

Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.

De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.

Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.

”Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.” (1. Mos. 1,3-4)

Det var slik det starta, Gud skapte lyset på den første dag, og han så at det var godt.

Allerede fra starten av, fra tidenes begynnelse har lyset vært viktig. Lyset var ønsket av Gud og lyset var godt.

Gud skilte så lyset fra mørket.

Lyset blir livets tegn og kilde og på dette grunnlaget fortsetter skapelsen og hele skaperverkets videre liv.

Johannes tar tak i dette. Lyset og livet blir to hovedord i hans juleevangelium.

Han starter helt tilbake i skapelsen og skapelsens lys og trekker så linjen helt fram til frelsens lys og Jesus Kristus.

Skapelsens lys gir skapelsens liv

Helt fra begynnelsen har det vært slik. Sollyset ikke bare viktig, det er helt avgjørende for at markens grøder skal vokse. Sollyset er kilden til veksten og livet. Slik har Gud helt fra skapelsen av opprettholdt sitt skaperverk, skilt lyset fra mørket, latt årstidene veksle og skaperverkets liv gå videre.

Lyset er livets kilde.

Mørket er hvilens.

Dag og natt, sommer og vinter gir skaperverket vekst og hvile.

Midt oppi dette lever vi.

Gjennom årets skiftninger kan vi ane og se Guds godhet og visdom.

Ordningen, skaperverkets syklus er god for oss og for naturen. Vi lever med denne rytmen og vi trenger den for å kunne opprettholde vår eksistens, for å kunne ha et liv i balanse mellom hvile og arbeid.

Mellom lyset og mørket ble det en strid og også denne striden lever vi midt i. Mørket ble ikke bare et sted hvile og rekreasjon, men også symbol for alt som står Guds vilje imot, mørkets gjerninger.

Når lyset i oss mennesker ble til mørke da fant Gud ut at noe måtte gjøres. Noe må skje, menneskenes mørke må forandres til lys igjen. Profetene i det gamle testamente taler om det, slik som Jesaja her:

”Det folk som vandrer i mørket,

får se et stort lys;

over dem som bor i skyggelandet,

stråler lyset fram.”

(Jes. 9,2)

Gud skapte noe nytt.

Gud sendte sin Sønn, han som er lyset, rettferdighetens sol.

Frelsens lys er den nye skapelsens liv

Gud sa og det ble.

Med sitt ord, skapte Gud.

Med maktens og livets ord.

Makten, livet, lyset, kjærligheten, herligheten, alt det som hører Gud til, kaller Gud til jordisk eksistens i det Ordet blir menneske. Det er julens ufattelige gave og store mysterium – inkarnasjonen – Gud ble menneske.

Gud kom altså selv til den skapelse som var gått bort fra lyset og varmen til mørket og kulden.

Julenatt fikk lyset form,

livet fikk kropp,

kjærligheten fikk hud og nerver

for å lide i kjærlighet.

Slik fikk jorden lys og liv.

Slik strålte lyset fram for det folk som vandret i mørke.

Slik stråler lyset fram for oss i dag.

Guds herlighets lys stråler over jord, vi kan få et glimt av det midt i mørke og kulde.

Gjeterne så det julenatt.

Vismennene så det når de kom til stallen.

Simeon så det i templet.

Guds herlighet strålte ut av det lille nyfødte barnet.

Midt i mørket lyser frelsens lys.

Midt i den gamle skapelsen finnes den nye.

Midt i den død, som er syndens lønn, finnes det liv, som er menneskenes lys, for

Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss.

Til frelsens lyse liv fødes et menneske på nytt.

Frelsens lys er kommet til verden, er blitt født inn i våre kår.

En ny skapelse og en ny fødsel har skjedd. De er to sider av samme sak.

Denne nye skapelse og nye fødsel fører med seg en ny skapelse og en ny fødsel også for deg og meg, for oss mennesker.

Den som ser Guds herlighet og tar imot det sanne lyset, får en ny fødsel, et nytt liv og settes slik inn i den nye skapelsen, blir delaktig i den.

Det som er i Kristus er en ny skapelse, det gamle er over.

Johannes beskriver den nye fødsel, da han lærer oss hvordan vi får retten til å bli Guds barn. De som tar imot lyset, fødes på nytt av Gud selv, ikke av blod eller av kroppens eller noen manns vilje, men av Gud.

Ja, slik var det Jesus ble født, av Gud!

Den nye fødsel er en fødsel av Gud, også for oss, vi deler den med Jesus i det liv som kommer fra Gud og går til Gud.

