Prekenblogg

Leseteksten fra det Gamle testamentet er 1. Mos. 3,8-15 , og handler om hva som skjedde i Edens hage etter at Adam og Eva hadde spist den forbudte frukt. Her møter vi to mennesker som reagerer så naturlig som bare det. De har gjort noe de vet er galt og de reagerer ut fra det. De gjemmer seg for Gud, han som har satt opp regelen og fortalt dem hvilke rammer som gjelder. Når Gud så finner dem og begynner å prate med dem, så begynner de skylde på andre, Adam skylder på Eva og Eva skylder på slangen. Søndagens lesetekst slutter med straffen som slangen får, men både Eva og Adam får også sin straff denne dagen, og det ender med at de må forlate Edens hage. Selv en konfirmant innrømmer at slik er vi. Vi mennesker gjør gale ting ved å bryte regler som er satt opp, regler som er ment å være gode for oss, og deretter skylder vi på andre, så sant vi har en mulighet. Det er bare rett og rimelig at vi må ta vår straff i etterkant. Vi synder og Gud straffer. Slik kunne historien om Gud og

Vi har kommet til 2. søndag i fastetiden, og evangelieteksten til søndag er Luk. 7,36-50 , om kvinnen som fikk syndene tilgitt. Jesus er på besøk hos fariseeren Simon og det dukker opp en kvinne som først vasket bena hans med tårene sine og deretter smurte dem med en salve. Kvinnen var en syndefull kvinne og fariseeren Simon gjør seg sine tanker om det som skjer. Jesus tar til orde og forteller en lignelse om to menn som hadde gjeld, den ene skyldte fem hundre denarer og den andre skyldt femti. Begge fikk gjelden ettergitt. Jesus avslutter med spørsmålet: " Hvem av dem vil da holde mest av ham?" Svaret er opplagt, den som skyldte mest. Jesus overfører så dette på det som har skjedd i Simons hus, og peker på at han ikke ble tilbudt vann til å vaske sine føtter med når han kom, men at kvinnen har vasket dem med sine tårer og salvet dem. Jesus peker på at det er fordi at hun har fått sine synder tilgitt at hun nå viser denne omsorgen og kjærligheten overfor Jesus. Kvinnen har

Vi har kommet til Askeonsdag, fastens første dag. Her kommer noen betraktninger rundt kommende søndags evangelietekst. Kommende søndag er det Matt. 16,21-23, som er evangelieteksten. Vi kommer inn i fortellingen like etter Peters bekjennelse ved Cæsarea Filippi, der Jesus kaller Peter for klippen. Etter denne hendelsen fortelles det at Jesus begynte å tale om hva som ventet ham, lidelse og død. Dette klarte ikke Peter å høre på, så han tok Jesus til side og irettesatte ham. Den impulsive Peter har ikke forstått at det Jesus taler om skal skje, er nødvendig og en del av Guds plan for oss mennesker. Avsnittet slutter med at Jesus irettesetter Peter og avviser fristelsen til å gå en annen vei enn Guds vei. Jesu lidelse og død er nødvendig, det er en del av Gud frelsesplan. Peter viser en mangel på innsikt i det som er Guds, en mangel som vi alle mennesker har. Vi sliter med å se hva som er Guds plan. Fastetid er tid for å gå veien opp mot Jerusalem, for å gå mot lidelse og død. Den so

Vi er kommet til den siste søndagen i åpenbaringstiden. Blikket vendes nå framover mot det som skal komme, fastetiden. Det er fastelavnssøndag, navnet kommer av Fastelabend, festkveld. Tiden for den siste feiringen før fasten er inne og søndag, mandag og tirsdag er de siste dagene før fasten tar til på Askeonsdag, midt i neste uke. Tekstene peker framover. I evangeliteksten fra Joh. 12,20-33, taler Jesus om sin død, han er hvetekornet som faller i jorden og bærer frukt og gjennom ham skal Guds navn bli forherliget. Søndagens evangelietekst er den samme som tidligere, med tillegg av fire vers. Tidligere startet teksten med v. 24, nå får vi med forhistorien og teksten starter i v. 20. Noen grekere ønsker å møte Jesus og når Filip og Andreas kommer til ham og forteller det begynner Jesus å tale om at Menneskesønnen skal forherliges, om hvetekornet som dør i jorden, om å følge Jesus og om at Guds navn skal herliggjøres, så lyder stemmen fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og s

På søndag er det Kristi forklarerlselsdag, nest siste søndag i åpenbaringstiden. Dagen gir på en måte en oppsummering og avrundning av denne delen av kirkeåret. Her kommer åpenbaringstidens topp-punkt, Jesu herlighet blir åpenbart for Peter, Jakob og Johannes på et fjell, Mark. 9,2-13 . De får se et glimt av Jesu herlighet, som er så sterkt at de blir grepet av frykt og ikke vet hva de skal si. Peter taler over seg om å bygge tre hytter på fjellet. De hører også en stemme tale og si "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!". Gud taler fra himmelen og utpeker Jesus som sin sønn og oppfordrer dem til å høre på ham. I samtalen på vei ned fra fjellet blir Elia identifisert med Døperen Johannes.