Vår gamle fødsel, av våre foreldres vilje, har sin tilmålte tid. Den nye fødsel hører evigheten til. Den er underfull.

I denne natt skjedde det ufattelige – Gud ble menneske.

Det er julens evangelium om den nye skapelsen og den nye fødselen. Retten til å være Guds barn får vi når vi tar imot det sanne lys.

Frykt ikke!

2010-12-24T16:08:00.000+01:00

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem:

«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
        «Ære være Gud i det høyeste,
        og fred på jorden
        blant mennesker som Gud har glede i!»

(Luk. 2, 1 – 14)

”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”

Når engelen viste seg for gjeterne ble de redde og det var ikke rart.

De kan blitt redde på grunn av det uventede, det overraskende. At det plutselig sto en engel foran dem.

De kan også ha blitt redde av at de så ”Herrens herlighet”, som lyste om dem. Gjeterne kunne se det som kalles for ”Herrens herlighet”. Det er en herlighet som kan sees som et skarpt lysskinn. Herrens herlighet lyste om gjeterne og engelen, står det.

Også ble de redde fordi Gud var nær. Engelen var Guds budbringer og Guds herlighet ble synliggjort gjennom denne engelen, rett foran øynene på gjeterne.

Gjeterne var fattige mennesker som ble sett ned på av de fleste. Mange mente også at de var upålitelige. Gjeterjobben gjorde at de tilbrakte mye tid ute, også om natten, for å passe på dyra. Det var nok lenge siden de hadde fått seg en skikkelig vask og lukten av røyk fra leirbålet satt godt i klærne deres.

De lurte nok selv på hvorfor Gud nå viste seg for akkurat dem denne natten og jeg tror faktisk at de ble redde først og fremst fordi de så Guds herlighet og opplevde at Gud var nær dem.

Men

Frykt ikke!

sa engelen til dem.

Engelen så nok at gjeterne ble redde og sa da at de ikke trengte å være redde.

De har ingen grunn til å være redde, tvert imot – de har grunn til å bli gla’.

Engelen vil fortelle om

En stor glede!

til gjeterne den gang og til oss nå.

I dag går igjen budskapet om denne store gleden rundt om vår jord.

Det er en glede som ikke er avhengige av hvem vi er.

Om vi er gjeter eller konge, fattig eller rik, gammel eller ung.

Det er en glede som kommer til oss.

Det er en glede som vi kan ta til oss og ta del i.

Det er en glede som er kommer fra Gud og engelen forteller at denne gleden er at

Det er født dere en Frelser!

En redningsmann.

En befrier.

Et barn er født, et lite guttebarn er født.

Han er Guds store glede til oss, fordi dette lille barnet er vår Frelser.

Barnet som er født skal bli vår Frelser, vår Redningsmann, derfor har vi mennesker ingen grunn for å frykte Guds herlighet og nærhet lenger.

Gud har selv ordnet opp, nettopp gjennom å sende denne lille gutten, sin Sønn, Jesus Kristus til verden som vår Frelser, ved å dø på korset og stå opp igjen fullførte han oppgaven.

Det finnes en mulighet for oss alle, derfor trenger vi ikke å frykte og derfor kan vi alle glede oss – Gud har gjort opp for vår skyld og straff og åpnet himmelen for oss.

På julenatt åpnet han himmelen og kom ned hit til verden. Hans herlighet, ja Gud selv, ble synlig denne natten. Gjeterne så den når engelen kom til dem og de så den igjen når de fant barnet i krybben.

Gaven er gitt oss fra Gud.

Gaven er en Frelser, en redningsmann, en forsoner.

Gaven betyr at vi får en evig glede, når vi tar imot den.

Vil du ta imot gaven/Jesus?

Den er gitt til deg og meg – til hele folket, sa engelen.

Den inneholder en åpning til himmelen for deg.

Tar du den imot, får du en evig glede.

Ønsker deg en velsignet julehøytid!

Det sanne lys

2010-12-23T07:40:00.000+01:00

Vi er opptatt av lys og ikke minst mørke i disse dager, som er årets mørkeste dager. For to døgn siden opplevde vi en måneformørkelse som gjorde morgentimene mørker enn vanlig og i går var årets mørkeste dag. Nå blir det lysere!
Vi ser og forstår at lys er viktig. De fleste av oss reagerer mer eller mindre negativt på å reise til og fra jobben i mørke.
Lyset er i Bibelen symbol for liv og varme og hos evangelisten Johannes brukes uttrykket mye. Johannes bruker det om Jesus Kristus, som verdens lys. Begrepet sprenger våre rammer og lyset blir symbol for også det evige liv hos Gud, for det er dit Jesus vil ha oss med.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. (Joh. 1,9-12)

Alle som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.

Så enkelt og så vanskelig er evangeliet - det handler om å ta imot.
I dag er oppfordringen til oss å ta imot han som er det sanne lys.

Oppfyllelse av profetien

2010-12-22T07:32:00.000+01:00

Matteus har også sitt juleevangelium, sin fortelling om hvordan Jesus ble unnfanget og født. Han tar det fra Josefs synsvinkel, og vi møter en rettskaffen og lydhør mann som lytter til og stoler på Gud.
Josef tok hånd om Maria og ga gutten navnet Jesus, slik som Guds engel ba ham gjøre.

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,

og de skal gi ham navnet Immanuel

– det betyr: Gud med oss.

Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin trolovede hjem til seg. Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han gav ham navnet Jesus.(Matt. 1,18-25)

Hele den vide jord

2010-12-21T07:27:00.001+01:00

En budbringer kommer med budskap om fred og forkynner frelse i dagens tekst fra Jesaja. Budbringeren har hast, han løper for å komme fram til mottakerne. Budskapet hans er viktig, han bærer godt budskap - evangelium.
Frelse er et ord som kommer igjen og igjen i tekstene i adventstid og juletid.
Frelse - redning
Frelseren - redningsmannen
Det lukter påske av ordene, for det er først på korset at Jesu frelsesoppdrag blir oppfylt. "Det er fullbrakt" sier han og ånder ut. Siden har fortellingene om ham gått jorden rundt.
Budbærere har båret med seg det gode budskap ut over hele verden.

Hvor fagert det er

når den som bringer gledesbud,

kommer løpende over fjell,

melder fred og bærer godt budskap,

forkynner frelse og sier til Sion:

«Din Gud er konge!»

Hør, dine vaktmenn roper høyt,

de jubler alle sammen.

Like for sine øyne ser de

at Herren vender tilbake til Sion.

Bryt ut i samstemmig jubel,

Jerusalems ruiner!

For Herren trøster sitt folk

og løser ut Jerusalem.

Herren viser sin hellige arm

for alle folkeslags øyne.

Hele den vide jord får se

frelsen fra vår Gud.

(Jes. 52,7-10)

Julens budskap om frelserens fødsel er tett knyttet opp til påskens hendelser, ca 30 år senere, og budskapet som siden pinsedag samme år har gått verden rundt.
Frelserens fødsel er avhengig av hans villighet til å lide og dø for oss, hans død og oppstandelse er nødvendige for hans frelsesgjerning for oss.
Gleden er knyttet til det som det lille barnet i krybben skal gjøre i framtiden.
Gleden skal forkynnes for alle mennesker på jord.

Denne frelse

2010-12-20T07:47:00.000+01:00

Frelsen - redningen - talte profetene i GT om, de talte ord fra Gud om det som en dag skulle skje. Vi vet hva som skjedde - Jesus kom til verden, Frelseren - redningsmannen. Det var begynnelsen på noe nytt, Gud ble menneske, for vår skyld. Jesus døde på korset og stod opp igjen, for vår skyld, slik ble vår gjeld betalt, vår skyld gjort opp for.
Siden har mennesker ventet på at Jesus Kristus skal komme igjen og på nytt åpenbare seg. Selv om vi ikke vet når dette skjer blir vi flere steder i NT oppfordret til være beredt og vente på dette. Peter sier det slik:

Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbart for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i.

Spenn derfor beltet fast om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1. Pet. 1,10-13)

Han oppfordrer oss til å sette vårt håp til den nåde vi skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg, når han kommer igjen.

Advent er en tid som minner oss også om at Jesus en dag skal komme igjen. Som kristne er vi kalt til å leve hver dag som om det er dagen da Jesus kommer igjen. Vi er kalt til å være beredt, til å være våkne, ikke bare nå i adventstiden, men hver dag hele året.

Vi kjenner ikke dagen da Jesus skal komme igjen, men vi vet at det skal skje, for det vitner Bibelen om.
Vær beredt!

Døperen vitnesbyrd

2010-12-19T10:42:00.000+01:00

Vi har kommet til 4. søndag i advent og glede er et viktig stikkord denne søndagen. I dag kan vi glede oss fordi Herren er nær. Dette er en glede som kommer til oss og som derfor er uavhengig av hvordan vi har det. Vi kan ta imot denne glede og la den fylle oss.

Prekenteksten er hentet fra Johannesevangeliet, kap. 1, vers 19-27, og handler om Døperen Johannes og hvem han er:

Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.» «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han. «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.» Noen av de utsendte var fariseere, og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?» Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»

Døperen vitner om han som skal komme og han forteller de som er kommet for å spørre hvem han er, at de ikke kjenner han som kommer etter. Det fører oss over til et viktig spørsmål for oss - Kjenner vi Messias? Kjenner vi Jesus Kristus?

I dag tenner vi det fjerde lys i adventskransen og er vi nå klare for han som skal komme? Kjenner vi ham når han kommer?

Nå tenner vi det fjerde lys,

og natten blir til dag.

Nå venter vi på Frelseren

for alle folkeslag.

Lyset

2010-12-18T09:36:00.000+01:00

Lys er viktig for oss. Vi merker det godt i disse dager, som er de mørkeste på hele året. Store deler av døgnet er det mørkt. Mange av oss blir slitne av det og dagene oppleves veldig korte. For å kompensere tenner vi gjerne mye lys inne. Det er stjerner og adventslysestaker i vinduene og stearinlysene kommer fram og tennes i store mengder.
I morgen tenner vi det fjerde og siste lyset i adventskransen. Lysene som minner oss om han som skal komme og som kom en gang, han som er Det sanne lys, Jesus Kristus.

Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

(Joh. 1,9)

Når vi lar han komme inn i våre liv ser og kjenner vi lyset også når det er vinter og mørketid. Jesus Kristus vil være lyset i ditt liv og vil lyse for deg i dag og hver dag, hele året.

I sitt hjerte

2010-12-17T07:48:00.000+01:00

Det er en setning i slutten av Juleevangeliet som jeg stadig kommer tilbake til. Ikke fordi den forteller om barnet og hvem han er, men fordi den forteller om noe som også vi kan gjøre.

Det er Jesu mor, Maria, det står om i v. 19 i Luk. 2. Hun har reist fra Nasaret til Betlehem høygravid, sammen med sin trolovede, Josef. De var nødt til å foreta reisen og mange andre var på denne tid på reisefot, for å komme til sitt hjemsted og skrives inn i manntallet der. Maria har nettopp født sin førstefødte sønn og lagt ham i en krybbe i stallen der de har funnet husly. Underlige ting skjer denne natten og de har hatt besøk av noen gjetere som har fortalt om sin opplevelse ute på marken, der engelen kom og talte til dem om barnet som var født i Betlehem, barnet som var Kristus, Herren.

Etter dette står det en setning om Maria:

Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.

Maria forsto nok ikke alt som skjedde denne natten heller, på samme måte som hun tidligere hadde undret seg over hvordan hun kunne bli gravid i det hele tatt. Alt var underfullt, men hun gjemmer på det, tar vare på det og grunner på det.

Maria er et godt forbilde for oss. Vi kan i dag gjemme på fortellingene om hvordan Gud ble menneske og grunne på det. Vi forstår ikke alt, vi kan spørre både hvorfor og hvordan, men la oss uansett gjemme på det, ta vare på det i vårt hjerte og tenke på det.

Tenk Gud ble menneske for din og min skyld!
Ta det inn i ditt hjerte og tenk på det.

Mot Betlehem

2010-12-16T17:43:00.001+01:00

I disse dager vandrer mange små her i landet til kirkene. Hver dag fylles kirker rundt om i Norge med forventningsfulle barn og voksne i førjulstiden. For en kort stund rettes fokus mot Betlehem og det som skjedde der for to tusen år siden. For en kort stund rettes alles blikk på barnet i krybben, på Gud som kom til verden.

Kirkene fylles også av mennesker som kommer dit for å gå på konsert i adventstiden. Rundt om i landet fylles kirkene kveld etter kveld av mennesker som er på jakt etter julestemning. For en kort stund retter de blikket til Betlehem og barnet i krybben, mens budskapet fyller kirken i ord og toner.

Mange steder kan det se ut som et uoverskuelig pilgrimstog når mennesker i alle aldre vandrer mot kirkene og fyller dem.
Det kan minne om det Jonas Dahl skriver i salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok:

Nå vandrer fra hver en verdens krok

i ånden frem, i ånden frem

et uoverskuelig pilgrimstog

mot Betlehem, mot Betlehem

Se barna går foran glad i flokk

så kvinner og menn, så kvinner og menn

Selv skjelvende gamle tar sin stokk

til krybben hen, til krybben hen

For alle har samme hjertetrang

til julens fred, til julens fred

Guds kirke i Norge ved våg og vang

følg med, følg med, følg med, følg med

Og finner du ham i krybbens hø

som hyrder så, som hyrder så

da eier du nok til freidig å dø

og leve på, og leve på.